Truls Gulowsen har delt denne artikkelen med deg.

Truls Gulowsen har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattNatur

Naturen trenger natursats

Norge har forpliktet seg i den globale Naturavtalen til å stanse og reversere tapet av naturmangfold innen 2030. Regjeringen Støre har gitt kommunene hovedansvaret for å løse denne oppgaven. Det er da å forvente at kommunene får de midlene og kompetansen de behøver for å kunne gjøre det. Arealendringer en den største trusselen for de truede artene og hver dag forsvinner to fotballbaner med verdifull natur. Øverst på gjørelisten må da være å redusere tap av verdifull natur i arealplanleggingen.

I mars i år kunne kommunene for første gang søke midler gjennom den nye ordningen «Natursats» på 50 millioner kroner til å revidere gamle utbyggingsplaner, lage kommunedelplaner for naturmangfold og et helt nytt virkemiddel – søke om konkrete tiltak som ivaretar naturen, herunder å kartlegge naturmangfold. For å drive en ansvarlig forvaltning, må man vite hvilke naturtyper og arter man har. En annen måte å si det på: om vi ikke vet hva vi har, vet vi heller ikke hva vi mister.

Av de kommunene som fikk tildelt midler fra ordningen i 2024 har Biofokus kartlagt natur i Oslo, Asker, Råde, Lørenskog og Nordre Land. Bare i Oslo har vi funnet seks arter som tidligere ikke er kjent fra Norge. I Nordre Land er det kartlagt flere titalls sjeldne og trua arter på elveslettene langs elva Etna. Kritiske kunnskapshull er tettet og kommunene står nå litt bedre rustet til å gjøre gode prioriteringer i arealforvaltningen.

Det trengs imidlertid mer enn ett års innsats og 50 millioner for å hindre at viktig natur bygges ned uten at vi vet det. Tross for at Natursats var svært populær og Regjeringen varslet historisk innsats mot naturtap – valgte de i statsbudsjettet å kutte ordningen med 35 millioner kroner.

Vi mener at det er en gedigen tabbe. Natursats er treffsikker og gir kommunene en etterlengtet mulighet til å prioritere bevaring av viktig natur. Om kommunene skal kunne snu naturtapet – må Regjeringspartiene og SV kraftig styrke tilskuddsordningen.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan lett registrere deg med

Debatt

Geopolitikk

Luftvern til Iran?

Når Norges allierte USA og Israel angriper Iran, står de såkalte G7-landa bak angriperne. At norske politikere holder kjeft eller snakker om at partene må «minske spenningen», overrasker meg ikke. Men hvor er de venstreorienterte, prinsippfaste forsvarere av nasjonenes rett til å forsvare seg mot angrep? At Iran ikke er et demokrati spiller vel ingen rolle for prinsippet om rett til å forsvare seg mot angrep. Kommer det forslag om luftvern og andre våpen til Iran? Og ikke minst krav om altomfattende økonomiske sanksjoner mot Israel? Iran er jo utsatt for en rekke sanksjoner allerede.

Nationaltheatret

En grundig utredning – på rappen!

Alle er opptatt av å rehabilitere Nationaltheatret. Det har forfalt i en årrekke og det er stor enighet om at noe må gjøres med denne forsømmelsen nå! Konsulentfirmaet Marstrand dømmer ikke overraskende Tullinløkka-forslaget nord og ned og er også kritiske til å bygge ut på Johanne Dybwads Plass. Vi sitter da igjen med en delt løsning hvor hovedscenen blir rehabilitert og de resterende to scenene skal bygges ved eller innenfor Ring 3. Men ingen vet per i dag hvor eller når. En uavhengig gruppe med fagfolk bestående av Erik Riseng, Erik Collett, Eilif Holte, Peter Butenschøn, LPO Arkitekter og Ellen Horn har i tolvte time fremmet et nytt forslag. De foreslår en utvidelse av Nationaltheatret både under bakken og vestover. Dette må utredes grundig. Vi har holdt på med denne byggesaken i over 20 år og vi må gi alle forslag en skikkelig utredning og kvalitetssikring! Et Nationalteater i sentrum av Oslo med fire scener i stedet for én, vil gi et vitalt kulturhus i hovedstaden og ikke bare en vakker hovedscene. Et oppusset og utvidet teater i sentrum som kan stå ferdig i 2030 og koste under halvparten av andre alternativer! Alle er utrolig lei av denne byggeskandalen, men la oss nå vurdere denne muligheten grundig.

Forsvarspolitikk

Fred, forsvar og falske premisser

I en kommentar (17. juni) omtaler Bjørgulv Braanen boka «Stopp våpenkappløpet – Uten fred er alt ingenting». Han velger dessverre helt å ignorere artikkelsamlingens hovedinnhold, som er at en bred politisk mobilisering mot en ny internasjonal kapprustning har avgjørende betydning for en felles sikkerhet både i og utenfor Europa; en sikkerhet bygd på folkerettens regler og samarbeid gjennom internasjonale avtaler. Han skriver uforpliktende og vagt at «her er det mye å ta med seg», men overser at boka inneholder analyser og argumenter fra forfattere med høyst ulike bakgrunn og erfaring. I stedet insinuerer han at jeg (og andre) som kritiserer SVs og Rødts politiske tilslutning til argumentene for regjeringas strategiske opprustningsplan («forsvarsforliket») «ikke aksepterer småstatens behov for et nasjonalt forsvar». Det er et konstruert, misvisende og derfor falskt premiss. Partiene på venstresida trenger heldigvis ingen omforente «forlik» i utenriks- og forsvarskomiteen for å kunne foreslå eller stemme for nasjonale forsvarstiltak de finner nødvendige og fornuftige.