Ansatte handler mat til pasienter av egen lomme,» skriver Frifagbevegelse.no. Ny forskning, også omtalt av Forskning.no, viser at ansatte i hjemmetjenesten strekker seg farlig langt for å hjelpe pasienter. I stor skala bryter de regler og retningslinjer for å gjøre livet bedre for de pleietrengende de har ansvar for.
Et vanlig regelbrudd er at de gjør mer enn de er satt til å gjøre. En hjelpepleier som bare har i oppdrag å hjelpe en gammel dame med støttestrømper, tar gjerne søpla, rydder eller hjelper pasienten å ta en dusj. Selv om det ikke er satt av tid til det. Mange legger ut for matinnkjøp til pasienter i sosial nød av egen lomme. «Noen ganger får de pengene tilbake, andre ganger ikke,» forteller forsker Cecilie Hertzberg, ved senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo.
Saken gjør inntrykk på meg. Hjelpepleierne er velferdens frontlinje. På tross av hektisk hverdag og lav lønn, løper de enda litt fortere, gir av den for lave lønna, for at pasientene skal få omsorgen de trenger. Frontlinja i velferden er også de første som rammes når sykelønna skal kuttes.
Råkjøret mot sykelønna er i full gang. Ulike varianter av sykelønnskutt har brei støtte i hovedstadskommentariatet, NHO, Frp, Venstre og langt inn i Høyres rekker. Det mest konkrete forslaget som ligger på bordet er Venstres forslag om å kutte sykelønna med 20 prosent etter seks måneder.
Tilhengerne av kutt liker å peke på økningen i antall unge sykemeldte med «lette psykiske plager» når de skal begrunne behovet for kutt i sykelønna. Underteksten er at Norges sykelønnsordning, med full lønnskompensasjon i ett år, belønner unge med vondt i viljen for å gå hjemme og synes synd på seg selv. Økningen i unge som blir psyke er reell og må tas alvorlig, men den er en avsporing i en debatt om å kutte sykelønna for alle.
Mer enn to av tre langtidssykemeldte i Norge over 40 år. 60 prosent er kvinner. Blant menn er det særlig folk i tynge yrker som bygg -og anlegg som blir sykemeldt. Blant kvinner er de i ansatte i helse- og sosialtjenesten særlig utsatt. De utgjør aleine 25 prosent av alle langtidssykemeldte.
Frifagbevegelse.no har startet artikkelserien «Tåler du kutt i sykelønna?» hvor de snakker med folk i yrker med høy arbeidsledighet, om hva konsekvensene. Frisøren Elisabeth ville ikke hatt råd til å beholde leiligheten hvis hun ble syk. Butikkmedarbeider Mikkel, som sliter med kronisk sykdom, ville tvunget seg selv på jobb, også når helsa sa nei. Søppelkjører Bente ville måttet kvitte seg med bilen hvis hun ble syk.
I tirsdagens Klassekampen fortalte Ninaz Khodabandeh om hvordan hun var sykemeldt i helt år etter aggressiv brystkreft. Hun hadde blitt frarøvet tusenvis i inntekt i måneden hvis Venstre fikk viljen sin.
For tilhengerne av sykelønnskutt er bildet et annet. Sveinung Rotevatn (V), sykelønnas aspirerende banemann, har som stortingsrepresentant en sykelønnsordning som er så god at det er fristende å kalle den pervers.
Når politisk redaktør Kjetil Alstadheim i Aftenposten mener det ikke er bærekraftig om sykelønna fredes i fire nye år, vet han utmerket godt at hans egen tariffavtale sikrer ham og hans kolleger 100 prosent sykelønn. Det samme gjelder toppene i NHO.
Vi har en situasjon hvor godt lønna folk, i trygge jobber, med garantert sykelønn, argumenterer for å kutte sykelønna til lavt lønna folk i belastende jobber. For velferdsstatens skyld … Kanskje ikke så rart at offensiven mot sykelønna foreløpig ikke biter på folk flest. Klassekampen undersøkelse fra forrige uke viser at bare 13 prosent mener den bør kuttes, mens 66 prosent vil bevare den som i dag.
De som vil forsvare sykelønna har alt å tjene på at konsekvensene av kuttene kommer fram. Særlig når de som roper høyest om å kutte ikke rammes i det
hele tatt.