Intervju

Kunstnerisk intelligens

Kunstig intelligens blir brukt til å lage mer av musikk som allerede finnes, men kan den bli brukt til å utforske det ukjente?

Jørgen Skjulstad (musiker, bl.a. under artistnavnet Center of the Universe)
Mann og maskin: Espen Sommer Eide bruker KI i forlengelse av seg selv, og seg selv i forlengelse av KI. Foto: Kjersti SolbakkenMann og maskin: Espen Sommer Eide bruker KI i forlengelse av seg selv, og seg selv i forlengelse av KI. Foto: Kjersti Solbakken

Bruk av kunstig intelligens til kunst og musikk ble fort et fagforeningsspørsmål – kunstnere og musikere frykter å få arbeidsvilkårene sine endret, og i verste fall bli erstattet av maskiner. Er det allerede i full gang? Teknologien er i hvert fall i flittig bruk i mye annen medieproduksjon, og til og med Sporveien har tydd til robotikk for markedsføringsformål. Det innebærer likevel visuelle fremstillinger – illustrasjoner. Hva skjer når KI brukes til å generere lyd: Blir det bare gamle sanger om igjen?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Musikkmagasinet

Essay

Hesteslepp

«Horses» av Patti Smith sprengde grenser i eins eige hovud, skriv Brit Bildøen. I morgon framfører Smith heile albumet i Oslo.

Album

Kong Clifton

Clifton Chenier var zydeco-kongen fra Louisiana som Mick Jagger beundret.

Kommentar

Hvor er jentene?

Forrige uke intervjuet Aftenposten musiker og komponist Kaja Gunnufsen i forbindelse med at kun en av fem utbetalinger fra Tono – som forvalter musikkrettigheter – gikk til kvinner. Gunnufsen mener en av grunnene til denne ubalansen er at kvinner er dårligere til å samarbeide i sine musikalske prosjekter enn menn – og dermed ikke «drar» hverandre frem på samme måte. Hun uttaler at hun «har alltid misunt mennene som møtes i studio for å leke og teste ut ting sammen. Brått har de laget en kjempegod låt eller startet et kult band». Men er det egentlig slik at det er manglende samarbeid og støtte kvinnelige låtskrivere imellom som er grunnen til skjevfordelingen? Jeg mener vi må grave dypere. Ordtaket «når krybben er tom, bites hestene» kan være et godt sted å starte. For hva om det finnes få kvinnelige låtskrivere fordi det er vanskeligere å nå igjennom og få en bit av publishing-kaka? Som igjen gjør at de må kjempe hardere enn gutta for å lykkes? Da kan jeg skjønne at det å dele kunnskap og plass kan bli vanskeligere, og at det oppfattes som at kvinner er dårligere på samarbeid. Så: Hvorfor får de en mindre kakebit? I analysen «Counting the Music Industry: The Gender Gap – A study of gender inequality in the UK Music Industry» av Vick Bain (2019) vises det til grunnleggende strukturelle forskjeller i støtteordninger, synlighet og ressurstildeling mellom kjønn i musikkbransjen i Storbritannia.