«Eit parti som styrer landet – og som kjem til å gjere det igjen – er ikkje i krise», skriver rådgiver i Aps stortingsgruppe, Jo Heinum, i Agenda Magasin. Alt er som kjent relativt. Også målinger. Etter at TV 2 åpnet ballet mandag i forrige uke med saken «Mektige Ap-topper har bedt Støre gå av og Brenna forberede seg på å bli statsminister», har den interne Ap-krigen dominert alle kanaler. Betalingen kom i mandagens meningsmåling for Dagbladet og Vårt Land, som er tatt opp midt i denne perioden. Partiet falt med 6,4 prosentpoeng til 14,2 prosent. Tidenes dårligste. Den forrige bunnrekorden var i 2003, da partiet fikk 14,6 prosent. Frp var da størst med 24 prosent, mens SV fikk hele 19 prosent, langt foran Ap, som fremdeles slikket sårene etter Stoltenberg I-regjeringen.
Bunnmålingen fra 2003 viser i hvert fall at ting kan snu. Bare to år seinere inntok Ap regjeringskontorene etter et valgresultat på 32,7 prosent. En VG-måling i går som ga Ap 18,9 prosent, viser også at situasjonen er veldig labil. Ingen kan si hvor dette ender. Internt i partiet ser det ut til at lufta har gått litt ut av det første kuppartede framstøtet for å kaste Jonas Gahr Støre. De fleste aksepterer at dette er ting som må tas inn i valgkomiteen forut for landsmøtet i april. Samtidig er det sterk intern uenighet om partiet bør gå inn for å krone Tonje Brenna som partileder og statsminister nå, som et siste uprøvd forsøk på å komme på offensiven.
De sterkeste kritikerne av Støre finnes blant landsstyremedlemmer fra Vestfold og Telemark, Buskerud og Oslo, i tillegg til noen eksstatsråder i sentralstyret. Brenna er også selv villig til å stille hvis det trengs. Men opprøret er ikke utløst av et sterkt engasjement på grasrota, blant fylkesledere og ordførere. Mange i de sentrale miljøene, inkludert i fagbevegelsen, hegner fortsatt om Støre og satser på å snu den negative trenden gjennom politiske saker, krig mot høyresidas offensiv og seigt arbeid. Beskjeden fra sentralstyremøtet mandag var å puste med magen og la ting gå sin gang. Likevel fortsetter det å ulme. Skal Støre lykkes med å holde seg i salen gjennom landsmøteprosessen og fram til valget, kreves det at han leverer en «game changer», i form av ny politikk eller reformer – en ny giv – som kan gi ny energi til et lag som helt har gått tom for strøm.