DebattAfp

Fagforbundet går mot sine egne

Arne Byrkjeflot (Pensjon for alle)

Fagforbundet vil at LO-kongressen skal endre AFP til en opptjeningsordning (Klassekampen 7. mai). Men ingen vil tape mer på å gå over til en opptjeningsordning enn ansatte i offentlig sektor. Fellesutredningen fra LO og NHO fra 2021 sier at du må ha 41 år i en AFP-bedrift for å få full AFP. Før du fyller 62 år. Utredningen viser at det rammer offentlig ansatte aller hardest. Bare to prosent av ansatte i offentlig sektor som med dagens ordning ville fått full AFP, får like mye i en opptjeningsordning. I privat sektor taper halvparten mer enn 30 prosent av full AFP. I offentlig sektor taper halvparten 37 prosent eller mer. En av tre i privat sektor taper mer enn 40 prosent av sin AFP. I offentlig sektor taper de mer enn 50 prosent.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Naza

Takk for vinklinga!

Torsdag 22. oktober skriver Marianne Dahl at hun er skuffet over Klassekampens vinkling når det gjelder dokumentaren «Naza», som de israelske filmskaperne Yuval Abraham og Rachel Szor fikk juryens spesialpris for i Cannes i år. Filmskaperne har fått mye åtgaum og ros fra mange hold. Det Marianne Dahl reagerer på, er en artikkel 20. oktober. I artikkelen slipper avisa til synspunktene til Martin Krasnik, redaktør i danske Weekendavisen og Hynek Pallas, filmkritiker og kulturskribent i svenske Expressen.

Yngvil Grøvdal
Skole

Skole­so­sio­lo­genes skjebnetro

Klara Furuberg har rett i nesten alt i sin kronikk i Klassekampen 19. oktober. Det er en krise i norsk skole, og hun har rett i at de norske fagmiljøene bortforklare tallene i stedet for å foreslå noe. Det pedagogiske forskningsmiljøet ved Universitetet i Oslo slår til og med fast i sin Pisa-rapport at «den norske skolen er ikke dårlig», altså vi trenger ikke tiltak, på tross av alarmerende resultater. I andre landrapporter er manglende kvalitet på opplæringen problematisert og synliggjort, som i Tyskland. Det er likevel noe som bør oppklares. Hun kaller det hun angriper for pedagogikk. Det er feil. I pedagogikken kan man ikke bruke bortforklaringer.

Lasse Skogvold Isaksen
Rødt

Grieg og krig

Det er forskjell på ein fredsforkjempar og ein pasifist. Lars Borgersrud (21. oktober) har derfor rett i at Nordahl Grieg ikkje var pasifist. Her er eit argument til – den 28. februar 1943 skreiv nemleg Grieg til diplomaten Rasmus Skylstad i den norske London-regjeringa: «Det er nødvendig for mitt arbeid at jeg får være med britiske bombefly på et nattangrep over Tyskland, gjerne Berlin. Alt som kan fortelles om angrep på våre fiender, er en hjelp for dem hjemme i denne tunge tiden.

Kjell Norman Gulbrandsen