Intervju

Kunstnerisk intelligens

Kunstig intelligens blir brukt til å lage mer av musikk som allerede finnes, men kan den bli brukt til å utforske det ukjente?

Mann og maskin: Espen Sommer Eide bruker KI i forlengelse av seg selv, og seg selv i forlengelse av KI. Foto: Kjersti SolbakkenMann og maskin: Espen Sommer Eide bruker KI i forlengelse av seg selv, og seg selv i forlengelse av KI. Foto: Kjersti Solbakken

Bruk av kunstig intelligens til kunst og musikk ble fort et fagforeningsspørsmål – kunstnere og musikere frykter å få arbeidsvilkårene sine endret, og i verste fall bli erstattet av maskiner. Er det allerede i full gang? Teknologien er i hvert fall i flittig bruk i mye annen medieproduksjon, og til og med Sporveien har tydd til robotikk for markedsføringsformål. Det innebærer likevel visuelle fremstillinger – illustrasjoner. Hva skjer når KI brukes til å generere lyd: Blir det bare gamle sanger om igjen?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Festival

Byen uten tidevann

Ringrever og ungsauer spiller side om side i Egersund.

Boks

Spenstige symfonier

Bohuslav Martinůs særegne neo­­­klassisisme bør inn på standardrepertoaret.

Kommentar

De uavhengige

For første gang på fem år presenterte IFPI Norge denne måneden salgsstatistikk for den norske plateindustrien i perioden 2020–2025. I 2025 ble det i Norge omsatt innspilt musikk for 1,5 milliarder kroner, noe som er en oppgang 3,8 prosent fra 2024. Men det er ingen grunn til å sprette sjampanjen. Som det ble poengtert i forrige ukes Musikkmagasinet, fortsetter andelen norskeide innspillinger av totalmarkedet å krympe. Disse omsatte for 266 millioner kroner i 2025 – 17,8 prosent av totalen, og ned 7,7 prosent fra 2024. I perioden 2022–2025 har markedet for innspilt musikk vokst fra 1,27 til 1,5 milliarder, mens norskeide innspillinger som helhet ikke har tatt del i denne veksten. Det kan knappest betegnes som konjunktursvingninger – det er heller en strukturendring.