Vekas bokDikt

Synleg forsvinning

I Alice Oswalds «Minnesmerke» skin Iliadens krigsskildringar gjennom og inn i vår tid.

Råd: Møte mellom gudane i John Flaxman si gravering av Homers Iliaden, frå 1805. Foto: Wikimedia CommonsRåd: Møte mellom gudane i John Flaxman si gravering av Homers Iliaden, frå 1805. Foto: Wikimedia Commons
Dikt

Alice Oswald

Minnesmerke

Gjendikta av Pedro Carmona-­Alvarez

Kolon Forlag 2024, 94 sider

Alice Oswalds «Minnesmerke» har undertittelen «En utgravning av Iliaden», og opnar med ei namnetavle over diktets døde som strekkjer seg over åtte sider. Å opne boka er som å stille seg framfor eit krigsmonument, der 200 namn, stava i store bokstavar, slår mot deg med dumpe drønn frå boksidene. Vanlegvis går ein vidare i verda etter å ha stått ei stund framfor eit slikt monument. Oswald byrjar i staden å grave ut namn etter namn, liv for liv, i komprimerte soldatbiografiar som er parafrasar av Homers epos – og som alle uunngåeleg endar i død. Som i vekselsong spenner ho samstundes ein poetisk boge over liva deira gjennom frie gjendiktingar av similar frå Iliaden – død etter død blir samanlikna, gjerne med noko frå naturen eller dyreriket, via ordet «lik» eller «som».

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Bokmagasinet

Essay

I 1957 ble «Sangen om den røde rubin» forbudt. Hvordan skal en feminist av i dag lese den erotiske boka?

Essay

Peter Beinart tar et oppgjør med den sionis­tiske fortel­lingen han en gang omfavnet.

Månadens poet

Ane Nydal lever i tru på at alt som gjer vondt, vil lindrast, viss det får gro til ein tekst.