Leder

Rentefest for bankene

Mari Skurdal

Forrige uke la storbanken DNB fram resultatet for fjerde kvartal, og nok en gang hadde administrerende direktør Kjerstin Braathen grunn til å smile bredt. Overskuddet var på 12,7 milliarder kroner etter skatt, og det er en bedring på nesten 35 prosent fra året før. Resultatet for 2024 er 45,8 milliarder kroner. Det igjen er en oppgang fra 39,5 milliarder året før. Det er gode tider i banksektoren, og det ser vi ikke minst på de rause lønnspakkene sjefene holder seg med. Selv en delvis statseid bank som DNB lønner toppsjefen med 15,8 millioner kroner. Pengene tjener bankene litt her og der, men de siste årene har særlig én inntekt vært særlig lukrativ: netto renteinntekter.

«De som sparer i bank, er ikke alltid de som roper høyest.»

Netto renteinntekter er det banken tjener på at utlånsrenta og innskuddsrenta ikke er lik. Du må rett og slett betale mer for lånet ditt enn du får ved å ha penger i banken. Det er surt for deg, men veldig lønnsomt for banken din. Og med høye renter har det vært mye å tjene her de siste årene. Netto renteinntekter har ifølge Statistisk sentralbyrå for bankene økt med 60 prosent på tre år, skriver Frifagbevegelse. SSB anslår at bankenes netto renteinntekter fra januar til september i fjor utgjør 99,8 milliarder kroner. Det er ikke småpenger, selv for landets banker. Noe stort opprør trenger de heller ikke vente seg, for de som sparer i bank, er ikke nødvendigvis de som roper høyest om sine rettigheter.

Når DNB betaler ut utbytte, går en stor del tilbake til staten, som gjennom Næringsdepartementet eier 34 prosent. En del går også til bonuser internt i banken, for der premieres gode resultater, uavhengig av om de er resultat av ekstraordinær innsats eller forhold utenfor bankens kontroll, som Norges Banks renteøkninger. Nå har Norges Bank varslet at rentekutt kan være på trappene i løpet av året. Gårsdagens melding om at prisene steg med med 2,3 prosent fra januar i fjor til januar i år, tror ikke økonomer at endrer planen om rentekutt, men hvem vet. Det som er sikkert, er at prisen på mat går opp og at overskuddene til bankene går samme veien. Den som har, han skal få i overflod.

Leder

Skattekutt?

Arbeiderpartiet har lansert skattekutt som oppskriften for å møte folks bekymringer med dyrtid og økt rente. Skattepolitikken er det sentrale redskapet for omfordeling, men det er et åpent spørsmål hvor effektivt det lindrer effekten av den sterke prisveksten, som vi har sett på strøm, mat og drivstoff. Hvis målet er å hjelpe dem som virkelig trenger det, kan avgiftskutt, prisregulering eller endring av Norges Banks mandat og rentepolitikk være vel så effektivt som breie – og marginale – kutt i inntektsskatten. For familier som sliter med å få endene til å møtes, handler det om balansen mellom inntektene på den ene sida og de løpende utgiftene på den andre. Det gjelder å ha penger nok til å betale de viktigste regningene – til bolig, energi og mat. Å øke inntektene, som har skjedd i de siste lønnsoppgjørene, har vært svært positivt, det samme har reduserte utgifter til barnehage og skolefritidsordning. Men like viktig er det å gjøre noe med de store utgiftsdriverne.

Bjørgulv Braanen

Nytt, norsk Klondyke

Vår tids fossespekulanter er allerede godt i gang med å sikre seg areal og kraft over det ganske land. I den norske kraftkøen står det i dag 120 datasentre, som har bedt om til sammen halvparten så mye kraft som Norge bruker årlig. I likhet med fossehandelen på slutten av 1800-tallet er det også i dag i hovedsak utenlandske firmaer som ser sitt snitt til å tjene gode penger på manglende regulering i Norge. Tilgangen på kulde, arealer og strøm har gjort Norge svært attraktivt for datalagringsbransjen. Hastigheten intensiveres av kappløpet om utvikling av kunstig intelligens. Da norske fossefall ble kjøpt opp i stor stil fram mot 1906, solgte grunneiere til småpenger sammenliknet med inntjeningsmulighetene til den nye vannkrafta.

Mari Skurdal

Kunsten å si ja

Onsdag legger finansminister Jens Stoltenberg fram regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027. Helt siden han overtok nøklene til Finansdepartementet i fjor, har Stoltenberg strødd om seg med formaninger om forsiktig offentlig pengebruk. I et intervju med Aftenposten trekker han fram inflasjon, økte renter og stor fallhøyde i aksjemarkedene som de mest akutte grunnene til å stramme inn i år. «Hva den neste krisen blir, eller når den kommer, vet vi ikke, men det er åpenbart godt å ha en buffer. Derfor holder vi litt igjen,» sier Stoltenberg. Signalene gir lite håp om nye velferdssatsinger eller spennende politiske eksperimenter i ukas budsjett. Blant embetsfolk i Finansdepartementet finnes et uoffisielt motto som brukes mot lobbyister og overambisiøse politikere: «Si nei før du sier hei».

Lars Vegstein