Jeg hadde ikke hørt om den amerikanske poeten Mary Ruefle før det litt snodige navnet hennes – som bestandig bringer tankene til knitrende kjolestoff – dukket opp i et intervju med Gunnhild Øyehaug for noen år siden. Snart begynte den norske Ruefle-snøballen å rulle: Før pandemien gjestet hun Bergen internasjonale litteraturfestival, og i fjor utga Samlaget diktsamlingen «Fjomp», gjendiktet av Martin Ingebrigtsen.
En mangslungen antologi gir anledning til å dykke ned i Mary Ruefles uforlignelige univers.