Forsøket på å få kastet Jonas Gahr Støre som Ap-leder og statsminister et drøyt halvår før valget har foreløpig rent ut i sanden. Støre selv gikk tydelig ut og forsvarte sin stilling og fikk raskt støtte fra kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun og nestleder og helseminister Jan Christian Vestre. Til slutt kom også nestleder og statsråd Tonje Brenna på banen. Dermed var den mediale prøveballongen skutt ned – for denne gang.
Hanne Skartveit i VG beskriver noen av tankene som har svirret rundt i opprørsmiljøene, som vi må anta teller avskiltede politikere som Ingvild Kjerkol og Anette Trettebergstuen og deler av Oslo-partiet, der Frode Jacobsen er nevnt av noen medier. LO har etter det vi erfarer, ikke vært med på opprøret. Skartveits analyse er at Aps problemer skyldes samarbeidet med Sp. For henne, og de i Ap som deler hennes syn, har dette gjort at partiet har framstått «konservativt og tilbakeskuende». Det disse «analytikerne» glemmer, er at snuoperasjonen i 2021 var hovedårsaken til at Ap fikk et relativt godt valgresultat på 26,3 prosent ved stortingsvalget for tre år siden. Misnøyen med Ap nå handler ikke om distriktssatsing og folk flest-strategien, men om at partiet ikke i tilstrekkelig grad har klart å forsvare interessene til vanlige lønnsmottakere i møte med strømpriskrise, inflasjon og rentehevinger. Den lave oppslutningen i tradisjonelle Ap-bastioner som Trøndelag, Innlandet og Finnmark kan være skjebnesvangre forvarsler om hva som er i vente. Spesielt ulykksalig var avviklingen av videregående skoler i Innlandet, som Aps fylkesordfører sto i spissen for, til applaus fra noen av dem som nå vil kaste Støre.
Tankene kuppmakerne syslet med, var at Brenna skulle avløse Støre som partileder og statsminister ganske umiddelbart. Kanskje var det ingen tilfeldighet at ryktene kom rett etter at statsbudsjettet var i havn. Det åpnet for at Brenna kunne ledet en rein Ap-regjering, uten Sp, fram til valget. «Det finnes dem i Ap som ser dette som et bedre alternativ frem mot valget enn dagens Ap/Sp-regjering», skriver Skartveit. Hvem som ville tjent på en slik politisk skilsmisse kort tid før valget, kan vi bare spekulere i. Uansett, kuppforsøket lyktes ikke i denne omgang. Støre blir sittende, selv om intrigemakeriet nok aldri tar slutt.