Dette er en sang til måka – det mest elskverdige fuglevesenet i vår fauna.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
Akkurat nå
Litauen
Vilnius er kanskje ikke en sånn by hvor man tenker at kulinariske opplevelser skal være det man sitter igjen med i etterkant. Men nå er det jo engang sånn at man i alle tilfelle trenger mat og drikke når man er på tur. Sånn sett vil det alltid være en del av reiseopplevelsen. Om det rett og slett skjedde lite annet på våre dager i Vilnius, eller om næringspåfyllet var spesielt minneverdig, er jeg jammen ikke sikker på. Men noen gode minner ble det i alle fall. Vi tilbrakte to-tre dager i Vilnius’ fine gamleby. Og her fant vi en restaurant med suppe servert i et brød som suppebolle.
Reisende backTakke seg til
Folk sier enten for lite eller for mye takk. Det finnes ingen mellomting. Når jeg holder døra oppe for andre stressa foreldre i barnehagen, for eksempel, får jeg en takk tilbake kanskje bare 40 prosent av gangene. Det finnes ingen unnskyldning for slik unnlatenskap. Jeg forventer en anerkjennelse av min nestekjærlighet også hvis du bærer en sparkende, grinende drittunge i armene. Det handler om å være et godt eksempel. Ikke rart folk får slike avskyelige avkom når de sjøl heller ikke bryr seg om folk rundt dem. Andre åpenbare situasjoner der folk bør ta seg sjøl i takkeskinnet, er i kassa på butikken og andre anledninger der man kan vise at man både ser og verdsetter andre menneskers eksistens og innsats i infrastruktur og samfunn. Men på den andre sida er det dem som sier takk hele tida for alt og ingenting. De er virkelig ikke noe bedre.
AmøbePukkeldrøm
Midt i skinnet fra de speilende bølgene glir den gyngende båten, svaneaktig på forsiktig glitrende bølger av glede. Også sjelen glir som en båt. («Auf dem Wasser zu singen», Friedrich Leopold Graf zu Stolberg) I natt drømte jeg at pukkellaksen var tilbake, og at det var oddetallsår. Oddetall betyr at invasjonen blir betydelig. Pukkellaksen har navnet etter pukkelen som guttelaksen gror i gytetida. Pukkelen eser ut, og underkjeven blir lengre. Pukkelen er en massiv ulempe for laksen. Ikke bare gjør den det vanskeligere å svømme, veksten tar mye energi, noe tærer på kroppen. I gytetida bruker fisken alle kreftene den har. Så bokstavelig er kraftanstrengelsen det at musklene går i oppløsning og råtner i elva.
Tusten