Vekas bokDikt

Synleg forsvinning

I Alice Oswalds «Minnesmerke» skin Iliadens krigsskildringar gjennom og inn i vår tid.

Råd: Møte mellom gudane i John Flaxman si gravering av Homers Iliaden, frå 1805. Foto: Wikimedia CommonsRåd: Møte mellom gudane i John Flaxman si gravering av Homers Iliaden, frå 1805. Foto: Wikimedia Commons
Dikt

Alice Oswald

Minnesmerke

Gjendikta av Pedro Carmona-­Alvarez

Kolon Forlag 2024, 94 sider

Alice Oswalds «Minnesmerke» har undertittelen «En utgravning av Iliaden», og opnar med ei namnetavle over diktets døde som strekkjer seg over åtte sider. Å opne boka er som å stille seg framfor eit krigsmonument, der 200 namn, stava i store bokstavar, slår mot deg med dumpe drønn frå boksidene. Vanlegvis går ein vidare i verda etter å ha stått ei stund framfor eit slikt monument. Oswald byrjar i staden å grave ut namn etter namn, liv for liv, i komprimerte soldatbiografiar som er parafrasar av Homers epos – og som alle uunngåeleg endar i død. Som i vekselsong spenner ho samstundes ein poetisk boge over liva deira gjennom frie gjendiktingar av similar frå Iliaden – død etter død blir samanlikna, gjerne med noko frå naturen eller dyreriket, via ordet «lik» eller «som».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Kommentar

At det føles ukomfor­tabelt å framføre kritikk, betyr ikke at man er kneblet.

Essay

Flannery O’Connors bråkete univers er fylt av blinde og døve, falske profetar og struttande påfuglar.

Nordisk råd

Litte­ra­turen er i ferd med å skilles fra den mennes­ke­lige kroppen.