Mette Nilsen har delt denne artikkelen med deg.

Mette Nilsen har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattForsvaret

Rødt stemte feil

Signalene fra USA de siste ukene har blottstilt de strategiske svakhetene ved forsvarsforliket. Den er en plan for norsk militærpolitikk – ikke bare forsvar av Norge. Det er stortingsproposisjon Prop. 87 S (2023–2024) «Forsvarsløftet – for Norges trygghet» som på 140 sider presenterer langtidsplanen. Denne ble enstemmig vedtatt av Stortinget 11. juni 2024.

Det er viktig å rette opp den misforståelsen at voteringen bare gjaldt den delen av langtidsplanen som omfattet Norges egen forsvarsevne. Når Stortinget uten merknader eller endringsforslag vedtar en proposisjon, så vedtas hele proposisjonen. Det er ikke noe som heter delbehandling. Selvsagt er det ikke sånn at de delene som strider mot Rødts politikk, er ubehandlet, eller at man liksom ikke har stemt for hele pakken. Stortinget styrer gjennom vedtak, ikke gjennom meningsytringer i salen.

Det var et strategisk feilgrep av Rødt å stemme for hele pakken. Men det er viktig at Rødts stortingspolitikere i ettertid har holdt meget gode innlegg mot Norges Nato-avhengighet og norske «utenlandsoperasjoner». Vi ser ingen grunn til å insinuere at Rødt i praksis ikke lenger er mot norsk Nato-medlemskap. Men stemmegivningen var feil, og fører dessverre til at Rødt i dag har mistet muligheten til å si: «Se! Vi hadde rett da vi tok dissens på det som står i langtidsplanen om at Norge kan basere seg på at USA og Nato vil stille opp. Det er en farlig illusjon!»

«Det var et strategisk feilgrep»

Det er en viktig positiv side ved langtidsplanen at den betyr kraftig styrking av Norges egenevne til å forsvare seg. Dette ivaretar store deler av denne formuleringen i Rødts arbeidsprogram: «Norge må slutte å krige mot andre land og heller bygge opp et troverdig, uavhengig og defensivt forsvar.» Men ordet «uavhengig» er på ingen måte ivaretatt.

Nå sprer panikken seg fordi langtidsplanen hviler på at «forsvarsevnen gjennom alliert og regionalt samarbeid og kollektiv avskrekkings- og forsvarsevne i rammen av Nato … Allianse­tilknytningen er avgjørende for forsvaret av Norge og norske sikkerhetsinteresser. Den allierte dimensjonen omfatter sikkerhetsgarantien, den kollektive tilnærmingen til avskrekking og forsvar i Nato, samt bilaterale, regionale og flernasjonale rammer for samarbeid, samvirke og forsterkning». (Komiteinnstillingen, side 4)

Forsvarsevnen bygger på illusjonen om at USA og Nato vil stille opp for oss. Og svært viktig: Norge inngår nå i USAs og Natos militærstrategi. Det formuleres for eksempel på side 48: «NATOs reaksjons- og forsterkningsstyrker og styrker fra nære allierte, samt norske styrkebidrag utenlands, er integrerte komponenter i forsvaret av Norge … Som en del av alliansesolidariteten må Norge videre kunne bidra substansielt til kollektiv avskrekking og forsvar også av andre allierte. Forsvaret må kunne delta i et bredt spekter av operasjoner utenlands, i en alliert ramme. I en spent situasjon eller væpnet konflikt, kan det være i norsk og alliert interesse at avgitte styrker fortsetter operasjoner utenfor Norge». Kina er viet stor oppmerksomhet i planen.

Det sprer usikkerhet om Rødts politikk når man nekter for å ha gjort en feil da man gjorde seg til en del av et enstemmig storting.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Tidsskrifter

Dødsen­gelen Wold

Fredag 12. juni flakser Bendik Wold som en dødsengel over Vinduet, Vagant og Samtiden. Han skriver under overskriften «total kortslutning» om at Vagant overtar Vinduet: «Gratulerer, Gyldendal. Dere drepte nettopp to tidsskrifter». Han argumenterer ikke. Han raljerer. Hans postulat er det beste i to tidsskrifttradisjoner ikke kan forenes og føres videre.

Språk

«Hender i omsorgen»

Hva betyr ordene vi bruker, i skrift og tale, for hva eller hvordan vi tenker? Hva er ordene uttrykk for? Det tenker jeg stadig mer på. Jeg har for eksempel lenge undret meg over at behovet for flere ansatte i helse- og omsorgstjenestene svært ofte refereres til som et behov for flere «hender». Det er ikke noe galt i å bruke metaforer, men hva i all verden er bra med ordet «hender» i denne sammenhengen? Hva slags syn på mennesker er dette uttrykk for? Ikke uventet snakket både Frp-politiker Kristian Eilertsen og programleder Anne Katrine Førli om «å skaffe nok hender» i debatten om ny helsepersonellplan i Dagsnytt 18, fredag 12. juni. Jeg sender en takk til Lill Sverresdatter Larsen, dyktig leder i Sykepleierforbundet, som responderte med at det ikke er «hender» vi trenger, men «kompetanse og kvalifisert personell». Om det hjelper på den omfattende bruken av ordet vet jeg ikke, men det er lov å håpe at vi forstår at folks hender overhodet ikke er nok.

Kjønn

Test­os­teron og kultur

Leif Osvold hevder i en replikk den 12. juni at unge menns aggresjoner og volds­tendenser i hovedsak skyldes testosteron. Påstanden kommer som en respons på Arne Johan Vetlesens diskusjon om endrede selvbilder og voldstendenser hos unge menn («Homo Politicus», 8. juni). Osvold mener at jenter og kvinner verken forstår eller liker at kjønnsforskjeller har biologiske årsaker, «for da mister de trumfkortet med ‘kultur’». Men hos mennesker er sammenhengen mellom testosteron og aggresjon nettopp påvirket av kultur. Hormonets biologiske effekt handler nemlig om å påvirke motivasjonen for å oppnå høyere status – og ikke om aggresjon. Som Robert Sapolsky viser i sin leseverdige bok «Behave», fører økt testosteron til mer samarbeid og sosial sjenerøsitet dersom det er dette som gir status.