Leder

Rentefest for bankene

Forrige uke la storbanken DNB fram resultatet for fjerde kvartal, og nok en gang hadde administrerende direktør Kjerstin Braathen grunn til å smile bredt. Overskuddet var på 12,7 milliarder kroner etter skatt, og det er en bedring på nesten 35 prosent fra året før. Resultatet for 2024 er 45,8 milliarder kroner. Det igjen er en oppgang fra 39,5 milliarder året før. Det er gode tider i banksektoren, og det ser vi ikke minst på de rause lønnspakkene sjefene holder seg med. Selv en delvis statseid bank som DNB lønner toppsjefen med 15,8 millioner kroner. Pengene tjener bankene litt her og der, men de siste årene har særlig én inntekt vært særlig lukrativ: netto renteinntekter.

«De som sparer i bank, er ikke alltid de som roper høyest.»

Netto renteinntekter er det banken tjener på at utlånsrenta og innskuddsrenta ikke er lik. Du må rett og slett betale mer for lånet ditt enn du får ved å ha penger i banken. Det er surt for deg, men veldig lønnsomt for banken din. Og med høye renter har det vært mye å tjene her de siste årene. Netto renteinntekter har ifølge Statistisk sentralbyrå for bankene økt med 60 prosent på tre år, skriver Frifagbevegelse. SSB anslår at bankenes netto renteinntekter fra januar til september i fjor utgjør 99,8 milliarder kroner. Det er ikke småpenger, selv for landets banker. Noe stort opprør trenger de heller ikke vente seg, for de som sparer i bank, er ikke nødvendigvis de som roper høyest om sine rettigheter.

Når DNB betaler ut utbytte, går en stor del tilbake til staten, som gjennom Næringsdepartementet eier 34 prosent. En del går også til bonuser internt i banken, for der premieres gode resultater, uavhengig av om de er resultat av ekstraordinær innsats eller forhold utenfor bankens kontroll, som Norges Banks renteøkninger. Nå har Norges Bank varslet at rentekutt kan være på trappene i løpet av året. Gårsdagens melding om at prisene steg med med 2,3 prosent fra januar i fjor til januar i år, tror ikke økonomer at endrer planen om rentekutt, men hvem vet. Det som er sikkert, er at prisen på mat går opp og at overskuddene til bankene går samme veien. Den som har, han skal få i overflod.

Leder

Nødvendig

Regjeringen har sendt ut forslag til endring av partiloven på høring. Hensikten er å sikre større åpenhet om økonomiske bidrag til norske partier. Målet er å få loven raskt gjennom, slik at endringene vil gjelde fra inneværende år. Allerede i dag sier partiloven at formålet med loven er «å sikre offentlighetens rett til innsyn og å motvirke korrupsjon og uønskede bindinger ved at det er åpenhet om finansieringen av de politiske partienes virksomhet». Pengegaven foreningen Aksjon for borgerlig valgseier nylig ga til Fremskrittspartiet, viser at det likevel er smutthull i dagens regelverk. Foreningen opplyser ikke hvem pengene kommer fra, og nettopp derfor takket de andre borgerlige partiene nei til støtta.

Stillstand

Mediebedriftenes Landsforening presenterte i går opplagstall for norske aviser. På overflata ser det stabilt ut – etter to år med nedgang. Likevel skjer det store endringer i sammensetningen av abonnentene, noe som får konsekvenser for kvaliteten og økonomien i avishusene. Andelen lesere på papir faller jevnt og trutt, mens det fortsatt er en viss vekst i det digitale, men betydelig mindre enn tidligere. De heldigitale abonnentene utgjør nå mer enn halvparten av opplaget i alle aviskategorier. Klassekampen har en fin framgang til et opplag på 34.911 og er Norges tiende største avis. I år blir vi likevel forbigått av Finansavisen, som kaprer niendeplassen med et formidabelt kvantesprang av en vekst på 27,6 prosent (!) til et opplag på 37.041.

En vekker

Verdens rikeste mann, Elon Musk, bruker ikke all sin tid på å sparke offentlig ansatte i USA og stanse utenlandsk bistand. Ved siden av oppdraget som kuttgeneral for president Donald Trump, driver Musk sine egne selskaper, stadig på jakt etter nye, lukrative kontrakter. Til nå har hans satellittselskap Starlink blitt tatt varmt imot i Europa. Blant annet leverte Starlink infrastruktur som ga ukrainske soldater internettilkopling etter at Russland ødela gamle systemer i krigens første fase. Musks selskap fikk god PR for framstøtet, og blant annet Italia vurderer nå en avtale med Musks satellittselskap. Ifølge Financial Times ligger verdien på rundt 16 milliarder kroner.