Før jul bestemte Forfatterforbundet (FF) seg for å gå til søksmål mot Den norske Forfatterforening (DNF) for å få en større andel av bibliotekvederlaget.
Men forfatterstanden er ikke de eneste som strides. Norsk forening for komponister og låtskrivere (Nopa) har varslet et privat søksmål for å få mer av bibliotekvederlaget for komponister.
Nopa mener de har krav på rundt 80 prosent, og dermed en langt større andel enn Norsk Komponistforening (NKF).
– NKF har lenge vært en slags adel i komponistverden. Vi mener at man må bort fra den tankegangen og fordele kulturmidler etter representativitet, sier Tove Bøygard, styrenestleder i Nopa.
1600 mot 400 medlemmer
Bibliotekvederlaget er en kompensasjon som staten betaler for verker som utlånes ved biblioteker. For komponister gjelder det noter, og den årlige potten er på rundt seks millioner kroner.
Siden 1980-tallet er beløpet blitt kanalisert inn i Komponistenes vederlagsfond, der Nopa og NKF har to styremedlemmer hver. Fondet deler ut stipender som alle norske komponister kan søke på.
Nopa, som representerer rundt 1600 medlemmer pluss 600 tilknyttede, mener de får for lite ut av ordningen i forhold til NKF, som har rundt 400 medlemmer.
– Vårt ønske har lenge vært at stipendene skal bli mer rettferdig fordelt, ved at vi får flere representanter i styret, sier Bøygard.
– Er dere inspirert av Forfatterforbundets søksmål?
– Jeg har ikke tenkt på det. Jeg skjønner at man ser likhetstrekk, men i vårt tilfelle er vi to gamle foreninger som har jobbet skulder ved skulder i mange år.
– Påfallende ensartet
Når fordelingen av representanter i fondsstyret ikke tar hensyn til medlemsmasse, ender for mange stipender opp hos NKFs relativt få medlemmer, mener Nopa.
De mener også at fondet ikke når ut til hele mangfoldet av norske komponister.
– Nå vi ser på hvem som søker stipend, finner vi en tendens til at underskogen av populærkomponister er underrepresentert. Som hiphop-miljøer, sier Bøygard.
NKFs stipendsøkere er på sin side er en påfallende ensartet gruppe, der mange har samme utdanning og kunstsyn, mener hun.
– Det er vanskelig å leve av kunstmusikk. Er det ikke bra om vederlaget holder liv i dette feltet?
– I dag er det vanskelig å leve av musikk for de fleste, også populærkomponister. At man lager populærmusikk, betyr ikke at man er populær, sier Bøygard.
Venter på forfatterdom
Om NKF ikke gir Nopa mer makt over stipendene, ønsker Nopa å ta sin andel av bibliotekvederlaget ut av fondet og etablere sitt eget.
De mener at deres andel ligger på rundt 80 prosent, om man regner etter medlemsmasse.
– Et søksmål koster mye penger. Går ikke vinninga opp i spinninga?
– På lang sikt tror vi arbeidet Nopa gjør for å endre gamle, fastlåste strukturer, vil lønne seg. Vi gjør også alt vi kan for å komme til enighet med NKF før det blir søksmål, sier Bøygard.
Fristen for enighet er 10. februar. Nopa har bedt om en utsettelse av fristen til etter dommen har falt i forfattersøksmålet.
– Vi tenker det er fornuftig, fordi det sier noe om hvordan en voldgiftsrett tenker i slike saker, sier hun.
Ønsker ikke splittelse
– Bibliotekvederlaget er kulturpolitisk begrunnet, og det innebærer at det ikke skal knyttes til medlemstall.
Det sier Knut Olaf Sunde, styreleder i Norsk Komponistforening (NKF).
Han mener at det felles vederlagsfondet for komponister har ivaretatt bredden i norsk musikk, ikke minst den delen av feltet som ikke er laget for kommersiell suksess.
– Å ha et fond som ikke sorterer etter stil eller sjanger, men bare ser på prosjekter og ideer, er en stor styrke. Uten det vil mange prosjekter aldri se dagens lys, sier han.
Om komponistene deler seg opp i to fond, vil mer midler gå med til rein administrasjon, mener Sunde.
Viser til lave inntekter
I desember landet forhandlingsutvalget på at Nopa og NKF har krav på 45 prosent av potten hver, mens den lille foreningen Ny Musikk har krav på de resterende 10.
Dette vil ikke Nopa akseptere – og derfor ligger det nå an til voldgift.
Sunde betegner det som en lei sak. For NKF er det ikke aktuelt å gi Nopa 80 prosent av vederlagsmidlene.
– Jeg opplever at de ber oss om å forhandle mot oss selv. Det kommer vi ikke til å gjøre, men vi kan diskutere praksis og finne gode løsninger innenfor ramma av ett fond, sier han.
At NKF representerer en adel i norsk musikk, kjenner han seg ikke igjen i.
– Det er en interessant påstand med tanke på hvor lite medlemmene våre tjener.