DebattEu

Svar til Harper

Jeg har aldri hevdet at vi bør innføre lovbestemt minstelønn i Norge, slik Morten Harper later til å tro i Klassekampen 11. desember. Det jeg tok opp i mitt innlegg, var Harpers påstand om at EUs minstelønnsdirektiv undergraver og overstyrer faglige rettigheter. Harper må forstå at når man er med i en fagorganisasjon og blir nedstemt av sine fagforeningskamerater som ønsker å lovfeste minstelønn, så må dette respekteres. Slik er det i Norge, og slik er det i alle demokratiske organisasjoner – flertallet bestemmer. Når disse så går til EU og ber om et minstelønnsdirektiv, som deretter blir vedtatt, kan ikke det kalles overstyring eller undergraving. Harper burde også nevnt at den finske landsorganisasjonene snudde tildlig i prosessen og ble for direktivet. De konstaterte at deres systemer ikke er truet, samtidig som de viser solidaritet med de som trenger det. Finland er og en del av Norden.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Lesing

Men kva skal menn lese?

Pisa-tala uroar. Skolen må skjerpe seg, foreldra må stille opp, mobilen må bort. Gutane skal meistre teksten, og mennene må tilbake til bøkene. Men kven tek ansvar for at dei finn forteljingar som fengjer? Etter tjue år som skrivar i utlandet vart eg lektor i vidaregåande og melde meg inn i Den norske Bokklubben for å lese meg opp på norsk litteratur. Å bli kjend med Nina Lykke og møte att Isabel Allendes gudgitte forteljeevne var to rikdommar eg ikkje ville vore utan. Likevel fekk eg raskt kjensla av at eg som mann ikkje høyrde til målgruppa. Mitt inntrykk var at åtte av ti bøker vende seg mot kvinnelege lesarar.

Kjønnsforskning

Kjønns­forsk­ningen står sterkt

Jeg er helt enig med Kjersti Ericsson når hun i Klassekampen 10. oktober skriver om den viktige kampen for likestilling i det norske samfunnet. Vi har kommet langt siden 1970, men det betyr ikke at regjeringen bremser arbeidet. Forskningsprosjekter med kjønnsperspektiv har blitt betydelig styrket de siste årene. Det viser også Forskningsrådet egne tall. Antall forskningsprosjekter med kjønnsperspektiv er nesten doblet de siste ti årene. Prosjekter med kjønn som hovedproblemstilling har økt enda mer.

Språk

Nynorsk­ef­fekten?

Jeg leste professor Øystein A. Vangsnes sin artikkel «Nynorskeffekten» 7. oktober med interesse. Som stolt halv fjording vil jeg peke på andre faktorer som kan forklare de svært gode skoleresultatene: I statistikker fra da Sogn og Fjordane fortsatt var et fylke, hadde de lavest antall skilsmisser i landet, minst selvmord og blant de aller laveste eller laveste når gjelder rusavhengighet og generell kriminalitet. Kan man ikke bare si at Sogn og Fjordane er en del av landet med relativt harmoniske familier og individer og at dette også gir klare utslag i skoletrivsel og -prestasjoner?.