Rett utenfor synsranden slutter verden å henge sammen. Sigbjørn Skådens roman «Planterhaug» utspiller seg i en liten bygd helt sør i Troms, men det kunne vært et mytisk sted. Fra første setningsledd rykkes jeg ut av balanse: «Fra Tårnet blåser en vind …». Setningen roer seg ned etterpå, lar vinden stryke over navngitte steder og en viss Huuvas kinn, en prosaisk drosje kjører av sted. Men uroen har alt sneket seg inn: dette Tårnet med stor T har i et kort glimt åpnet for at det finnes noe bak det vi ser.
Sigbjørn Skådens samiske krimroman er en leseropplevelse av de sjeldne.