Det er trykket stemning i formannskapssalen i Moss denne morgenen. Salen er fullere enn den pleier å være. Langs den bakerste veggen sitter en rad tillitsvalgte med alvorlige ansikter og armene i kors. Alle er innforstått med hva som skal skje denne dagen: Kommunedirektøren skal legge fram forslag til neste års budsjett, og nå blir det kutt over hele linja.
Den første lista med kutt kom i juni. Da ville kommunen fjerne støtta til Frelsesarmeens matutdeling til byens fattigste, blant annet. Kommunens ansatte skal heller ikke lenger få såkalt gullklokke for lang og tro tjeneste, åpningstida i barnehagen blir redusert, lavinntektsfamilier får ikke lenger gratis skolefritidsordning, og slik fortsetter kuttlista.
Men et par måneder etter at disse kuttene ble annonsert, dro kommunen på seg spanderbuksene – for et utvalg av sine ansatte, vel å merke. I september i år dro lederne i helsetjenestene på en to dagers samling med tre retters middag på Quality Hotel Olavsgaard, rett nord for Oslo. Prislapp: 307.000 kroner. Det viser fakturaer som Klassekampen har fått innsyn i.
Moss står på Robek-lista, en liste over kommuner med dårlig økonomisk styring. Nå skal kommunedirektør Hans Reidar Ness legge fram en smørbrødliste med enda flere kutt.
– Vi kan ikke fortsette å drifte kommunen for penger vi ikke har, sier han og svinger sparekniven over barnevern, ungdomsklubber og sykehjemsplasser.
Men de siste tre årene har kommunen tatt seg råd til lederutvikling for til sammen 2,8 millioner kroner, viser fakturaene. Bare ledernes hotellopphold har kostet rett under en million. De har bodd på Refsnes Gods, Son Spa, Strømstad Spa og Resort og Grand Hotel Åsgårdstrand.
Satses over hele landet
Moss kommune er langt fra aleine om å satse på ledere i dyrtida. Klassekampen har innhentet fakturaer fra i alt 58 kommuner. Disse har vi valgt ut fordi de er særlig preget av dramatiske kutt og krisestemning. Over 30 av dem er med i kommuneopprøret mot dårlig kommuneøkonomi.
Likevel har disse kommunene brukt til sammen minst 148 millioner på lederutvikling bare siden 2022, ifølge Klassekampens beregninger.
Summen er langt fra komplett. Den viser hva kommunene har brukt på eksterne leverandører av lederutvikling, men hotellopphold og matutgifter kommer ofte i tillegg. På toppen av dette kommer også tapt arbeidstid, alle de gangene lederne forsvinner for å delta på kurs. Enkelte kommuner har også ansatt egne folk til å drive med lederutvikling. Vi kan derfor anta at totalsummen er langt høyere.
Milliardbusiness
De siste årene har det vokst fram en jungel av konsulentfirmaer som driver med lederutvikling i Norge. Bransjen anslås å være god for flere titalls milliarder årlig. Her finner du økonomer, psykologer, pedagoger og revisorer som reiser land og strand rundt. Det private næringslivet har for lengst omfavnet lederutviklingsindustrien, men de siste årene har også kommunal sektor kastet seg på.
Konsulentselskapenes innsalg er at de vil gjøre kommunale ledere bedre til å håndtere nåtidas utfordringer, slik som dyrtid, eldrebølge og mangel på hender. Noen kommuner kjøper inn mentorer og coacher, personlighetstester, spørreskjemaer og datasimuleringsprogram. Andre sender lederne sine på kurs og lederutdanninger, for eksempel på Norges Handelshøyskole eller BI. Aller gjevest er det å få delta på det toårige Solstrandprogrammet, crème de la crème innen lederutvikling. En billett koster 360.000 kroner, pluss reise og opphold.
