Nav-direktør Hans Christian Holte synes det er urovekkende hvis sosialhjelpsmottakere må vise fram kontoutskrifter som viser hvor de har handlet hver gang de ber om hjelp.
– Overraskende og urovekkende, sier han.
Men det er ikke en ny problemstilling.
For litt over to år siden sendte ledelsen i Nav ut en veileder til de kommunale Nav-kontorene. Der står det klart og tydelig at kontoutskrifter inneholder mye personlig informasjon som ikke er relevant i saksbehandlingen av sosialhjelp. Derfor skal ikke Nav-kontorene rutinemessig kreve at folk viser kontoutskrift.
Nå får Nav-kontorene en ny påminnelse, i Nav-ledelsens årlige brev med forventninger til det kommunale Nav. Det skjer etter at sosialombudet i Oslo forrige lørdag varslet om at tross veilederen fra 2022, bryter Nav-kontor fortsatt loven og krever kontoutskrifter på fast basis.
– Har dere visst om dette, Holte?
– Det har vært et tema. Det har ikke vært ukjent at slike ting har skjedd. Det har vært en del av diskusjonen tidligere, sier Holte.
Fragmentert system
Over to år etter at veilederen ble sendt ut, skjer det likevel fortsatt.
– Dette er et område vi hele tida må følge tett som fagdirektorat. Samtidig må den enkelte kommune følge opp dette. I den grad dette fortsatt er et utstrakt problem, er det viktig at kommunene følger opp, sier Nav-direktøren.
Nav er organisert på en litt komplisert måte. Øverst sitter Holte og de andre direktørene i Arbeids- og velferdsdirektoratet. De er en del av Arbeids- og velferdsetaten, som er den statlige delen av Nav.
Det er den kommunale delen av Nav som har ansvar for sosialhjelpa. Det betyr at hvert eneste kommunale Nav-kontor skal forvalte sosialtjenesteloven.
Men Holte og direktoratet har det faglige ansvaret for å tolke sosialtjenesteloven og bidra til lik lovforståelse på de ulike kontorene.
– En av tingene vi kan gjøre fra statlig side, er det vi har gjort nå, sende et brev med forventninger til kommunene. Vi styrer dem ikke, men har forventninger. Vi viser til veilederen og skriver at de må utvise skjønn og tillit i disse sakene, sier Holte.
Sjelden behov for utskrift
I romjula fortalte Kristine Slyngstad om livet med minstesats på arbeidsavklaringspenger, og forrige tirsdag fortalte Sunniva Svensson om livet på lav uføretrygd. Begge har søkt sosialhjelp for å klare seg, og begge to har opplevd det som inngripende at Nav sjekker hva de bruker penger på.
Det har Holte forståelse for.
– Dette er folk som er i en vanskelig situasjon i utgangspunktet. Jeg har stor forståelse for at når Nav gransker detaljer om innkjøp man gjør, kan det oppleves veldig inngripende og lite verdig, sier han.
Derfor bør man kun kreve kontoutskrift når det er absolutt nødvendig, mener Holte.
– Det er to typer tilfeller hvor jeg kan forstå at det bes om kontoopplysninger. Det ene er når noen ønsker økonomisk rådgivning. Da kan det være ålreit å se på forbruket sammen med veilederen, sier han.
Det andre eksempelet er noen som får utbetalt en sum man er ment å klare seg på, men pengene aldri strekker til, og man gjentatte ganger ber om ekstra penger. Hvis noen derimot har en ytelse som er så lav at man hver måned vil ha rett på sosialhjelp til å dekke livsnødvendige utgifter, er saken en annen.
– I sånne tilfeller synes jeg ikke det virker forholdsmessig å be om kontoutskrifter. Og hvis det bes om, bør det opplyses om at de kan sladdes.
Stor maktubalanse
– Hvem har ansvaret når det skjer lovbrudd i disse sakene?
– Den enkelte kommune, sier Holte.
Det er statsforvalterne som sjekker at ting for riktig for seg i kommunene. Klassekampen har bare klart å finne ett eneste tilsyn fra de siste årene hvor dokumentasjonskrav ved sosialhjelpssøknader var tema. I 2022 gjennomførte Statsforvalteren et tilsyn ved Nav Skien. De fant at «Nav-kontoret etterspør opplysninger som ikke er nødvendige for å behandle søknaden».
I tilsynsrapporten står det at det kan føre til at saksbehandlingstida blir lengre enn nødvendig, og at hjelpa ikke blir gitt i tide.
«Krav om levering av kontoutskrifter som ikke er nødvendige fører også til at Nav-kontoret får tilgang til personlige opplysninger», står det i rapporten.
– Dette har foregått i det skjulte. Tolererer vi mer når det er sårbare grupper som utsettes?
– Jeg mener bestemt at vi aldri skal tolerere mer for disse gruppene enn for andre i samfunnet. Jeg vil nesten si tvert imot. De er i sårbare og vanskelige livssituasjoner, sier Holte.
Han er glad for at saken får oppmerksomhet og blir diskutert.
– Men det måtte en mediesak til for at det skulle skje noe her?
– Det skjer mye utvikling med tanke på hvordan vi møter folk på Nav-kontorene. Men jeg skal ikke legge skjul på at det å få oppmerksomhet om en sånn sak i mediene, har en effekt. Særlig på et felt hvor den enkelte kommune har ansvar. Da er det bra det blir nasjonal oppmerksomhet om det, sier Holte.