På Instagram går en video viralt. Den viser det legendariske Hollywood-skiltet med sine mange meter høye bokstaver, tronende øverst på åssida av Mount Lee i utkanten av Los Angeles. Rundt og bak skiltet flakker hissige, oransje flammer opp mot nattsvart himmel. Det ser ut som om hele skiltet er i ferd med å slukes av de mektige skogbrannene som har herjet i og rundt byen de siste dagene, og det hele har en mørk og foruroligende symbolikk ved seg.
Men videoen er ikke ekte. Den er KI-generert. Og uansett hvor virkelige de apokalyptiske bildene av utbrente kjendisvillaer i hundremillionersklassen måtte være, så er ikke Hollywood-skiltet brent opp. En rekke medier går ut for å stoppe forvirringen, fra britiske Independent til kanadiske CTV.
Samme uke som de dramatiske brannene flammer opp i Los Angeles, går Meta-eier Mark Zuckerberg ut med en video der han erklærer at Metas åtte år lange samarbeid med faktasjekkere nå skal avvikles i det amerikanske markedet. Det er under to uker til Donald Trump kan ta plass bak skrivebordet i det ovale kontor for andre gang, og Zuckerbergs utspill må leses som et linjeskift mot høyre. «Det nylige valget føles som et vendepunkt mot på ny å prioritere ytringsfrihet», sier Zuckerberg, som i dag er god for 213 milliarder dollar. Dermed har han tatt side med Jeff Bezos, Elon Musk og Peter Thiel.
De sju største amerikanske teknologiselskapene – Apple, Amazon, Alphabet, Meta, Microsoft, Nvidia og Tesla – har fått tilnavnet «Magnificent 7». I 2024 la analytikere fra Deutsche Bank fram tall som viste at selskapenes kombinerte markedsverdi er på linje med verdens nest største nasjonalbørs. Det betyr at selskapenes finansielle makt overskrider nesten alle betydelige nasjonaløkonomier i verden. Metas verdi aleine har for lengst overskredet økonomien til en rekke land. Dette viser at USAs nye allianse med Silicon Valleys største tech-giganter kan heve landets globale maktnivå mange hakk.
Både Elon Musk og Trump deler stadig misvisende, KI-genererte videoer og bilder på sine respektive medieplattformer X og Truth Social. Om Trumps antydede planer for ekspandering av amerikanske interesser i Grønland, Canada og Panama faktisk er reelle eller bare rein testing av grenser, er det foreløpig ingen som vet. Det eneste som er sikkert, er at både Trump, Musk og Zuckerberg virker stadig mer komfortable med ideen om at det vil være «good for business» om den lille mann i verden aldri skjønner bæret av hva som egentlig foregår.
Forutsigbart nok nevnte ikke Trump klimaendringene med et ord da han kommenterte LA-brannene på Truth Social. Selv om det knapt har falt en dråpe regn i området på åtte måneder, og knusktørre skogbranner vinterstid er et helt nytt fenomen, benyttet Trump anledningen til å hamre løs på California-guvernør Gavin Newsom (eller Newscum, som den påtroppende presidenten kaller Demokratene-guvernøren).
«Kanskje trodde vi alle at de mest privilegerte blant oss var urørlige»
Nylig så jeg den amerikanske satiriske komedien «Don’t Look Up» (2021) om igjen. Filmen – som er regissert av Adam McKay – handler om den engstelige astronomiprofessoren Randall Mindy (Leonardo DiCaprio) og hans doktorgradsstudent Kate Dibiasky (Jennifer Lawrence), som oppdager at en enorm, sivilisasjonstruende komet er på vei mot jorda. Desperat prøver de å varsle myndighetene og befolkningen – men møtes med ignoranse, latterliggjøring og kynisme fra både politikere, medier og offentlighet.
Da filmen kom ut, ble den av flere kritikere anklaget for å være for karikert. Men siden filmpremieren for fire år siden har den kognitive dissonansen i Vesten gått fra å være påtrengende og ubehagelig til å bli ekstrem. Det er total kollisjon mellom fortellingene vi vil tro på, og virkeligheten som er i ferd med å ta form utenfor vinduene våre. Men én ting er sikkert: Før eller seinere vil realitetene komme brasende ned i hodene på oss, enten det er i form av en metaforisk komet eller som snøflak av aske fra en høyst virkelig skogbrann.
De har flydd verden rundt i privatfly og levd livet på solsida av seinkapitalismen – men uka som var, mistet verdenskjente personer som Paris Hilton, Billy Crystal og Jamie Lee Curtis (i hvert fall ett av) hjemmene sine. Bak de høye murene som omkranser kjendisvillaene i Pacific Palisades, er det mange steder bare skjelettstrukturen igjen av overdådigheten som en gang var. Kanskje trodde vi alle at de mest privilegerte blant oss var urørlige – at oljekapitalismens pris rett og slett aldri ville måtte betales av menneskene som lever Hollywood-tilværelsens drømmeliv. Men så en dag kom flammene likevel, og plutselig er store deler av livene deres forvandlet til aske.
En rekke organisasjoner, fra End Climate Silence til menneskerettighetsorganisasjonen Avaaz, har i flere år anklaget Facebook for manglende evne til å stanse villedende informasjon som fornekter klimaendringer. Nå er det altså snart fritt fram for de mektige til å – i enda større grad – masseprodusere oljevennlig propaganda som tjener deres egne interesser.
Dermed får denne planetære hjemme-alene-festen sannsynligvis bare fortsette å holde på. Ingen kommer til å slå opp døra, skru av partymusikken og rasende spørre hva i helvete det er som foregår. Aldri har menneskeheten framstått mer tragisk frakoplet virkeligheten. Tvert imot ser vi ut til å ha havnet i en slags kollektiv nihilistisk bevissthetstilstand der ingenting, verken sannheten, naturen eller menneskelivet, er hellig – bare kapitalen. Bare i en slik verden kan skogbrannene og flommene herje, mens miljøaktivister settes på tiltalebenken og oljeselskapene går fri.
Kostnaden av Vestens 70 år lange oljefest er at vi har lånt så mye av våre barns framtid at noen for lengst burde ha snappet forbrukskortet ut av hendene våre og klippet det i to. Men hvem skulle det være, i så fall? Ikke Elon Musk, Peter Thiel eller Mark Zuckerberg, i hvert fall.
