Takk til Jakob Maliks (NTNU) og forskningsgruppa «Tekst og fagdidaktikk» (OsloMet) for de oppklarende innleggene «Læreplan på åpent hav» (26. november) og «Mål eller mening i læreplanene» (4. desember). Vi har nok delvis snakka forbi hverandre i denne ordvekslingen. Jeg er enig med mine meddebattanter om at «problemene med manglende historiefaglig innhold i læreplanene er langt større for grunnskolens samfunnsfag enn den er for historiefaget i videregående skole».
Svar til Harper
Jeg har aldri hevdet at vi bør innføre lovbestemt minstelønn i Norge, slik Morten Harper later til å tro i Klassekampen 11. desember. Det jeg tok opp i mitt innlegg, var Harpers påstand om at EUs minstelønnsdirektiv undergraver og overstyrer faglige rettigheter. Harper må forstå at når man er med i en fagorganisasjon og blir nedstemt av sine fagforeningskamerater som ønsker å lovfeste minstelønn, så må dette respekteres. Slik er det i Norge, og slik er det i alle demokratiske organisasjoner – flertallet bestemmer. Når disse så går til EU og ber om et minstelønnsdirektiv, som deretter blir vedtatt, kan ikke det kalles overstyring eller undergraving. Harper burde også nevnt at den finske landsorganisasjonene snudde tildlig i prosessen og ble for direktivet. De konstaterte at deres systemer ikke er truet, samtidig som de viser solidaritet med de som trenger det. Finland er og en del av Norden.