Leder

Retningsvalg

«Se på bildet under. Er det dette Erna Solberg mener er å sette Norge på sidelinja?» Dette er starten på en Facebook-post fra Jonas Gahr Støre over et bilde fra Rådhuset i Oslo onsdag. Der var Norges utenriksminister Espen Barth Eide vertskap for en global allianse for en tostatsløsning for Israel og Palestina. Deltakere fra 85 land og organisasjoner hadde tatt turen til Oslo på invitasjon fra Norge, EU og Saudi-Arabia. Støres stikk til Solberg kommer etter at hun på en Høyre-konferanse denne uka uttalte at regjeringen hadde brukt for mye tid og politisk kapital på konflikten i Midtøsten. Ifølge Erna Solberg var tidspunktet for Norges anerkjennelse av Palestina feil, og hun mener det er et problem fordi det nå ikke er kontakt på politisk nivå mellom Norge og Israel.

«Det betyr ikke at Norge er satt på sidelinja.»

Her legger Høyre-lederen seg tett opptil Civita-debattantene Skjalg Stokke Hougen og Torkel Brekke, som hevder regjeringens Midtøsten-politikk undergraver Norges interesser. De to mener vi bør legge oss nærmere USAs posisjoner i utenrikspolitikken, fordi alliansen med amerikanerne er så viktig for norsk sikkerhet. Utspillene fra Civita og Høyre er en smal sprekk i den ellers så sterke utenrikspolitiske konsensusen i Norge. Eide og Støre har med stor trygghet valgt å stå prinsippfast på folkerettens side, selv om USA velger annerledes. Som møtet i Oslo onsdag viste, betyr ikke det at Norge er satt på sidelinja. Tvert imot er vi med på å skape en breiere internasjonal allianse for en varig, politisk løsning.

Slike allianser kan bli verdifulle nå som en våpenhvile er annonsert. Det er fortsatt uklarheter rundt avstemmingen over avtalen i Israels nasjonalforsamling Knesset, og tida fram til den skal inntreffe søndag, bruker Israel til massiv bombing. Men også denne krigen vil ta slutt, og da starter arbeidet med å meisle ut politiske løsninger for regionen og dens krigsutslitte befolkning. Det at et vestlig land som Norge har valgt å stå opp for folkerett og palestineres rett til selvstyre på egen jord, er viktig. Norge bør ikke begrense sitt diplomati til rein etterplapring av USA. Vi må si fra når vi ser krigsforbrytelser og når vi mener mektige land tar seg til rette. Det kan vise seg at en prinsippfast linje er den beste i en uforutsigbar verden.

Leder

Ytre høyres fiende­bil­de

Under tittelen «Ikke et ord i norske medier om Doge-planen» skriver Dagsavisens nye kommentator Cornelia Kristiansen om en artikkel den amerikanske avisa The Washington Post publiserte noen dager i forveien. Artikkelen omtaler strategien til USAs nye effektiviseringsdepartement, som tek-milliardær Elon Musks unge disipler nå følger mens de inntar den ene statsinstitusjonen etter den andre. Artikkelen gir en interessant bakgrunn for hendelsene som dag for dag utspiller seg i USAs føderale institusjoner. Hvorfor nøyer ikke Kristiansen seg med det? Hvorfor legger hun på en underliggende anklage mot norske medier, om at de enten ikke følger med eller endatil bevisst unnlater å rapportere innholdet i artikkelen? På sosiale medier sitter slike anklager svært løst, og de kommer ikke lenger bare fra ytre høyre-profiler som anklager the mainstream media for å underslå presserende temaer. Da forfatter og mangeårig skribent hos oss Jonas Bals i et leserinnlegg i Aftenposten anklaget avisa for å bruke forskjønnende ord om ytterliggående høyreaktører, var overskriften «Medienes beskrivelser av høyrekreftene er basert på en løgn». Ikke reint få personer på norsk venstreside delte også opprørte meldinger på Facebook etter skoleskytingen i Örebro i Sverige, hvor budskapet var at medier og politi ikke forteller folk sannheten – at gjerningsmannen hadde rasistiske motiver.

Bekymret for ulikhet?

Høyre vil stramme inn innvandrings- og integreringspolitikken i Norge, og tirsdag la partiet fram en rekke forslag for Stortinget. Partiet ønsker blant annet å skjerpe kravene til permanent oppholdstillatelse. Ifølge Høyre bør søkere kunne dokumentere minst fire års selvforsørgelse gjennom arbeid for å få permanent opphold. Forsørgerkravet ved familiegjenforening skal også økes, og dessuten vil Erna Solbergs parti utrede å stille strengere krav til kyndighet i norsk språk. Høyre vil også utrede et system for tredjelandsplassering av personer med beskyttelsesbehov. De konkrete innstrammingene er en sak i seg selv.

Politisk nytenkning

I går avsluttet Aftenposten lederartikkelen med følgende utsagn: «USAs sikkerhetsgaranti kan ikke lenger tas for gitt.» For bare én uke siden ville en slik meningsytring vært utenkelig fra en borgerlig avis som i tiår etter tiår har stått last og brast med Nato-linja i norsk sikkerhetspolitikk. Men som USAs visepresident J.D. Vance slo fast i München før helga: «Det er en ny sheriff i byen.» Og den sheriffen framstår akkurat nå lite villig til å forsvare Europa om det ikke tjener ham selv. I stedet gjenoppretter Trump-administrasjonen diplomatiske forbindelser med Russland, gir ukrainerne skylda for å ha blitt invadert – og krever i tillegg giganterstatning fra Ukraina for Biden-administrasjonens økonomiske støtte. Overfor Europa opptrer ikke USA som en nasjon i møte med likeverdige partnerland, men som en ytterliggående politisk bevegelse som støtter sine åndsfrender på det europeiske kontinentet. Det er mildt sagt uhørt. Aftenposten har rett i at sikkerhetsgarantien ikke lenger kan tas for gitt.