Mer effektive møter
I landets 357 rådhus gjøres små og store prioriteringer. I en kommune som Moss, som opererer med et budsjett på fem milliarder, kan potten til lederutvikling på i underkant av tre millioner sies å være liten. Men når dette dyttes inn, må noe annet dyttes ut. Hva får kommunene igjen for prioriteringen?
– Tilbakemeldinger vi har fått, viser at vi har forbedringer i forhold til mer bevisstgjøring av fokus på innhold og struktur i ledermøter. Blant annet det å løfte blikket og ha mer blikk på strategi enn den daglige, operative drifta, sier Are Hammervold Solvang, direktør for stab og organisasjon i Moss.
– Kan vi få se på den evalueringen?
– Vi har ikke hatt en samlet evaluering, men ledergruppene har et eget punkt på agendaen om å evaluere ledermøtene løpende.
Bakgrunnen for at Moss begynte med lederutvikling, var kommunesammenslåingen i 2020, da Rygge ble innlemmet i kommunen, forteller Solvang. Han nevner at møtene har blitt bedre.
– Dette med å evaluere ledermøtene for å få de riktige sakene opp i ledergruppene og ha et grunnlag for å treffe bedre beslutninger. Vi har klargjort formålet med ledergruppene, sier han.
– Nå kuttes det i det meste, blant annet i matutdeling til fattige. I det lyset, hva tenker du om at kommunen har brukt så mye penger på lederutvikling?
– I den økonomiske situasjonen vi er i, vil man kunne reise spørsmål om enhver pengebruk, men det handler om prioritering som ble gjort for noen år siden. Når det kommer til lederutvikling, vil vi framover på langt nær ikke ha det nivået som vi har hatt i 2023.
Moss har mottatt 377.870 kroner i støtte fra KS, kommunesektorens interesseorganisasjonen, for å gjennomføre lederutvikling.
Mange kommuner får støtte fra disse midlene. Her er det kommunene selv som hvert år spytter inn et beløp til en felles pott, som skal gå til lederutvikling. Totalt er 451 millioner delt ut til hele Kommune-Norge fra denne potten de siste tre årene. Eller rettere sagt, til konsulentbransjen.
«Vi kan ikke vente»
Noen kommuner bruker dårlig økonomi som argument for å bruke penger på lederutvikling.
Åfjord kommune i Trøndelag har nylig lyst ut et anbud på to millioner kroner for å få konsulenter til å drive med lederutvikling. Årsak? Kommunen skal kutte 50 millioner og kvitte seg med 50 årsverk.
Lenger nord i Trøndelag kjøpte den lille kommunen Grong inn lederutvikling fra konsulentgiganten PWC i 2022, til en prislapp på 1,1 millioner kroner. Den første fakturaen var på 125.000 kroner for blant annet å «kartlegge kostnader, identifisere innsparingspotensial», som Nettavisen omtalte i mai.
PWC var også inne i kriserammede Larvik. Der fikk selskapet 900.000 kroner for å lage en rapport om hva som kan kuttes. Resultatet er at kommunen går inn for å kutte i det meste, men å verne seks områder, blant annet lederutvikling – som er noe av det PWC tilbyr.
Nok et eksempel finner vi i Aurskog-Høland i Akershus. Der skulle det spares fem millioner kroner i år, og kommunedirektør Gry Røste lette med lys og lykte for å finne kuttmuligheter. Samtidig har hun brukt en halv million på lederutvikling for seg selv og fire andre direktører. Programmet innebar fem samlinger over to dager. «Min vurdering av situasjonen vi står oppe i, er at vi ikke kan vente. Noen må lede omstillingsprosessen», sa Røste til Indre Akershus blad i februar. På gølvet sto de derimot overfor sviende kuttforslag: ansettelsesstopp, redusert vikarbruk, nedleggelse av skoler, barnehager og sykehjemsplasser, bort med skolefruktordningen og Inn på tunet-tilbudet og kutt i veivedlikehold. På toppen av det hele fikk ikke brukere av Løken dagsenter lenger spise Ritz-kjeks med blåmuggost fordi kommunen måtte spare penger.
