«Se på bildet under. Er det dette Erna Solberg mener er å sette Norge på sidelinja?» Dette er starten på en Facebook-post fra Jonas Gahr Støre over et bilde fra Rådhuset i Oslo onsdag. Der var Norges utenriksminister Espen Barth Eide vertskap for en global allianse for en tostatsløsning for Israel og Palestina. Deltakere fra 85 land og organisasjoner hadde tatt turen til Oslo på invitasjon fra Norge, EU og Saudi-Arabia. Støres stikk til Solberg kommer etter at hun på en Høyre-konferanse denne uka uttalte at regjeringen hadde brukt for mye tid og politisk kapital på konflikten i Midtøsten. Ifølge Erna Solberg var tidspunktet for Norges anerkjennelse av Palestina feil, og hun mener det er et problem fordi det nå ikke er kontakt på politisk nivå mellom Norge og Israel.
«Det betyr ikke at Norge er satt på sidelinja.»
Her legger Høyre-lederen seg tett opptil Civita-debattantene Skjalg Stokke Hougen og Torkel Brekke, som hevder regjeringens Midtøsten-politikk undergraver Norges interesser. De to mener vi bør legge oss nærmere USAs posisjoner i utenrikspolitikken, fordi alliansen med amerikanerne er så viktig for norsk sikkerhet. Utspillene fra Civita og Høyre er en smal sprekk i den ellers så sterke utenrikspolitiske konsensusen i Norge. Eide og Støre har med stor trygghet valgt å stå prinsippfast på folkerettens side, selv om USA velger annerledes. Som møtet i Oslo onsdag viste, betyr ikke det at Norge er satt på sidelinja. Tvert imot er vi med på å skape en breiere internasjonal allianse for en varig, politisk løsning.
Slike allianser kan bli verdifulle nå som en våpenhvile er annonsert. Det er fortsatt uklarheter rundt avstemmingen over avtalen i Israels nasjonalforsamling Knesset, og tida fram til den skal inntreffe søndag, bruker Israel til massiv bombing. Men også denne krigen vil ta slutt, og da starter arbeidet med å meisle ut politiske løsninger for regionen og dens krigsutslitte befolkning. Det at et vestlig land som Norge har valgt å stå opp for folkerett og palestineres rett til selvstyre på egen jord, er viktig. Norge bør ikke begrense sitt diplomati til rein etterplapring av USA. Vi må si fra når vi ser krigsforbrytelser og når vi mener mektige land tar seg til rette. Det kan vise seg at en prinsippfast linje er den beste i en uforutsigbar verden.
