Dette er en sang til måka – det mest elskverdige fuglevesenet i vår fauna.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
Akkurat nå
Reguler meg
Aldersgrense på sosiale medier er antakelig rett rundt hjørnet. Hvis ikke, må det nesten bety at vi lever i et skinndemokrati – her er det tverrpolitisk enighet om at noe må gjøres. Vi er lei av misogyne, treningsnarkomane anorektikere med ADHD og cupcakeoppheng under seksuell lavalder som skriver «stem Frp» hver gang noen med minoritetsbakgrunn ytrer seg i offentligheten, som kode for langt verre ting enn å stemme på Sylvi Listhaug. Er det én ting jeg forventer av remigrasjonsaktivister med spiseforstyrrelser og atferdsproblemer, så er det seksuell modenhet. Men jeg tar meg i å misunne de små. Ikke fordi de er slanke med bra abs og gode muffins. Ei heller at de ikke trenger å forholde seg til boligmarkedet, eller at de finner selvtillit i å tilhøre en overlegen rase.
Morkel FlemmeHjemmekontor
«TGIF», skrev søstera mi nettopp i en melding. Nå har hun mammaperm og strengt tatt alltid eller aldri fri, alt ettersom, men TGIF, altså. For de uinnvidde: TGIF er en forkortelse for «Thank God It’s Friday». Det er et vanlig, uformelt uttrykk som brukes for å uttrykke lettelse og begeistring over at arbeidsuka er over og helgen snart begynner, ifølge flere ordbøker, ifølge Googles KI-tjeneste. Det er ikke det at jeg misliker jobben min. Men denne uka har vært strevsom. Og, rart nok, tror jeg det kommer av at jeg har vært hjemme. Jeg har hatt hjemmekontor. Jeg liker egentlig å være hjemme, og trodde ikke jeg var av den typen som misliker å jobbe hjemmefra.
BelladonnaBurgerskam
Jeg hadde levd på den franske dietten sigaretter, espresso og bakst i flere dager. Mellom sigarettene besøkte jeg kirker (opptil fire på en dag) og satt gråtende på diverse benker av diverse grunner (slikt gjør en ensom i Frankrike). Til middag gikk det i ost og baguette. Det er godt, men er man aleine, er det for mye mat, og da må jeg kaste en halv og tørr baguette og gnafse i meg osten som om det var et eple. Den slags nytelse blir nesten vulgær for en nordmann. Gatelangs på veg hjem til hostellet så jeg en gyllen måke. Den flakset foran meg og fikk meg til å overse min tydeligvis halvhjertede boikott. Jeg ventet på maten mens noen mumlet noe om «demonstrasjon». Det tenkte jeg ikke over, for jeg var sulten.
Skrolla