Trener på hver sin kant
Klar, ferdig, gå! En regntung novemberdag i Stavanger går startskuddet på to forskjellige steder i byen. Det ene kommer fra en treningsinstruktør som står ved badedammen under bybrua, omringet av 20–30 eldre mennesker. Det andre kommer fra en ledelsesekspert i et kurslokale på Stavanger museum, foran 20–30 kommunale ledere.
Under brua er det duskregn og hustrig, men oppmøtet er som alltid bra. Pensjonister og andre som av ulike grunner ikke er i arbeidslivet, har fått på seg sine sprekeste treningsklær og hopper og spretter på instruktørens kommando. For mange av dem er det ukas høydepunkt.
– Nå må me ut og symma litt. Crawl! roper instruktøren entusiastisk og tar dem gjennom balløvelser, kneløft og skulderrull mens «Girls Just Wanna Have Fun» pumper ut fra høyttaleren.
Mange av deltakerne tilbringer det meste av tida si hjemme, utenom denne ene timen med gratis trening. Når de går i gang med sirkeltrening, begynner skravla å gå, om barnebarn, fotball og politikk. Noen fniser og ler, og andre konsentrerer seg taust om å stokke beina.
– Hadde ikke jeg hatt dette tilbudet, så vet jeg ikke om jeg hadde gått på beina. Jeg var så dårlig, sier Gjert Opstad og tar av seg jakka.
61-åringen er blitt en slags talsperson. Tidligere jobbet han som miljøterapeut i kommunen, men en bipolar lidelse har gjort ham ufør. Gjennom ti år hadde han prøvd å bli friskere, men dette var det første tilbudet som faktisk hjalp.
– I løpet av en periode på flere måneder er dette den eneste timen i uka jeg er ute i frisk luft. Vi har en på 81 år, og han har aldri trent før han begynte her. Sånt noe blir ikke tatt hensyn til i budsjettforhandlinger.
Emosjonelle kontoer
Samtidig på museet, østover i byen, er det også småprat og fnising. De kommunale lederne har fått i oppdrag å tegne et portrett av hverandre uten å se ned på arket. De har stilt seg opp to og to, og prøvende penner virrer rundt på arkene. De fleste klarer å tegne et slags omriss av et ansikt, men briller, ører og munner havner litt overalt. Så skal de bytte og gjøre det samme med en annen leder.
Gjennom øvelsen skal lederne lære noe om hvordan andre ser på dem, forklarer instruktør Bjarne A. Johansen. En av damene får fullstendig latterkrampe.
– Ja, det er morsomt. Så lurer dere sikkert på hva i all verden vi skal med dette? Dette er lederutvikling i Stavanger kommune, sier Johansen med glimt i øyet, vel vitende om at det er journalister til stede.
Så forteller han om ulike ledelseskonsepter.
– For at en organisasjon ikke skal være død, må rollene den enkelte har, være fylt med energi. Når du tenker gjennom din ansattgruppe, hvem er det som har mye på den emosjonelle kontoen sin som de tar med på jobb? spør han forsamlingen.
En dame ser nølende på ham og vingler litt med hodet. Johansen fortsetter:
– Ansatte som skjønner hvorfor de er på jobb, som kommer inn med energi og leverer, det er det vi vil ha. Ansatte som er engasjerte, produserer mer.
Satsing og sparing
Disse to forskjellige stedene i Stavanger forteller hver sin historie om det som nå skjer i kommunen. Begge deler, både trimmen og ledelseskurset, gir stort utbytte for dem som er med, og begge deler kan sies å virke forebyggende. Men mens lederne nå blir satset på, blir trimmen ved badedammen kuttet.
Kommunen har varslet at de trenger å spare 250 millioner kroner i 2025. Trimmen har kostet kommunen 60.000 kroner i året, og nå som alle steiner skal snus, er dette en av flere ting som ryker. Fra nyttår er det slutt. Gjert Opstad har prøvd å aksjonere, lagd Facebook-gruppe, gått til lokalavisa og skrevet brev til idrettsrådet og ordføreren, uten å få svar.
