Når nettene blir lange og dyrtida setter inn, blir det tøft for mange. På kommunale Nav-kontor over hele landet sitter saksbehandlere klare til å hjelpe. De trengende blir stadig flere og yngre, og kommunene har rekordhøye utgifter til sosialhjelp.

Renathe Remes Øen er hovedtillitsvalgt Fellesorganisasjonen (FO) i Bergen kommune. Der økte sosialhjelpsutgiftene med 56 prosent fra 2022 til 2024. Øen har ansvar for blant annet Nav-ansatte som saksbehandler sosialhjelp. Det er de som tar imot folk når ytelsene ikke strekker til. Et løft av minsteytelsene ville frigjort tid til sosialt arbeid, mener hun.

– Da kunne sosionomene konsentrere seg om å hjelpe hele mennesket, få folk ut av rus, jobbe boligsosialt, rett og slett fokusere på brukerne, sier hun.

På mandag fortalte Kristine Slyngstad om en isolert og stressende hverdag. Hun får minstesats på arbeidsavklaringspenger, rundt 15.000 kroner i måneden etter skatt, og hver måned må hun søke sosialhjelp. Et argument for å holde ytelsene lave er at folk skal ønske å komme ut i jobb. Det fungerer ikke helt sånn, mener Øen i FO.

– Det å stå i limbo og hele tida måtte jakte, være opptatt av å bli mett, gir ikke folk mulighet til endring. De må få en sats som gjør at de kan konsentrere seg om andre ting, sier hun.

Flere trenger sosialhjelp

I en gjennomsnittsmåned får snaut 70.000 personer sosialhjelp, ifølge Nav.

– Det er ubestridelig fakta at sosialhjelpsutgiftene vokser, sier Helge Eide, områdedirektør for samfunn, velferd og demokrati i kommunenes organisasjon KS.

I 2023 var kommunenes utgifter til sosialhjelp på rekordhøye 9,7 milliarder, og alt tyder på at tallet blir minst like høyt i 2024, ifølge Eide. Noe skyldes at sosialhjelpssatsene økte fra juli, og noe skyldes bosetting av ukrainske flyktninger som har rett på sosialhjelp.

Men mye kommer også av dyrtid. Folk har dårligere råd.

– Det er en klar vekst i både antall mottakere og størrelse på utbetalinger, sier Eide.

Nesten en tredel av dem som mottar sosialhjelp, gjør det i tillegg til en trygdeytelse som er for lav til å leve av, ifølge Statistisk sentralbyrå. Mens staten tar regningen for de rettighetsbaserte ytelsene som uføretrygd, arbeidsavklaringspenger og pensjon, må kommunene betale ut sosialhjelp når trygda ikke strekker til.

Tøffest for dem med AAP

Spesielt folk på arbeidsavklaringspenger trenger hjelp, forteller Eide. Det samme sier Navs analyse fra i fjor. Minstesatsen for AAP er i dag 21.095 kroner i måneden før skatt. Er du under 25 år, får du 14.063 kroner. Det er langt under EUs fattigdomsgrense og betyr at svært mange av dem har rett på sosialhjelp fra kommunen.

– Hva mener dere om at kommunene kompenserer for at statlige ytelser er for lave, Eide?

– Det å øke minstesatsene noe, spesielt AAP, ville bidratt til mer forutsigbarhet for personene det gjelder og for kommunene. Det ville hatt en positiv effekt, men det er ikke noe vi har gitt klare råd om, sier Eide.

AAP er 66 prosent av tidligere inntekt. Det betyr at de som tjente 383.546 kroner eller mindre før de ble sjuke, må ta til takke med minstesatsen på 253.141 kroner. Det er for eksempel butikkmedarbeidere med fire års ansiennitet og 373.971 i årslønn.

Oslo ut mot lave satser

I Oslo kommune har utgiftene til sosialhjelp skutt i været. De er 25 prosent høyere i år enn i fjor. Byråd for sosiale tjenester Julianne Ferskaug (V) peker på at sosialhjelp egentlig er ment å være en midlertidig ytelse, men nå trenger flere enn før fast sosialhjelp ved siden av annen inntekt.

«Økningen i antall personer på supplerende sosialhjelp viser at de statlige ytelsene ikke har holdt tritt med den økonomiske utviklingen», skriver hun i en e-post. Hun forteller at kommunens Nav-kontor bruker mye tid og ressurser på å fatte vedtak om supplerende sosialhjelp. Det samme må enkeltpersonene som trenger hjelp.

«Det er en tilleggsbelastning for folk som er i en vanskelig økonomisk situasjon», skriver byråden.

Ferskaug sier at boutgiftene tar det meste av folks trygd eller annen inntekt. En toromsleilighet i Oslo koster nå i snitt rundt 17.000 kroner.

Ferskaug mener de statlige satsene for bostøtte, ikke er tilpasset leiepriser i storbyene. Dessuten har regjeringen valgt å avslutte Husbankens tilskuddsordning til kommunale utleieboliger.

«Da må kommunen ta resten av kostnadene. Vi blir med andre ord straffet i begge ender, og i alle tilfeller er det kommunene som sitter igjen med regningen», skriver hun.