Mette Nilsen har delt denne artikkelen med deg.

Mette Nilsen har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattForsvaret

Rødt stemte feil

Signalene fra USA de siste ukene har blottstilt de strategiske svakhetene ved forsvarsforliket. Den er en plan for norsk militærpolitikk – ikke bare forsvar av Norge. Det er stortingsproposisjon Prop. 87 S (2023–2024) «Forsvarsløftet – for Norges trygghet» som på 140 sider presenterer langtidsplanen. Denne ble enstemmig vedtatt av Stortinget 11. juni 2024.

Det er viktig å rette opp den misforståelsen at voteringen bare gjaldt den delen av langtidsplanen som omfattet Norges egen forsvarsevne. Når Stortinget uten merknader eller endringsforslag vedtar en proposisjon, så vedtas hele proposisjonen. Det er ikke noe som heter delbehandling. Selvsagt er det ikke sånn at de delene som strider mot Rødts politikk, er ubehandlet, eller at man liksom ikke har stemt for hele pakken. Stortinget styrer gjennom vedtak, ikke gjennom meningsytringer i salen.

Det var et strategisk feilgrep av Rødt å stemme for hele pakken. Men det er viktig at Rødts stortingspolitikere i ettertid har holdt meget gode innlegg mot Norges Nato-avhengighet og norske «utenlandsoperasjoner». Vi ser ingen grunn til å insinuere at Rødt i praksis ikke lenger er mot norsk Nato-medlemskap. Men stemmegivningen var feil, og fører dessverre til at Rødt i dag har mistet muligheten til å si: «Se! Vi hadde rett da vi tok dissens på det som står i langtidsplanen om at Norge kan basere seg på at USA og Nato vil stille opp. Det er en farlig illusjon!»

«Det var et strategisk feilgrep»

Det er en viktig positiv side ved langtidsplanen at den betyr kraftig styrking av Norges egenevne til å forsvare seg. Dette ivaretar store deler av denne formuleringen i Rødts arbeidsprogram: «Norge må slutte å krige mot andre land og heller bygge opp et troverdig, uavhengig og defensivt forsvar.» Men ordet «uavhengig» er på ingen måte ivaretatt.

Nå sprer panikken seg fordi langtidsplanen hviler på at «forsvarsevnen gjennom alliert og regionalt samarbeid og kollektiv avskrekkings- og forsvarsevne i rammen av Nato … Allianse­tilknytningen er avgjørende for forsvaret av Norge og norske sikkerhetsinteresser. Den allierte dimensjonen omfatter sikkerhetsgarantien, den kollektive tilnærmingen til avskrekking og forsvar i Nato, samt bilaterale, regionale og flernasjonale rammer for samarbeid, samvirke og forsterkning». (Komiteinnstillingen, side 4)

Forsvarsevnen bygger på illusjonen om at USA og Nato vil stille opp for oss. Og svært viktig: Norge inngår nå i USAs og Natos militærstrategi. Det formuleres for eksempel på side 48: «NATOs reaksjons- og forsterkningsstyrker og styrker fra nære allierte, samt norske styrkebidrag utenlands, er integrerte komponenter i forsvaret av Norge … Som en del av alliansesolidariteten må Norge videre kunne bidra substansielt til kollektiv avskrekking og forsvar også av andre allierte. Forsvaret må kunne delta i et bredt spekter av operasjoner utenlands, i en alliert ramme. I en spent situasjon eller væpnet konflikt, kan det være i norsk og alliert interesse at avgitte styrker fortsetter operasjoner utenfor Norge». Kina er viet stor oppmerksomhet i planen.

Det sprer usikkerhet om Rødts politikk når man nekter for å ha gjort en feil da man gjorde seg til en del av et enstemmig storting.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Kina

Pinleg taust om Maos brotsverk

Journalist Gustav Gillund rapporterer i Klassekampen 3. januar «Noen inntrykk fra et Kina på vippepunktet». Vi får ei god skildring av klirrande sjampanjeglas på nyttårsfesten til Huawei og av livet til menneske som får det akkurat til å gå rundt. Ingressen lovar møte med eit land som «hjemsøkes av minner fra en turbulent fortid», men Klassekampen fortel ingenting om dei grufulle brotsverka til Mao i denne fortida. Turbulens? Klassekampens journalist let til og med ein aldrande mann som var raudegardist under kulturrevolusjonen, få stivpynta historia si totalt utan motstand: «Om vi var fattige! Men vi var like, alle var helt like. Og vi hadde et oppdrag.» Vi får rett nok vita at mannen måtte sjå veslesøstera svelta i hel under den store svolten på 50-talet, men ikkje kva han sjølv gjorde under kulturrevolusjonen frå 1966 til 1976, ein av dei store katastrofane i det førre hundreåret.

Wisting-feltet

Gi oss løsninger, ikke enda flere problem­be­skri­velser

Det faller Rødts stortingsrepresentant Sofie Marhaug tungt for hjertet at Fellesforbundet kjemper for at Norges kanskje siste store, nye petroleumsfelt, Wisting i Barentshavet, skal bygges, og at det skal bygges av norske arbeidsfolk på norske verft. At Rødt er imot nye, store, lønnsomme industriprosjekter som kan sysselsette titusenvis av arbeidsfolk langs kysten er dessverre ikke noe nytt. Marhaug og Rødt vil ha full letestans og trekke tilbake allerede gitte konsesjoner. Samtidig sier de bastant nei til all ny kraftutbygging, ikke minst havvind. Allerede i dag eksporterer Norge havvindinstallasjoner for 60 milliarder i året til andre land. En storstilt satsing på havvind i Norge vil kunne fylle verkstedhallene på verftene i mange, mange år etter at petroleumsvirksomheten har begynt å dale. Og det vil gi husholdninger og næringsliv sårt tiltrengt kraft alle seriøse aktører unntatt Rødt ser at vi trenger i framtida. Marhaug skriver at hun tolker mitt innlegg som at Fellesforbundet tar Rødt på større alvor som industriparti enn SV og MDG. Men i spørsmålet om havvind og framtidas grønne industri er det snarere tvert imot.

Venezuela

Fem punkter om Venezuela

I et innlegg (7. januar) beskylder Peter Johansen meg for å ha «bli innhentet av virkeligheten». Det er interessant at Johansen bruker akkurat det uttrykket, all den tid han har vært en del av heiagjengen til Hugo Chávez og Nicolás Maduro. Johansen har støttet et politisk diktatur som har gjort Venezuela til en økonomisk og sosial kata­strofe, men jeg er sannelig ikke sikker på om Johansen føler seg «innhentet av virkeligheten». Det er i hvert fall lite som tyder på det i innlegget. La meg svare i fem punkter. Johansen forsøker å fremstille det som om det er amerikanske sanksjoner – og ikke Maduros politikk – som er årsaken til den sosiale katastrofen i landet, men FNs generalsekretær uttalte allerede i 2016 at det var en humanitær krise i Venezuela forårsaket av at grunnleggende behov, slik som mat, vann, medisiner og klær, ikke ble dekket. Johansen misliker Machados støtte til Trump. Til tross for at jeg har mine sterke reservasjoner mot Trump, har jeg stor forståelse for Machados valg; hun har vært jaktet på av et rabiat regime.