Hvis du har under 400.000 kroner i årslønn og blir alvorlig sjuk i mer enn ett år, kan du ende under fattigdomsgrensa. Da går sjukepengeperioden ut, og du må over på arbeidsavklaringspenger som er 66 prosent av tidligere inntekt.
Kanskje bor du aleine og har ikke lenger råd til både husleie, strøm og mat. Da har du mindre penger enn det som heter statens veiledende satser for livsopphold og kan ha rett på sosialhjelp.
Du kontakter ditt lokale Nav-kontor og forteller at du har for lav inntekt til å klare deg.
Da kan Nav komme til å be deg vise fram en kontoutskrift for de siste tre månedene, som viser absolutt alle kjøp du har gjort. Og det kan de komme til å fortsette å gjøre hver eneste måned så lenge du trenger hjelp.
Men Nav har ikke lov til å be om dette rutinemessig, ifølge Christine Tolås ved sosialombudet i Oslo. Likevel skjer det hele tida.
– Vi oppfatter at Nav-kontorene i stor grad fast innhenter disse kontoutskriftene, og vi opplever det som problematisk, sier hun.
Tolås er ombud for Nav-brukere ved hovedstadens 15 Nav-kontorer.
Skal ikke være rutine
I rundskriv til sosialtjenesteloven, altså Arbeids- og inkluderingsdepartementets tolkning av loven, står det at «utskrift fra konto, som viser alle bevegelser på kontoen i et bestemt tidsrom, inneholder store mengder personlig informasjon, og mye av dette er ikke relevant for NAV-kontorets behandling av saken. Kontoutskrift kan derfor ikke kreves framlagt rutinemessig».
Det betyr at det ikke skal skje som hovedregel, og det betyr at Nav i hver eneste sak skal vurdere om det er nødvendig med kontoutskrift eller om relevant informasjonen kan fås på andre måter.
Likevel ber Nav-kontorene om kontoutskrift rutinemessig, ifølge Tolås.
– Det skjer i stort omfang. Vi hjelper enkeltpersoner med å klage på dokumentasjonskravene. Da hender det at Nav endrer og justerer seg.
Klassekampen har lagt ut en undersøkelse i Facebook-gruppa AAP-aksjonen for Nav-klienter. Vi ba sosialhjelpsmottakere svare på om de har blitt bedt om å vise kontoutskrift. 94 personer har svart, og 93 prosent av dem svarte at de måtte vise kontoutskrift. Av disse svarte 82 prosent av de måtte vise kontoutskrift hver eneste gang de søkte sosialhjelp.
Tolås erkjenner at det i noen tilfeller er riktig og nødvendig å be om kontoutskrifter, men da skal søker få mulighet til å krysse ut irrelevante utgifter, og Nav skal begrunne hvorfor de ber om å se kontoutskriften.
– Jeg tror aldri jeg har sett en slik begrunnelse og erfarer heller ikke at brukerne får vite at de kan stryke over irrelevante opplysninger, sier hun.
Nav har plikt til å sikre at saken er tilstrekkelig opplyst.
– Men kontoutskrifter er veldig utleverende, sier Tolås.
Navs saksbehandlere har tilgang til helt fersk informasjon om brukernes inntekt fra andre ytelser. Informasjon om relevante utgifter kan de som regel få gjennom for eksempel fakturaer for husleie, barnehage og strøm. De skal også følge statens veiledende satser som sier noe om hva folk skal ha å leve for etter at boutgifter er betalt.
– Nav skal vite hvilken inntekt folk har, men hvilke butikker jeg har handla i, trenger ikke Nav vite.
Ikke råd til å klage
Når folk nekter å vise fram alle kjøpene sine, kan Nav sette seg på bakbeina, forteller Tolås.
– Vi ser at folk får avslag fordi de ikke legger ved kontoutskrift.
Man kan klage til Statsforvalteren når man mener Nav-kontoret har brutt loven. Men Tolås’ erfaring med brukerne hun har bistått i disse sakene, er at de sjelden sender klager til Statsforvalteren.
– Folk gir opp og prøver å overleve på andre måter. Noen velger å gå til Fattighuset istedenfor.
Mange velger også å etterkomme kravene fra Nav, fordi alternativet er å ikke betale husleia eller handle mat til barna, forteller Tolås.
«Hvilke butikker jeg har handla i, trenger ikke Nav vite.»
— Christine Tolås, sosialombud Oslo
– Folk veit ikke rettighetene sine, nøden er stor, og en klagesak tar måneder, sier Tolås.
Når folk sjelden klager, forblir omfanget av denne praksisen skjult, mener Tolås. Hver eneste saksbehandler på hvert eneste av de 264 Nav-kontorene rundt i landet skal gjøre sin egen skjønnsmessige vurdering. Det finnes ingen samla oversikt over hvor ofte dette skjer.
– Hvem skal gi beskjed? Det er jo ingen, sier Tolås.
I 2022 undersøkte Statsforvalteren i Vestfold og Telemark Nav-kontoret i Skien. De så blant annet på kontorets metoder for innhenting av opplysninger om brukerne. De fant at Nav-kontoret etterspør personlige opplysninger som ikke er nødvendige for å behandle søknaden.
«Dette kan føre til at saksbehandlingstiden blir lengre enn nødvendig og dermed en risiko for at hjelpen ikke blir gitt i tide», står det i tilsynsrapporten.
– Urimelig og inngripende
Tolås forteller at dette er en sårbar gruppe som ikke har råd til å krangle – kanskje mangler de språk eller byråkratisk kompetanse.
– De gjør som de får beskjed om, for de kjenner ikke rettighetene sine. Det er veldig utleverende.
Sosialhjelp er ifølge staten ment å være en midlertidig ytelse. Men noen mottar sosialhjelp hver måned år etter år, fordi trygda eller pensjonen er så lav at det ikke er mulig å leve av det.
– Nav har informasjon om trygda i sine systemer. Hvorfor de ber om dokumentasjon på dette fast hver måned er veldig uforståelig.
Når folk søker nødhjelp, skal man være enda mer varsom med å be om mye dokumentasjon, ifølge Navs retningslinjer. Nødhjelp er akutt hjelp til folk som har null kroner på konto og står uten mat de neste dagene.
Da skal det holde med en oversikt over saldo som viser null kroner, men nylig fikk Tolås inn en sak hvor ei mor hadde fått avslag på nødhjelp fordi hun ikke leverte kontoutskrift for flere måneder tilbake i tid.
– Dette skjedde på en fredag, og mora gikk inn i helga uten at Nav hadde gitt henne råd om hvordan hun skulle håndtere situasjonen, sier Tolås.
Byrådsavdelingen for sosiale tjenester i Oslo har det overordna ansvaret for Oslos Nav-kontor. På spørsmål om de vil kommentere påstandene fra ombudet, svarer de at de ikke har oversikt over omfanget av praksisen med å be om kontoutskrifter og derfor ikke kan svare.