Etter femti år i norsk musikkliv mener Trond Granlund at drahjelpen har hatt mest å si.
Det er noe med stemmen, hvordan den klinger og dirrer av levd liv. Og så er det sangene i seg selv, der åpningslåten og tittelkuttet slår an en innstendig stemning. Livet er så mye, synger 74 år gamle Trond Granlund, selv barnefødt på Torshov på Østkanten i Oslo. Seinere ble det både Manglerud og Lørenskog.
Allerede abonnent? Logg inn
Den plagede kunstneren på det store lerretet.
«Don Carlo» i Operaen med suverene solister.
Link Wrays «Rumble» fra 1958, med den rå gitartonen, er fortsatt den eneste instrumentallåta som noen gang har blitt svartelista på amerikanske radiostasjoner. Ordet «rumble» var nemlig slang for slagsmål og gjengoppgjør. Likevel nådde den 16. plass på Billboard Hot 100 og 111. plass på R&B-lista. I 1950-tallets USA var Senatets «Juvenile Deliquency»-høringer et hett samtaleemne. De handlet om hva som «fordervet den amerikanske ungdommen» – og rock ’n’ roll ble beskrevet som en av katalysatorene for det moralske forfallet. Raseskillepolitikken, som fortsatt ble strikt håndhevet i sørstatene, lå som et bakteppe her.