Roman

Grøfter og grav

Tormod Hauglands originale oppvekstforteljing spelar seg ut mellom lyd og skrift, mellom gammal og ny tid.

Mann for sin hatt: Tormod Haugland. Foto: Linn Heidi ­StokkedalMann for sin hatt: Tormod Haugland. Foto: Linn Heidi ­Stokkedal

Tormod ­Haugland

Ljodane

Forlaget Oktober 2026, 244 sider

Vesle Tormon frå Nordgard er ein lydhøyr kar, i alle fall lyttar han til dei vaksne rundt seg – på posten, i butikken, nede ved kaia – om han enn ikkje alltid lystrar det dei seier. Som unggut får han vere med farfaren på jobb på det lokale likningskontoret, der gamlekarane sit framfor skrivemaskiner og pikkar og tikkar på tastane for å få fram bokstavar og tal på papir. Det dei reknar og skriv på, forstår han lite av, men det er klikk og klakk frå hòl- og stiftemaskiner, stolbein som skrapar i furugolv, skosolar mot golvflata, ringpermar som glir på plass i hylla: «Alle rørslene til dei som arbeidde på kontoret, laga ljodar som lagra seg som noko mjukt og stilt i meg».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Nordisk råd

De beste danske bøkene akkurat nå handler om en vanskelig kvinne: Hun som selger kroppen sin, men som vi ikke nødven­digvis skal synes synd på.

Kommentar

Litteratur som middel mot infor­ma­sjons-overfloden.

Kommentar

Litte­ra­turen ekspan­derer. Er det en ny vår for science fiction?