– Du regnes som den som fikk digitale ferdigheter inn som en av fem grunnleggende ferdigheter i skolen. Nå kan den bli skrinlagt, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap). Hva tenker du?
– Jeg tenker at det er synd at politikerne gjør skolen til en slagmark for personlige utspill. Nordtun har kanskje glemt at Arbeiderpartiet i 2016 ville gi 632.000 elever rett til et nettbrett? Det var Trond Giske som gikk i spissen for det. Nå sier digitaliseringsministeren på «Dagsnytt 18» at det er Høyre som har delt ut Ipad-er i skolen.
– Arbeiderpartiet har svikta i dette spørsmålet også?
– Poenget er at det er en hån at politikere stadig går ut og sier at skoleeiere, skoleledere og lærere gjør en dårlig jobb. De forholder seg til en læreplan som de forsøker å gjøre det beste ut av. Veldig mange får også til en balansert bruk av digitale læremidler og bøker og får ganske gode resultater. Jeg har mye kontakt med skoleeiere, skoleledere og lærere. Ingen av dem har tenkt å stemme Arbeiderpartiet. De føler seg dolket i ryggen.
– Skjermbrukutvalgets rapport har skapt debatt denne uka, og det virker som om kunnskapsministeren helst vil legge den i skuffen. Men du liker den. Hvorfor?
– Den er kunnskapsbasert. Skjermbrukutvalget sier at man må ha en balanse mellom skjermbruk og bok og anbefaler å styrke lærernes profesjonsfaglige digitale kompetanse. Jeg håper kunnskapsministeren, som er så opptatt av lesing, faktisk vil lese den og forstå den og ikke basere politikk på følelser fra frustrerte kjendiser og foreldre.
– «At ‘skjermbruk’ og ‘skjermtid’ i det hele tatt forekommer, i forbindelse med en norsk offentlig utredning, er et lavmål. Det er et begrep fra aktivistiske foreldre», sa du til Morgenbladet da utvalget ble nedsatt
– Jeg mente, og mener, at man ikke kan drive politikk basert på bekymring fra foreldre, som ikke regulerer barn og unges skjermtid hjemme. Det eneste stedet hvor det er en regulering, er skolen. Man kunne heller hatt et skjermbrukutvalg for foreldre.
– Så foreldrene har skylda for at barn er mye på skjerm?
– Det er en stor feil at foreldre lar barn og unge sitte i timevis foran skjerm. Men å bare se på skjermtid, både i lærings- og helseperspektiv, blir meningsløst. Du har elever som bruker 40 timer på mattemaraton foran en skjerm, så har du andre som sitter hele natta på Tiktok. Det er veldig stor forskjell på den skjermtida.
– Bakteppet her er at ferdighetene går ned i lesing og regning. Det viste de nasjonale prøvene som kom denne uka. Liknende nedgang skjer i alle OECD-landene, og det sammenfaller med digitalisering av skolen. Er det ikke da naturlig å justere kursen?
– Det å isolere et læremiddel, og ha gode effektmål på hva som er læringsutbytte, det er en komplisert øvelse. De første OECD-rapportene som Maja Lunde viser til i sin bok («Skjerm barna»), viser lav skår på en del ferdigheter der man også har målt høy tidsbruk ved en datamaskin. Da har man målt tidsbruk både hjemme og på skolen. Men man måler ikke hva man reelt har gjort i matematikk eller i et språkfag. Vi har norsk forskning som sammenlikner førsteklassinger som lærer å skrive på nettbrett versus de om ikke gjør det. I motsetning til de som ikke bruker nettbrett, klarer de som bruker det å skrive lange, sammenhengende, komplekse tekster. Forskningen er kompleks. Det som er lett, er å peke ut skjermen som skurken.
– Barna kjenner Ipad og pc som underholdningsmaskiner. De er vant til å bruke dem til dataspill og Youtube. Hvor lett er det å jobbe konsentrert med skolearbeid på en digital enhet full av distraksjoner?
– Hvis man ikke har en klar plan for hvordan man skal bruke nettbrettet, kan det bli en distraksjonsmaskin. Er man en dyktig lærer og sjefen i klasserommet, kan man få til veldig mye hvis man har tydelige grenser og en variert undervisning. Så har 9 prosent av elevene lese- og skrivevansker og trenger digital støtte.
– Hvordan skal man få til det, da, når hvert barn har en digital enhet og distraksjonene finnes på den enheten?
– En vei å gå er variert undervisning. Da må alle lærere utvikle profesjonsfaglig digital kompetanse. En ny rapport viser at lærere ønsker digitale læremidler. Den viser også at elevene ikke sitter med nesa i en skjerm hele tida. De beste lærerne veksler mellom nettbrett og bøker.
– Hvordan kan en lærer hindre at en elev spiller et spill i timen i stedet for å jobbe med skolearbeid?
– Mange kommuner har en filtrering av hvilke apper som kan brukes. I noen settinger vil det ikke være mulig å finne et spill. Men det er jo ikke vanntett. Hvis du virkelig leter, vil du finne vold og porno eller spill. I hvert fall hvis du er litt opp i alder og veldig flink. Men før var det også sånn at en slapp lærer lot elever bråke og kikke ut av vinduet.
– Så det er lærernes feil?
– Lærerens digitale kompetanse er avgjørende, og der har lærerutdanningen sviktet. Den har ikke oppdatert seg. Flere kommuner burde også gjort en bedre jobb. Økonomien varierer, ikke sant? Noen har mulighet til å kjøpe bøker og digitale læreverk. Andre sløyfer kompetanseutvikling for lærere, men satser alt på det digitale. Staten burde i større grad vært med i utviklingen av skolen. Det har ikke skjedd.
– Hvem har ansvaret?
– Det kjedelige svaret er at det er veldig komplisert.
– Hvordan vil du definere digital kompetanse?
– Jeg var med på den første versjonen som kom inn i stortingsmeldingen som lå til grunn for kunnskapsløftet. Den som foreligger nå er (leser fra ark): Digital kompetanse er trygg og kritisk bruk og kreativ bruk av digitale ressurser for å oppnå mål relatert til arbeid, arbeidsevne, læring, fritid, inkludering og deltakelse i samfunnet. Det innebærer å kunne tilegne seg og anvende kunnskap om digital teknologi, og utvikle digitale ferdigheter for å mestre utfordringer, og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Digital kompetanse er en tverrfaglig kompetanse …
– Hvis kunnskapsministeren klarer å konsentrere seg, kan hun lese dette høyt for statsministeren.
– Skjermbrukutvalget sier at digitale verktøy kan ha potensial for læring. Har dette potensialet blitt utløst etter ti år med digital skole?
– Det er ikke godt nok utløst. En tavle, en blyant, en bok, et digitalt læremiddel knyttet til et nettbrett eller en pc – alt dette har potensial. Det er den pedagogiske forvaltningen av det som er avgjørende
– Hvor lenge skal vi jage dette potensialet?
– Du vil aldri lande den diskusjonen. Det vil alltid være et læringspotensial som er uforløst. Sånn er skolen. Sånn er livet. Jeg ville vært skremt hvis man hadde sagt at nå har vi fikset alt. Det får vi overlate til mer totalitære regimer.