– Alle politikere sier at dette er et så bra tilbud, som gir samfunnsøkonomisk gevinst og alt dette. Selv ordføreren kom her og skrøt. Det er uforståelig. 60.000 er peanøtter, sier han, mens han tråkker opp og ned på en stein.
Hvorfor er lederutvikling ansett som så mye viktigere enn andre tiltak? Gjert Opstad på trimmen ved badedammen klør seg i hodet av det.
– En ser det i hele landet nå, hva som skjer. De kutter i tilbud til fattige og folk som trenger det, sier han.
At det derimot satses på toppen, mener Opstad er en større tendens.
– De har mista bakkekontakten med dem de er valgt inn for.
Glad for ledersatsing
Inne på museet trenes det også. På forrige kurs lærte lederne å gi vanskelige tilbakemeldinger og å korrigere på en respektfull måte. I dag har de lært om hvordan de skal hente ut det beste i de ansatte, forklarer Johansen. Summen av alt skal, ifølge ham, bli bedre prestasjoner.
– HR (human resources, journ.anm.) er veldig forventningsfulle og spente på hvilke resultater dette gir på bunnlinja, sier han, til spredt latter i salen.
På andre rad sitter Ingvild Rønneberg Hidle og nikker ivrig. Hun er virksomhetsleder for Barne- og familiehuset i Stavanger.
– Å få denne tida til å reflektere, det er litt luksus. Det har stor verdi bare det å møtes. Det er en gave i seg selv. Og det er ganske dyrt for kommunen å betale for så mange ledere som er borte fra arbeidsplassen, sier hun.
Stavanger har satt av 1,3 millioner til innkjøp av ekstern lederutvikling årlig. Kurset akkurat denne dagen er imidlertid organisert internt, noe Hidle mener er en god ting. Ofte trenger man bare noen å snakke med.
– Det er ingen vits i å betale noen utenfra når vi har 12.000 mennesker i kommunen vi kan bruke.
– De du tidligere har erfart som gode ledere, har de gått på kurs? Er det det som har gjort dem til gode ledere?
– Nei, det tror jeg ikke. Det er erfaring. Men erfaringsutveksling er nyttig.
Hidle ser for seg å sende alle mellomlederne sine på det samme kurset.
– Jeg er glad for at det er bevilget penger til dette. Det gagner både de ansatte og tjenestene. En ting er det faglige innholdet, men enda viktigere er det at kommunen sender et signal om at ledelse er viktig.
Det signalet er gitt fra øverste hold. Da kommunedirektør Per Kristian Vareide la fram sitt forslag til neste års budsjett, utropte han ledere til kommunens «nøkkelressurs».
– Vi er nødt til å si det høyt og gjøre det anerkjent, at det er lov å satse på ledere. Det gjør vi i Stavanger kommune, sa han i sin tale.
Ledere trenger pusterom
All denne satsingen på lederutvikling – handler den om at kommunene mangler bakkekontakt? Eller er det tvert om, at de stikker fingeren i jorda?
Ifølge Håvard Moe er det altfor lite lederutvikling i kommunene. Han er seniorrådgiver i KS Konsulent og har drevet med lederutvikling og rådgivning i norske kommuner i 23 år. Hver uke farter han Norge rundt.
– Denne uka er det Oslo mandag, Nordre Follo tirsdag, Gloppen onsdag, Hustadvika torsdag og Sula fredsdag, sier Moe.
Moe mener lederutvikling er essensielt når en kommune skal omstille seg.
– Kommuner er enorme tankskip som bare fortsetter rett fram. Om du ønsker å svinge på dem, må du beregne god tid og bruke mye energi.
Han peker på at det har vært lite endringer i kommunesektoren de siste 20 årene.
