Intervju

Kunstnerisk intelligens

Kunstig intelligens blir brukt til å lage mer av musikk som allerede finnes, men kan den bli brukt til å utforske det ukjente?

Mann og maskin: Espen Sommer Eide bruker KI i forlengelse av seg selv, og seg selv i forlengelse av KI. Foto: Kjersti SolbakkenMann og maskin: Espen Sommer Eide bruker KI i forlengelse av seg selv, og seg selv i forlengelse av KI. Foto: Kjersti Solbakken

Bruk av kunstig intelligens til kunst og musikk ble fort et fagforeningsspørsmål – kunstnere og musikere frykter å få arbeidsvilkårene sine endret, og i verste fall bli erstattet av maskiner. Er det allerede i full gang? Teknologien er i hvert fall i flittig bruk i mye annen medieproduksjon, og til og med Sporveien har tydd til robotikk for markedsføringsformål. Det innebærer likevel visuelle fremstillinger – illustrasjoner. Hva skjer når KI brukes til å generere lyd: Blir det bare gamle sanger om igjen?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Kommentar

Røtter og føtter

I forrige uke spurte NRK om jeg kunne stille opp i en sak om det norske musikkåret 2026, for å si noe om hvilke sjangere og artister jeg trodde kom til å gå bra i dette ferske året. Å spå framtida er alltid umulig, og å spå framtida for en så fragmentert, forvirret og virvelvindkjapp bransje som musikkbransjen er ekstra umulig. Men jeg sa ja, bablet litt om 2025s to store gjennombrudd, Ari Bajgora og Tobias Sten, om kommers-potensialet i den nye folkemusikkbølgen, og om Sassy 009 – som tilhører det sjiktet av norske artister som er såpass edgy at de blir større i utlandet enn her (tenk Smerz og Okay Kaya). Men mens jeg sto der, hyperbevisst på kameralinsen, glemte jeg å nevne det viktigste. Og det var at lyden av 2026 – som lyden av 2025, 2024 og 2023 – ikke var så mye lyden av en spesifikk sjanger, men heller lyden av noe breiere: nemlig det lokale. Eller tradisjonen, om du vil. Dette er ikke nytt, men tendensen synes bare å styrke seg. Verdens mest strømmede artist i fjor var, nok en gang, puertorikaneren Bad Bunny.

Intervju

Gluecifer gjør comeback: – Naturlig at det blir dårlig stemning og bitterhet

Album

Mellom linjene

Enten det handler om eksistensiell kulde eller sorgløs spenst, er det noe eget å tolke Sjostakovitsj.