DebattRessurser

Vi må ta vare på Norge

Geir Jørgensen og Sofie Marhaug (Stortingspolitikere for Rødt)
EN FRAMSYNT PESSIMIST: I 1988 ga Ottar Brox ut boka «Ta vare på Norge». De siste tiårene har han fått rett i flere av sine dystre spådommer, skriver forfatterne. Foto: Ola SætherEN FRAMSYNT PESSIMIST: I 1988 ga Ottar Brox ut boka «Ta vare på Norge». De siste tiårene har han fått rett i flere av sine dystre spådommer, skriver forfatterne. Foto: Ola Sæther

Når de økonomiske og geografiske forskjellene blir større samtidig som naturen forsvinner, er det vanskeligere å kjenne igjen det som har vært så bra med å bo i Norge. I dag ser vi mange eksempler på at naiv markedsliberalisme kjører Norge i grøfta: Norske bedrifter taper viktige anbud, slik at viktige verftsoppdrag forsvinner til land som utkonkurrerer oss på dårligere lønns- og arbeidsvilkår, som for eksempel Tyrkia. Samtidig vokser inntektsgapet mellom bøndene i distriktene på den ene siden, og finanseliten og toppbyråkratene i Oslo på den andre.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Israel og palestina

Felles vei, Skurdal?

Klassekampens leder 11. november trenger en kommentar. Mari Skurdal hevder at det er verdt å lytte til Joav Melchiors ord om at man ikke skal plassere alle med en sionistisk identitet i kategorier som barnemordere og moralsk forkastelige. «Flere av dem som kaller seg sionistiske har bakgrunn fra fredsarbeid i Israel og støtter ikke krigsforbrytelser og etnisk rensing», lyder det i lederartikkelen som også spør om det «fins en felles vei framover, til tross for storpolitiske uenigheter». Jeg er enig i at folk i Norge med sionistisk identitet ikke nødvendigvis har til hensikt at Israel eller statens borgere skal begå apartheid, folkemord eller etnisk rensing. Det er ikke nødvendigvis noe i veien med sinnelagsetikken deres. Derfor er «Ingen sionister i våre gater» et slagord vi ikke kan bruke.

Erik Hillestad
Klima

Hvervens tankefeil

Filosof Sigurd Hverven gir i gårsdagens De nære ting-spalte i Klassekampen råd om hvordan en skal forholde seg til såkalte klimaskeptikere. For å avvise menneskeskapte klimaendringer innebærer for ham «en fortrengning av forandringer du nå må være sanseløs for ikke å se, høre eller føle på kroppen. Det er bare å stikke hodet ut». Men det er fullt mulig å stikke hodet ut og erkjenne temperaturøkningen, men likevel være skeptisk til datamodellene som tilskriver økningen menneskelig aktivitet. Hvem vet, kanskje ville også økofilosof Arne Næss nølt med å omfavne de mange modelleringer innen klima og helse som pussig nok alltid ser ut til å rydde veien for teknokratiet.

Kim Borgen
Venezuela

Når prinsipper blir selektive

Da María Corina Machado vant Nobels fredspris, ble jeg så glad og takknemlig. Jeg tenkte: Endelig! Endelig skulle den venezuelanske krisen få oppmerksomheten den fortjener. For det er en glemt tragedie få i Norge, og ellers i verden, egentlig bryr seg om. Derfor blir jeg lei meg når jeg ser at all oppmerksomheten handler om USA, Trump og om «hva som kan skje i Venezuela hvis …» Alt fokus ligger på geopolitikk og stormaktsspill. Ingen snakker om hva som faktisk skjer NÅ med mine landsmenn. For sannheten er at Maduros regime driver med tortur, drap, forfølgelse, politiske forsvinninger, fengsling av mindreårige, voldtekt av kvinner i fengsler, utenomrettslige henrettelser, og systematisk utsulting av pensjonister. Regimet lar land som Kina, Russland, Iran og Tyrkia plyndre våre ressurser i bytte mot beskyttelse. De stjeler valg også.

Maylem Lauvstad