Leder

Rentefest for bankene

Forrige uke la storbanken DNB fram resultatet for fjerde kvartal, og nok en gang hadde administrerende direktør Kjerstin Braathen grunn til å smile bredt. Overskuddet var på 12,7 milliarder kroner etter skatt, og det er en bedring på nesten 35 prosent fra året før. Resultatet for 2024 er 45,8 milliarder kroner. Det igjen er en oppgang fra 39,5 milliarder året før. Det er gode tider i banksektoren, og det ser vi ikke minst på de rause lønnspakkene sjefene holder seg med. Selv en delvis statseid bank som DNB lønner toppsjefen med 15,8 millioner kroner. Pengene tjener bankene litt her og der, men de siste årene har særlig én inntekt vært særlig lukrativ: netto renteinntekter.

«De som sparer i bank, er ikke alltid de som roper høyest.»

Netto renteinntekter er det banken tjener på at utlånsrenta og innskuddsrenta ikke er lik. Du må rett og slett betale mer for lånet ditt enn du får ved å ha penger i banken. Det er surt for deg, men veldig lønnsomt for banken din. Og med høye renter har det vært mye å tjene her de siste årene. Netto renteinntekter har ifølge Statistisk sentralbyrå for bankene økt med 60 prosent på tre år, skriver Frifagbevegelse. SSB anslår at bankenes netto renteinntekter fra januar til september i fjor utgjør 99,8 milliarder kroner. Det er ikke småpenger, selv for landets banker. Noe stort opprør trenger de heller ikke vente seg, for de som sparer i bank, er ikke nødvendigvis de som roper høyest om sine rettigheter.

Når DNB betaler ut utbytte, går en stor del tilbake til staten, som gjennom Næringsdepartementet eier 34 prosent. En del går også til bonuser internt i banken, for der premieres gode resultater, uavhengig av om de er resultat av ekstraordinær innsats eller forhold utenfor bankens kontroll, som Norges Banks renteøkninger. Nå har Norges Bank varslet at rentekutt kan være på trappene i løpet av året. Gårsdagens melding om at prisene steg med med 2,3 prosent fra januar i fjor til januar i år, tror ikke økonomer at endrer planen om rentekutt, men hvem vet. Det som er sikkert, er at prisen på mat går opp og at overskuddene til bankene går samme veien. Den som har, han skal få i overflod.

Leder

Angriper sykehus

«De humanitære prinsippene ser ikke ut til å gjelde lenger. Så vi må kjempe for dem på nytt.» Det sier Morten Rostrup, som var med å starte den norske avdelingen av Leger Uten Grenser i 1996, til Aftenposten. Da han begynte å jobbe for organisasjonen, var sykehus det tryggeste stedet du kunne oppholde deg i en krigssone. Det har endret seg. Både på Gaza og i Ukraina har helsevesenet blitt strategiske angrepsmål. Ifølge Rostrup rettes angrep mot helsepersonell og sykehus for å presse folk ut av områder, sånn at de skal bli lettere å okkupere.

Politisk teater

«Wir schaffen das!» – «Dette klarer vi!» Slik lød Angela Merkels respons på flyktningkrisa i 2015, da nærmere én million mennesker krysset Middelhavet fra Nord-Afrika og Midtøsten. Elleve år seinere er det ikke mye igjen av den europeiske stå-på-viljen. Dét ble tydelig da rundt 60.000 afrikanske migranter før helga kom svømmende inn i den spanske enklaven Ceuta. I stedet for å stramme opp Marokko, som etter alt å dømme har tilrettelagt for folkevandringen, valgte Europas ledere å rotte seg sammen mot Spania og landets liberale innvandringspolitikk. I et åpent brev undertegnet av 22 regjeringssjefer i EU blir kaoset i Ceuta satt i sammenheng med Spanias planer om å gi amnesti til papirløse innvandrere. Bildene fra Ceuta var dramatiske, men realiteten er at spanske myndigheter relativt raskt fikk kontroll på situasjonen. Allerede fredag ettermiddag meldte regjeringen at 48.000 av migrantene hadde returnert til Marokko.

Uholdbart

Den israelske avisa Haaretz rapporterer om utbredt palestinsk frykt og fortvilelse etter de siste ukers voldelige sammenstøt på den okkuperte Vestbredden. Israels forsvarsminister har beordret hæren til å ta kontroll over nok en flyktningleir i området, samtidig som de daglige angrepene fra bosettere fortsetter. Da den israelske hæren gikk inn i tre leire i området i januar, jevnet de hus med jorda og ødela infrastruktur. Titusener ble hjemløse. En beboer i en leir sier til Haaretz at de ikke aner hvor de skal huse palestinerne som nå mister hjemmene sine. En annen fortviler fordi verdenssamfunnet ikke følger opp sine fordømmelser, slik at israelske myndigheter ser at de slipper unna med å ta over stadig mer av Vestbredden. Sannheten er dessverre at det også skorter på fordømmelser, med unntak av de faste menneskerettsorganisasjonene og en enslig uttalelse fra Canada.