Sametingspresident Silje Karine Muotka fra Norske Samers Riksforbund (NSR) tar fram de store ordene når hun skal beskrive hvilke konsekvenser elektrifiseringen av gassanlegget på Melkøya vil få for samiske interesser i Finnmark.
– Elektrifisering av Melkøya og kraftløftet er det største enkeltangrepet på samisk kultur i nyere tid, sier Silje Karine Muotka, som er spent på hva våren vil bringe.
Skal i retten i mai
Sametinget gikk i fjor sommer til sak mot staten. De mener Melkøya-vedtaket ikke er tilstrekkelig utredet, at samiske interesser ikke er konsultert og at det dermed er feil i saksbehandlingen.
Etter planen er saken berammet i Oslo tingrett 13. til 16. mai i år. Sametinget lar seg ikke påvirke av at Melkøya igjen debatteres på Stortinget. Muotka har liten tro på at et nytt stortingsvedtak kan endre realitetene i saken. Hun tror også at regjeringen vil «dra føttene etter seg», som i Fosen-saken.
– Vårt søksmål er rettet mot en tillatelse som er gitt, som vi mener er ulovlig. Så lenge den står ved lag, så står søksmålet for lag. Det er første gang vi har gått til det drastiske skrittet å saksøke staten, sier Muotka.
«Alvorlige konsekvenser»
Elektrifiseringen av Melkøya med kraft fra land ble kunngjort på en mye omtalt pressekonferanse i Hammerfest med statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og daværende finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) i august 2023. Med konsesjonen i hånda fikk Equinor lov til å bygge 5,7 kilometer med kraftlinje. Tillatelsen fra Norges vassdrags- og energidirektorat kom samme dag.
På kartet går linja fra litt utenfor Hammerfest, på tvers av lufthavna og ut til gasskraftanlegget som ligger på en øy utenfor havna. Samtidig lovte regjeringen et kraftløft i Finnmark. Skal Melkøya drives med strøm fra land, vil det kreve nesten all tilgjengelig kraft i Finnmark i dag. Regjeringen lovte å bygge like mye fornybar kraft som forbruket øker med, og nye kraftlinjer.
Om dette skjer, vil konsekvensene for samiske livs- og næringsinteresser bli store. Det kan bety nye menneskerettighetsbrudd som ligner dem som skjedde med vindkraftutbyggingen på Fosen i Trøndelag, ifølge Muotka.
– De anleggene skal jo være på steder, og det er ikke uten kostnader. Jeg vil ikke spekulere i sluttresultatet, men vi må påpeke at dette er alvorlig, sier Muotka.
Fem milliarder investert
Equinor har allerede investert rundt fem milliarder kroner i elektrifiseringen av Melkøya, ifølge NRK. Samarbeidspartene har ansatt folk, kjøpt utstyr og gitt kontrakter til underleverandører.
– Er det mulig å stanse dette?
– Min jobb er å sikre at lover og regler som et minimum skal følges. Det er alvorlig for rettsstaten at de ikke respekteres, sier Muotka.
– Argumentet har vært at Melkøya-utbyggingen ikke påvirker samiske interesser – og at kraftløftet må vurderes uavhengig av Melkøya?
– De henger definitivt sammen. All den nye krafta som må bygges, krever anlegg og linjer som krever areal hvor det høyst sannsynlig er samiske interesser.
«Vårt søksmål er rettet mot en tillatelse som er gitt, som vi mener er ulovlig.»
— Silje Karine Muotka, sametingspresident
Ble ikke konsultert
Hun beskriver det som en kamp i motbakke. De samiske interessene ble ikke konsultert i avgjørelsen om Melkøya, og beslutninger om at det skal bygges vindkraft og kraftlinjer, virker allerede å være tatt på grunn av elektrifiseringen, mener Muotka.
– Hvilke konsultasjoner kan man ha når beslutningene allerede er fattet, spør Sametingspresidenten.
På Stortinget har stemningen snudd. Mye tyder på at det nå er flertall mot å elektrifisere Melkøya med strøm fra land. Muotka er glad for støtta og håper de vil be om det som manglet i første runde: en utredning av Melkøya med konsekvenser, også på land, og konsultasjon av Sametinget.
– Vi fikk et brev fra Energidepartementet to dager etter at tillatelsen var gitt, med avslag på konsultasjon.
Årevis med konflikt
Senterpartiet har etter at de trådte ut av regjeringen sagt at de vil gjøre om på Melkøya-beslutningen. Statsminister Støre lar se.
«Jeg er veldig kritisk til de som vil gjøre om Melkøya. Jeg tror det er veldig feil. Det prosjektet handler om å sørge for næringsutvikling og ny kraft i Finnmark. Vi skal få mer kraft enn det som trengs til Melkøya. Det står vi ved», sa Støre på NRKs «Dagsnytt 18» tirsdag.
På samenes nasjonaldag 6. februar er presidenten tydelig.
– Jeg tror alle i det samiske samfunnet har visst at vi nå står overfor 15 år med masse menneskelig ressursbruk og konflikt – bare for å eksistere. Grensa for hvor lite samisk nærings-, kultur- og naturutøvelse myndighetene mener man skal kunne ha, ser ut til å være helt ustoppelig, sier Muotka.
Klassekampen har bedt Energidepartementet, som er Sametingets motpart i den kommende rettssaken, om en kommentar, men de rakk ikke å svare innen avisa gikk i trykken 5. februar.
