I september, på toget fra Galway til Dublin, satt jeg med Eoin McNamees roman «Resurrection Man» fra 1994. Omslagsbildet er hentet fra filmen med samme navn fra 1998, et dystert portrett av en stirrende ung mann. Da konduktøren kom gående, la jeg boka fra meg og fisket billetten fram. Han tok imot, klipte med tanga si – og da han så boka ved siden av meg, lyste han opp: «I’ve seen that». Han snakket om filmen, men lurte på om boka var like god.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
