Da jeg var ni år gammel, reiste min far og jeg på hoppepåtur til Cervinia, i Italia, for å stå på ski. Det er en sånn tur hvor man ikke vet hva slags hotell man får, men man har en anelse om at det ikke kommer til å være så bra. Det spilte ingen rolle. Det var i Alpene!
Allerede abonnent? Logg inn
Tiktok har gitt oss på full fart mot 40 trua på at nå kan vi også redigere videoer og lage kule ting. Men nå har juristen og jeg sittet i snart to hele kvelder for å knote sammen videohilsener fra venner og kjente til juristens mor, som fyller 70 omtrent på denne tiden. Vi trodde det skulle være lett. Først viste det seg at juristen ikke hadde oppdatert datamaskinen sin på noen år(!), og etter godt over en time i oppdateringens skjærsild fant vi ut at videoredigeringsprogrammet vi skulle bruke, var så vanskelig og treigt at vi ga opp. Her var vi riktignok ganske ungdommelige av oss, for etter at dataen brukte mer enn åtte sekunder på å laste inn et videoklipp, erklærte vi programmet for fullstendig ubrukelig og så oss rundt etter noe annet som kunne funke. En app ble lastet ned på telefonen, og nå fikk vi i det minste lagt alle klippene i riktig rekkefølge. Og for en samling klipp det er. Når noen fyller 70 er naturlig nok hilsenene for det meste fra folk som er tilsvarende oppe i åra, og når de får fritt spillerom til å lage videoer, da bruker de det spillerommet. Det er filmer hvor vi bare ser toppen av hodet, det er et klipp hvor en dame snakker i nesten to minutter mens hun filmer en blomst. Det er opptak fra steder med så mye vind at alt annet drukner og det er noen fryktelig søte klipp av folk som har funnet frem flagg og veiver og snakker om hvor glade de er i hverandre. Nå har vi lagt på tekstplakater og en liten bildekollasj.
KonsulentenPå søndag har jeg bursdag (gratulasjoner kan sendes til redaksjonen@klassekampen.no) og blir dermed enda mer middelaldrende. Jeg har nettopp vært hos en frisør som ga meg en sveis som er altfor ungdommelig, jeg ser litt ut som Marstein. Det er ikke min feil, jeg ba bare om en kort klipp, det var frisøren som tok seg friheter. Han var fra Italia. Jeg klandrer ham ikke, men jeg ser litt ut som Marstein, og det er bare tullete. Da min svigermor fylte 40 for mange år siden, fikk hun et kort av sin datter hvor det sto «gratulerer med dagen, håper du får det fint de åra du har igjen», og sånn er det jo når man er over middagshøyden. Vi teller ned nå. Foreldrene våre har allerede blitt gamle. Snart må vi begynne å gå i begravelser.
KonsulentenBodø Glimt er i Champions League, og jeg skal bli fotballtrener! Norsk fotball er i vinden. Jeg er klar for å skaffe meg fløyte og klær med initialene mine på. Det er laget til sønnen som trenger mer kapasitet. I første omgang skal jeg være hjelpetrener. Imidlertid vil det neppe gå lang tid før jeg seiler opp som en het kandidat til å ta over hovedansvaret. Derfra vil det være en bratt kurve opp via kretslag og en klubb eller to før jeg, akkurat i det Haaland og Ødegård legger opp, tar over det norske landslaget. I løpet av det neste året vil jeg mislykkes med å få Norge til mesterskap, og kommentatorene i hovedstadsavisene vil sørge over at «Fort Ullevaal» ligger i ruiner. Jeg vil svare unnvikende, men samtidig aggressivt på spørsmål på pressekonferanser og påpeke at vi i hvert fall ikke har hatt episoder som «slagene i Drammen» på min vakt. Det vil ikke ha noen effekt. Jeg trekker meg for å fokusere på familien. Sønnen min er desillusjonert og savner pappaen sin.
Konsulenten