– Det har vært like mange unge, like mange eldre og rimelig god økonomi. Nå endrer virkeligheten seg ekstremt. Det blir færre barn, flere eldre, mindre arbeidskraft. Når et tankskip, som er vant til å kjøre rett fram, må svinge krapt, er det veldig utfordrende både for de ansatte og for ledelsen.
Her kommer lederne inn:
– Lederne er den profesjonelle parten i denne dansen som det er å drive en kommune. De må være veldig godt trent for å gjøre denne endringsprosessen på en god måte.
Moe trekker fram fylkespolitikerne i Innlandet som nylig vedtok å legge ned videregående skoler, til store protester.
– Det er jaggu ikke lett å være leder i dag, sier han.
Lederne i det offentlige er pålagt av staten å sikre en bærekraftig økonomi. Men når de tar grep, «blir man skutt ned av den samme staten og sabla ned av innbyggerne», sier Moe.
– Kan du forstå at det for kommuneansatte som opplever bemanningskutt og nedleggelser, kan se rart ut at kriserammede kommuner bruker millioner på lederutvikling?
– Det synes jeg er veldig rart. Da skjønner man ikke hvor store økonomier kommunene er. Vi sitter med ledere som håndterer hundre mennesker. Det er rart om ikke de skal få faglig påfyll og pusterom.
Moe mener norske kommuner er «underledede».
– I Norge er det sånn at hvis man har tusen lærere, mener alle det er bedre med én lærer til, i stedet for en person som kan hjelpe lærerne med å tenke på hvordan alle disse menneskene skal jobbe. Det er et problem.
Keiserens nye klær
Bør man satse mer på lederen enn på læreren? Professor i ledelse Tom Karp er helt uenig i virkelighetsbeskrivelsen til Håvard Moe. Han mener at det har spredt seg en idé om at ledere er spesielt viktige. Han kaller dette for «lederisme», noe han ga ut bok om tidligere i år.
Klassekampen skrev om lederismen i august og viste til at vi har fått 70.000 flere ledere i Norge, en økning på 41 prosent, på bare ti år. Til sammenlikning har arbeidsstyrken totalt vokst med bare 9 prosent.
«Ledere antas å være viktigere enn de reelt er», skriver Karp i en e-post.
Han påpeker at det er ledere selv som vedtar å sende ledere på lederkurs, og at edrueligheten ikke alltid er like stor. Karp mener det bør stilles spørsmål ved hvor mye tid man bruker på å utdanne enkeltpersoner framfor at en hel gruppe får lære.
For kan man egentlig si at lederutvikling virker? I mange tilfeller er svaret nei, ifølge Karp. Han sier at studiene som har prøvd å bevise en effekt, er svake. Samtidig vil de fleste ledere som har vært på kurs, hevde at det fungerer. «Annet kan de nesten ikke si, etter å ha brukt av egen tid og arbeidsgivers midler, for å utvikles. En fare er at det blir litt keiserens nye klær. Ingen tør å si at han er naken», skriver han.
Goodie bags og sjokolademedaljer
I Sandnes, et kvarters togtur fra Stavanger, ligger et monumentalt rådhus ved havna. Bygget, med en prislapp på 406 millioner, sto ferdig i 2019 og ble nominert til årets styggeste nybygg av Arkitekturopprøret. På innsida av de steilende, røde keramikkveggene er det imidlertid stolthet å spore.
I kommunen har de satset stort på lederutvikling, med et eget program der to personer er ansatt på fulltid. 4,2 millioner kroner har blitt spyttet inn til ekstern bistand fra blant annet PWC og organisasjonspsykolog Henning Bang, en gjenganger i Kommune-Norge. 360 ledere i kommunen deltok i til sammen ni dager.
