Skoleappen Vigilo spyr ut beskjeder fra lærere, SFO, korps og idrettslag i et rasende tempo. Går du glipp av en eneste melding, er plutselig dattera di den eneste som ikke har foreldre til stede på skoleavslutningen. Alle foreldre hater Vigilo.
Derfor er det lett ironisk at den ene gangen foreldre faktisk ønsker å bruke Vigilo, får de ikke lov. Da FAU ved flere skoler i Trondheim ville bruke appen til å kalle inn til demonstrasjon mot høyrebyrådets kutt i skolen, kom det hurtigvedtak fra rådhuset. Protester mot kutt i skolen er «brudd på retningslinjene», var beskjeden.
Likevel gikk hundrevis av foreldrene, barn og lærere i fakkeltog i protest mot høyrebyrådet mandag kveld. Fra scenen på torget dundret årets BlimE-låt «Ferdig snakka», Trond Giskes Nidaros-lag hadde møtt med egen flaggborg, og venstresida var godt representert. Men det er ingen tvil om at protestene er uttrykk for et ekte grasrotopprør. Erfarne demonstranter ville aldri prøvd å få mengden med på å rope slagordet «Stopp underfinansieringen av trondheimsskolen». Prøv selv, så skjønner du hvorfor.
Situasjonen i trondheimsskolen er blitt så dramatisk at protestene ikke lar seg kneble av Vigilo-nekt. Det gjør heller ikke rektorene. «Strikken har allerede vært tøyd for langt», sa rektor Lars Petter Eggesbø ved Lade skole i Trondheim til Adresseavisen i midten av november. Siden 2021 har skolen måttet kutte stillinger for både pedagoger og assistenter, mens antallet elever har økt med mellom 40 til 50. I samme periode er antallet elever med autisme eller alvorlige helseutfordringer nidoblet, uten at skolen har fått ekstra finansiering for å ivareta dem.
Detaljene vil variere mellom ulike skoler, men erfaringen er gyldig for den breie utviklingen i trondheimsskolen. I 2023 var det 20 av 55 skoler som ikke oppfylte den lovpålagte lærernormen, viste en gjennomgang gjort av avisa Nidaros. Fasit for 2024 blir verre, hviskes det i rådhusgangene.
Her er det på sin plass å innrømme at jeg er dundrende inhabil. Jeg har to unger som går på skole i Trondheim. Det er deres hverdag som blir påvirket av kutt, innsparing og sparekniv.
«Det blir flere fakkeltog for skolen»
«Sånn gikk det med store ord og valgflesk», var reaksjonen til rektor Lars Kvendbø ved Hoeggen skole etter å ha fått servert skolebudsjettet til høyrebyrådet. Høyres Kent Ranum ble valgt til ordfører med løfter om 250 friske millioner til skolene. Ranum ga raskt den reelle makta i Trondheim til tidligere Frp-topp Kristian Dahlberg Hauge. Selv er han nå byens gallionsfigur/påfugl i en nyoppstått, reint seremoniell ordførerrolle. Rolla som gallionsfigur er mye lettere å kombinere med å være en av Trondheims største eiendomsmoguler. Ansvaret for å følge opp skoleløftene ga han fra seg, sammen med makta.
Riktignok bevilger byrådet snaue 36 millioner til «skole, mestring og inkludering», men det er øremerka midler fra staten til kjernetid i SFO. Byrådets egen styrking av skolebudsjettet, på 10 millioner, er ikke engang nok til å dekke prisvekst og lønnsutvikling. Foreldre og lærere som stemte for skoleløft, får i realiteten en underfinansiering.
Mange øynet håp da regjeringen kom med en ekstraordinær bevilgning, på 5 milliarder, til dyrtidsherjede kommuner. Men selv ikke ekstra midler er nok til å avverge den pågående krisa i skolen i Trondheim. Den bare avbøter. Der hver skole i snitt lå an til å kutte to stillinger i det opprinnelige budsjettet, må de etter nødhjelpa bare kutte en stilling hver.
Det er fristende å legge all skyld på det nye høyrebyrådet. Særlig når de har gitt raust med rep å henge seg i med løfter om hvor bra et maktskifte vil være for skolen. I realiteten er det likevel stor sjanse for at det hadde gått fakkeltog mandag om Arbeiderpartiet vant valget. Det er harde tider for kommunene. Kombinasjonen av eldrebølge, økende behov i elevmassen, mangel på (og stadig dyrere) arbeidskraft og en kommuneøkonomi under vedvarende press gir lite håp om gode tider for skolen.
Situasjonen i Trondheim er et symptom på det som er i ferd med å skje overalt. I nabokommunen Stjørdal ligger kommunestyret an til å vedta et budsjett som er direkte i strid med pålegg fra statsforvalteren om å følge lærernormen, til foreldrenes store sinne. I innlandet ligger lokalsamfunn i krig mot fylkespolitikere som vil legge ned skolene deres.
Det blir flere fakkeltog for skolen.