Leder

Rentefest for bankene

Forrige uke la storbanken DNB fram resultatet for fjerde kvartal, og nok en gang hadde administrerende direktør Kjerstin Braathen grunn til å smile bredt. Overskuddet var på 12,7 milliarder kroner etter skatt, og det er en bedring på nesten 35 prosent fra året før. Resultatet for 2024 er 45,8 milliarder kroner. Det igjen er en oppgang fra 39,5 milliarder året før. Det er gode tider i banksektoren, og det ser vi ikke minst på de rause lønnspakkene sjefene holder seg med. Selv en delvis statseid bank som DNB lønner toppsjefen med 15,8 millioner kroner. Pengene tjener bankene litt her og der, men de siste årene har særlig én inntekt vært særlig lukrativ: netto renteinntekter.

«De som sparer i bank, er ikke alltid de som roper høyest.»

Netto renteinntekter er det banken tjener på at utlånsrenta og innskuddsrenta ikke er lik. Du må rett og slett betale mer for lånet ditt enn du får ved å ha penger i banken. Det er surt for deg, men veldig lønnsomt for banken din. Og med høye renter har det vært mye å tjene her de siste årene. Netto renteinntekter har ifølge Statistisk sentralbyrå for bankene økt med 60 prosent på tre år, skriver Frifagbevegelse. SSB anslår at bankenes netto renteinntekter fra januar til september i fjor utgjør 99,8 milliarder kroner. Det er ikke småpenger, selv for landets banker. Noe stort opprør trenger de heller ikke vente seg, for de som sparer i bank, er ikke nødvendigvis de som roper høyest om sine rettigheter.

Når DNB betaler ut utbytte, går en stor del tilbake til staten, som gjennom Næringsdepartementet eier 34 prosent. En del går også til bonuser internt i banken, for der premieres gode resultater, uavhengig av om de er resultat av ekstraordinær innsats eller forhold utenfor bankens kontroll, som Norges Banks renteøkninger. Nå har Norges Bank varslet at rentekutt kan være på trappene i løpet av året. Gårsdagens melding om at prisene steg med med 2,3 prosent fra januar i fjor til januar i år, tror ikke økonomer at endrer planen om rentekutt, men hvem vet. Det som er sikkert, er at prisen på mat går opp og at overskuddene til bankene går samme veien. Den som har, han skal få i overflod.

Leder

Den norske modellen

2026 er i ferd med å bli tidenes norske idrettsår. Seiersfesten startet under vinter-OL i Italia i februar, da Norge ble beste nasjon med totalt 41 medaljer. I mai fulgte hockeylandslaget for herrer opp med en sensasjonell VM-bronse, og fotballguttas bragd med å komme til kvartfinalen i fotball-VM føles stadig som en feberdrøm i sommerheten. Suksessen vekker naturligvis oppsikt internasjonalt, og mange leter etter den norske «vinneroppskriften». Mye av svaret hviler på en tilnærming som er helt unik for norsk idrettspolitikk. «Flest mulig, lengst mulig – gjennom allsidighet og variasjon», lyder den overordnede visjonen til Norges idrettsforbund for barneidretten i Norge. Derfor teller man ikke offisielt resultater fram til barna fyller 11 år, og i lagspill skal alle få tilnærmet lik spilletid.

Å spille outsider

Mens England kunne juble for en plass i VM-semifinalen natt til søndag, har Nigel Farage antakelig andre ting å tenke på. For det koker i britisk politikk, og denne gangen er det Farage som er i hardt vær. Reform UK-lederen granskes etter å ha mottatt en uregistrert gave fra en kryptomilliardær. Da han nylig trakk seg som parlamentsmedlem, utløste han samtidig et suppleringsvalg i Clacton – et valg han selv har framstilt som en mulighet til å reinvaske navnet sitt. Det ser imidlertidikke ut til å gå helt etter planen. Etter at de største partiene i Westminster valgte å ikke stille kandidater, har Count Binface – en komiker med en søppelbøtte på hodet – blitt den mest omtalte utfordreren. Valget Farage håpet skulle bli en demonstrasjon av egen styrke, har i stedet blitt politisk satire. Det mest oppsiktsvekkende er imidlertid Farages uttalelse om at han stiller til valg for å «utfordre etablissementet».

Frigjø­ringen frigjør ingen

Ved slutten av ukas Nato-toppmøte i Ankara fikk Jonas Gahr Støre en revolver i gave fra Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan. Den blir neppe avfyrt, men revolveren er ladet med tung symbolikk: Det altoverskyggende temaet er kravet om at medlemslandene må bruke mer penger på våpen. På 2010-tallet krevde Donald Trump at europeerne skulle bruke 2 prosent av BNP på forsvar. Så økte han kravet til 4 prosent, før det i fjor ble jekket opp til 5 prosent innen 2035. Fortsetter trenden, kan vi fort ende i samme opprustningsfart som i de mest intense fasene av den kalde krigen. Da kunne forsvarsbudsjettene ligge godt over 6 prosent av BNP. Norge er et av landene som nå sluser mest penger inn i forsvar, til forkleinelse for alle andre budsjettposter.