Denne veka vart eg blåst bak i kinosetet av «Ofelaš – Veiviseren». Nils Gaups spanande og visuelt flotte debutfilm gjorde stort inntrykk i 1987, men etter å ha følgt utviklinga i norsk filmproduksjon sidan den gongen vart eg slått av kor godt manuset er og kor tematisk rik den reinskorne handlinga er.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn



