Mette Nilsen har delt denne artikkelen med deg.

Mette Nilsen har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattForsvaret

Rødt stemte feil

Signalene fra USA de siste ukene har blottstilt de strategiske svakhetene ved forsvarsforliket. Den er en plan for norsk militærpolitikk – ikke bare forsvar av Norge. Det er stortingsproposisjon Prop. 87 S (2023–2024) «Forsvarsløftet – for Norges trygghet» som på 140 sider presenterer langtidsplanen. Denne ble enstemmig vedtatt av Stortinget 11. juni 2024.

Det er viktig å rette opp den misforståelsen at voteringen bare gjaldt den delen av langtidsplanen som omfattet Norges egen forsvarsevne. Når Stortinget uten merknader eller endringsforslag vedtar en proposisjon, så vedtas hele proposisjonen. Det er ikke noe som heter delbehandling. Selvsagt er det ikke sånn at de delene som strider mot Rødts politikk, er ubehandlet, eller at man liksom ikke har stemt for hele pakken. Stortinget styrer gjennom vedtak, ikke gjennom meningsytringer i salen.

Det var et strategisk feilgrep av Rødt å stemme for hele pakken. Men det er viktig at Rødts stortingspolitikere i ettertid har holdt meget gode innlegg mot Norges Nato-avhengighet og norske «utenlandsoperasjoner». Vi ser ingen grunn til å insinuere at Rødt i praksis ikke lenger er mot norsk Nato-medlemskap. Men stemmegivningen var feil, og fører dessverre til at Rødt i dag har mistet muligheten til å si: «Se! Vi hadde rett da vi tok dissens på det som står i langtidsplanen om at Norge kan basere seg på at USA og Nato vil stille opp. Det er en farlig illusjon!»

«Det var et strategisk feilgrep»

Det er en viktig positiv side ved langtidsplanen at den betyr kraftig styrking av Norges egenevne til å forsvare seg. Dette ivaretar store deler av denne formuleringen i Rødts arbeidsprogram: «Norge må slutte å krige mot andre land og heller bygge opp et troverdig, uavhengig og defensivt forsvar.» Men ordet «uavhengig» er på ingen måte ivaretatt.

Nå sprer panikken seg fordi langtidsplanen hviler på at «forsvarsevnen gjennom alliert og regionalt samarbeid og kollektiv avskrekkings- og forsvarsevne i rammen av Nato … Allianse­tilknytningen er avgjørende for forsvaret av Norge og norske sikkerhetsinteresser. Den allierte dimensjonen omfatter sikkerhetsgarantien, den kollektive tilnærmingen til avskrekking og forsvar i Nato, samt bilaterale, regionale og flernasjonale rammer for samarbeid, samvirke og forsterkning». (Komiteinnstillingen, side 4)

Forsvarsevnen bygger på illusjonen om at USA og Nato vil stille opp for oss. Og svært viktig: Norge inngår nå i USAs og Natos militærstrategi. Det formuleres for eksempel på side 48: «NATOs reaksjons- og forsterkningsstyrker og styrker fra nære allierte, samt norske styrkebidrag utenlands, er integrerte komponenter i forsvaret av Norge … Som en del av alliansesolidariteten må Norge videre kunne bidra substansielt til kollektiv avskrekking og forsvar også av andre allierte. Forsvaret må kunne delta i et bredt spekter av operasjoner utenlands, i en alliert ramme. I en spent situasjon eller væpnet konflikt, kan det være i norsk og alliert interesse at avgitte styrker fortsetter operasjoner utenfor Norge». Kina er viet stor oppmerksomhet i planen.

Det sprer usikkerhet om Rødts politikk når man nekter for å ha gjort en feil da man gjorde seg til en del av et enstemmig storting.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Ukraina-krigen

En nødvendig replikk

Bjørgulv Braanen skriver fredag 4. september, i samband med at jeg runder 80 år, en artikkel som tar opp min betydning for sjøsettingen av Klassekampen-prosjektet. Jeg takker for de vennlige ord. Samtidig legger han på slutten til at min ellers lojale støtte til dagens avisprosjekt «røynet på etter Russlands invasjon av Ukraina, der han var sterkt uenig i avisas syn». Uenighet fins, men den handler ikke allment om avisas syn på den russiske invasjonen i 2022. At den russiske invasjonen er folkerettsstridig aggresjon er som Bjørgulv vet et standpunkt jeg deler. Derimot deler jeg ikke Klassekampen-redaktørenes klokkertro (fra og med 2023) på at en omfattende norsk og vestlig våpeneksport til Ukraina er veien til fred, og nødvendig for å få til en forhandlingsløsning.

Gloria steinem (1934–2026)

Ingen er fri før alle er fri – en takk til Gloria Steinem

I skuffen har jeg en hvit t-skjorte det har blitt vanskelig tyde trykket på. Den er brukt så mye at det store, firkantede bildet som dekker brystkassen er blitt utydelig og blast. Teksten er fortsatt synlig, men t-skjorten er blitt pensjonert og flyttet fra hverdagsbruk-skuffen, til pysj og hjemmebruk-skuffen. Nå hentes den frem igjen, i et forsøk på å hedre en av de virkelige store. Teksten på bildet er Feminist Fight Club. Bildet viser Gloria Steinem, Bella Abzug, Shirley Chisholm og Betty Friedan på en pressekonferanse i 1971. Fra jeg var ung, spirende og rasende feminist har Gloria Steinem vært et av mine store idoler.

Riksdagsvalg i sverige

Tidö 2.0 og salget av Sverige

Om du skal gjemme en bok, sett den blant andre bøker. Vil du gjemme en farlig idé, nevn den i forbifarta mens du prater om noe annet. Den svenske valgkampen har lett etter et tema. Noe valgkampen kan handle om. Men alle valg handler om hvilket Sverige vi vil ha. I den forstand er valget et verdivalg. I år er ordet Sverige synlig på valgplakaten.