Intervju

Kunstnerisk intelligens

Kunstig intelligens blir brukt til å lage mer av musikk som allerede finnes, men kan den bli brukt til å utforske det ukjente?

Mann og maskin: Espen Sommer Eide bruker KI i forlengelse av seg selv, og seg selv i forlengelse av KI. Foto: Kjersti SolbakkenMann og maskin: Espen Sommer Eide bruker KI i forlengelse av seg selv, og seg selv i forlengelse av KI. Foto: Kjersti Solbakken

Bruk av kunstig intelligens til kunst og musikk ble fort et fagforeningsspørsmål – kunstnere og musikere frykter å få arbeidsvilkårene sine endret, og i verste fall bli erstattet av maskiner. Er det allerede i full gang? Teknologien er i hvert fall i flittig bruk i mye annen medieproduksjon, og til og med Sporveien har tydd til robotikk for markedsføringsformål. Det innebærer likevel visuelle fremstillinger – illustrasjoner. Hva skjer når KI brukes til å generere lyd: Blir det bare gamle sanger om igjen?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Album

Dundrer løs

Jo da, punkbølgen kom til Norge likevel.

Kommentar

Utypisk svensk

For første gang på gudene vet hvor lenge toppes de norske hitlistene av en sang som mer enn noe annet er vakker. Uld – eller ULD, som Une, Lucia og Dagny sikkert foretrekker at vi skriver bandnavnet – har med «Håper at du ser meg nå» plassert seg selv i det krysset (ved Ullevålsveien?) der sår lengsel møter ensomhet, kjærlighetssorg og hekt. Over Lucia Andreadatter Utnems piano og Dagny Braanen Lindgrens trekkspill lytter vokalist Une Lorentze Onarheim etter kjente skritt, og lar skjorta henge på stolen som du bare er ute litt. «Håper at du ser meg nå» hører hjemme i en eller annen sangbok, og er en sånn låt som foreldre på sikt kan ende opp med å synge for barna sine. Hvilket bringer oss over til Sverige. De svenske hitlistene er nemlig ganske annerledes enn de norske. I Spotifys hjemland pusher de nå grensene for hvor mye rart som skal få lov til å dominere Sverigetopplistan før den må legges død og begravet. Som vi har nevnt her i Musikkmagasinet tidligere, er den største utfordringen for en dynamisk svensk hitliste sovesangene til Humlan Djojj, en gullig humle skapt av Staffan Götestam, der sangene er sunget av dattera Josefine. Åpenbart har svenske foreldre sluttet å synge nattasanger til barna sine, og trykker play på Spotify istedenfor.

Album

Midt i krigens sorg

Stavanger symfoniorkester gir klang til krigsåret 1943.