DebattForsvarspolitikk

Fred, forsvar og falske premisser

I en kommentar (17. juni) omtaler Bjørgulv Braanen boka «Stopp våpenkappløpet – Uten fred er alt ingenting». Han velger dessverre helt å ignorere artikkelsamlingens hovedinnhold, som er at en bred politisk mobilisering mot en ny internasjonal kapprustning har avgjørende betydning for en felles sikkerhet både i og utenfor Europa; en sikkerhet bygd på folkerettens regler og samarbeid gjennom internasjonale avtaler. Han skriver uforpliktende og vagt at «her er det mye å ta med seg», men overser at boka inneholder analyser og argumenter fra forfattere med høyst ulike bakgrunn og erfaring. I stedet insinuerer han at jeg (og andre) som kritiserer SVs og Rødts politiske tilslutning til argumentene for regjeringas strategiske opprustningsplan («forsvarsforliket») «ikke aksepterer småstatens behov for et nasjonalt forsvar».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Krf

Kristelig magemål

Valgkarusellen snurrer ufortrødent videre. Friske utspill står i kø. I Klassekampen 17. juli forkynner Handle Rasmus Bjuland, ungdomsleder i Kristelig Folkeparti, at partiet gjerne kan regjere uten Venstre, men heller med Frp. Ja vel, nei. Dette kommer altså fra et parti som kjemper hardt for å i det hele tatt å overleve som politisk kraft. Det vil si å komme over sperregrensen på fire prosent.

Surrogati

Bere-mor fortener betre

I Klassekampen 16. juli skriv Sunniva Yndestad om «surrogati-industrien». Først retorikken: Surrogati tyder ‘(dårlig) erstatning’, jamfør Bokmålsordboka. Norsk ‘surrogati-mor’ og ‘surrogat-barn’ ligg langt unna sakleg ordbruk og er lite å sjå i politisk debatt ute i Europa. I Frankrike er det ikkje brukt i det heile – ordet er ‘mère porteuse’ (‘bere-mor’; ho som ber fram barnet). Barnet blir berre omtalt som ... ‘barnet’; eit barn er eit barn.

Israel

Israel-apologeten Morten Traavik

Morten Traaviks følelsesladede «reisebrev» fra besøk hos gamle venner i Israel i Klassekampen 15. juli er prototypen på normalisering av det perverse. Den kunne vært skrevet av Israels propagandakontor. Han setter «apartheid­staten» i gåseøyne, han skriver at palestinere i Israel har samme rettigheter som andre borgere («bortsett fra militærtjenesten»). Han beskriver folkets triste skjebne slik: «Alle israelere, fra legendenes Massada til badebyen Eilat i sør, lever under en himmel som når som helst kan fylles av prosjektiler av alle størrelser og kalibre fra absolutt alle himmelretninger». Israel er «kringsatt av fiender», som alle gode nordmenn kan identifisere seg med, antyder Traavik. Nei, Israel er ikke Norge i 1940.