Da det var «kickoff» på kinoen i november 2022, var magiker Kevin Lunde hyret inn for å sette stemningen. Underveis i kurset fikk lederne trene på ulike scenarioer med spesialinnpakkede sjokolader, erteposer, klistremerker og puslespill med kommunevåpenet på. Deltakerne løste rebuser og konkurrerte om å gi og ta imot tilbakemeldinger, og vinnerne fikk sjokolademedaljer med påskriften «modig». På kurset fikk lederne også goodie bags, egne notatbøker med navnet sitt på, nøkkelkort og diplomer. 500 vannflasker ble kjøpt inn, til 50.000 kroner. Dette kommer fram i fakturaene.
I løpet av kurset fikk lederne prøve et dataprogram. Der kunne de trene på vanskelige samtaler gjennom avatarer, forklarer Silje Vikeså, prosjektleder for programmet.
– Det er en type gamification, en simulering der du som leder møter personer som kan provosere og utfordre. Hvis du svarer feil, får du minuspoeng og en forklaring på hva du kunne gjort annerledes. Det er en trygg form for trening, sier Vikeså.
Det ble mye refleksjon og latter underveis, forklarer hun. Men ifølge fakturaene var ikke spillingen billig. Lisensen på programmet kostet kommunen 628.000 kroner, ifølge fakturaene.
Ved avslutningen fikk lederne en pose med grønnsaker og en medfølgende oppskrift på en rekerett. Fargene i retten skulle reflektere Sandnes kommunes verdier: sunn (grønn som koriander), modig (rød som chili) og romslig (gul som mango).
Det meste av dette kursmateriellet har hatt en helhetlig grafisk profil laget av et reklamebyrå. Samlet kostnad var på 780.000 kroner. Det ble også servert mat gjennom kurset, til en samlet pris på 656.000 kroner.
Forstår det er ullent
Noen steinkast unna rådhuset sitter pengene mindre løst. Kommunedirektøren har lagt fram harde kuttforslag, og det blir ingen ny barnehage i sentrum eller ny skole på Risla med det første.
Når det derimot satses på lederutvikling, er det fordi det anses som en måte å trygge ledere på, forklarer Vikeså. Hun medgir at effekten ofte vanskelig å måle, men sier kommunen vil fortsette å måle effekten framover.
– Er det noen farer ved dette?
– Jeg forstår at lederutvikling er veldig ullent. En skal stille krav til innholdet. Programmet må tilpasses lokalt, og det må være tydelig hva en skal oppnå, sier hun, og legger til:
– En må ikke misforstå – dette er absolutt ikke selskapsleker. Det er en måte å trene på verdiene på. Når deltakerne gjorde den modige verdien, skulle de utfordre og gi tilbakemeldinger.
Sandnes ble kåret til «attraktiv by» i 2022, og kommunedirektøren har satt det som mål å vinne prisen også i 2032. Navnet på lederutviklingsprogrammet er inspirert av nettopp denne drømmen, «Attraktiv 2032», forklarer Silje Vikeså. Etter å ha jobbet med organisasjonsutvikling i privat sektor i ti år, er hun glad for at det nå satses på dette i offentlig sektor.
– Vi deler gjerne vår reise med andre, sier hun, og viser til at Sandnes er med i et nettverk av storkommuner som satser på lederutvikling: Bergen, Stavanger og Trondheim, Bærum, Drammen, Kristiansand og Lillestrøm.
To tunger
Fakkeltog, aksjoner og folkemøter. Det har vært gjennomgangsmelodien på store og små steder denne høsten. I Oslo har folk tatt til gatene for å demonstrere mot dramatiske kutt i bydelene, seinest torsdag denne uka.
I mange av kommunene har ledelsen svart med samme mynt, i form av protester mot regjeringen. «Vi har en søkkrik stat som nå helt bevisst sulteforer kommunene», skrev Høyre-ordførerne i Drammen, Lier og Asker i et leserinnlegg i oktober. En gjenganger i de kriserammede kommunene er at alle ikke-lovpålagte tjenester ryker.
Men en annen fellesnevner er at de likevel har funnet rikelig med midler til innkjøp av lederutvikling, som ikke er lovpålagt. Og i konsulentbransjen er det gylne tider.