Undertegnede rettet i en kommentar 5. oktober 2026 kritikk mot Klassekampens reportasje om ADHD 26. september. Vi står fortsatt fast ved den kritikken vi rettet.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
Debatt
7. oktober
Hvem splitter?
Ut fra Peter M. Johansens innlegg 12. oktober framstår det som at vi er enige både om beskrivelsen av Israels folkemorderiske hensikt, om legitimiteten til 7. oktober som et motangrep, og om den prinsipielle riktigheten av å demonstrere denne dagen. Likevel legger han skylda på oss i FOR for å ha skapt splittelse om demonstrasjon denne dagen. Det finnes det ikke grunnlag for. Innad i FOR har vi pasifister som mener bruk av vold er galt i enhver sammenheng, og da blir selvsagt også det palestinske motangrepet 7.
Marielle LeraandKunstig intelligens
Halvgjort er ikke velgjort, Lubna!
I 2023 ga regjeringen Nasjonalbiblioteket i oppdrag å undersøke om trening med beskyttet innhold ga bedre norske språkmodeller, og å foreslå modeller for betaling til dem som har skapt og utgitt innholdet, altså rettighetshaverne. Dette var den første avtalen av sitt slag i verden – en offentlig finansiert vederlagsavtale som muliggjør trening av åpne språkmodeller på opphavsrettsbeskyttet materiale og der rettighetshaverne blir kompensert. Rettighetshaverorganisasjoner fra hele verden har sagt «Look to Norway». Så langt alt vel. Så var det litteraturens tur. Bøkene tilfører noe annet enn aviser og journalistikk: lange sammenhengende tekster, komplekse resonnementer, fagkunnskap, litterære uttrykk, kulturhistorie, sjangermangfold og større språklig variasjon. Men statsbudsjettet 2027 vil det annerledes. Ikke en eneste krone er bevilget litteraturen. Det til tross for at kulturminister Lubna Jaffery i fjor, uttalte at regjeringen med dette prosjektet «øker tempoet i satsingen på språkmodeller og kunstig intelligens.
Hege Munch Gundersen, Trine Skei Grande og 4 andreØkonomi
Kjøpekraftbløffen
Da Stoltenberg i vår la fram revidert statsbudsjett uttalte han følgende: «Lønningene vokser mer enn prisene, slik at folk får økt kjøpekraft.» I alle debatter og intervjuer om nordmenns levekår, inkludert drivstoffavgiftene, gjentar Stoltenberg og Støre at nordmenn har fått økt kjøpekraft og at det er viktig å «holde orden i økonomien». Etter den siste renteøkningen er storbankenes sjeføkonomer unisone i sine uttalelser om at nordmenn tåler denne. De viser til at lønningene har steget mer enn prisene, målt som kjøpekraft gjennom KPI. Denne positive situasjonsbeskrivelsen av nordmenns reallønnsutvikling krasjer med den dyrtida som stadig flere nordmenn opplever på kroppen. Kartet stemmer ikke med terrenget. Hvordan kan det ha seg? Det enkle svaret er at renter og avdrag på huslån ikke er med i Statistisk sentralbyrå (SSB) sine beregninger av kjøpekraft og konsumprisindeks! SIFO (Statens institutt for forbruksforskning) opplyser at omtrent 50 prosent av nordmenn definerer seg sjøl som økonomisk utrygge. Cirka én million nordmenn makter ikke ei ekstra utgift på 20.000 uten å måtte ty til kredittkort.
Bjørn Willumsen,