Én million nordmenn er i dag skjermet mot kutt i sykelønna. Det er de fordi de har tariffavtaler som sikrer dem full lønn ved sykdom – også om Stortinget skulle finne på å vedta endringene arbeidsgivere og politikere på høyresida nå ivrer slik for. Denne gruppa får dessuten mer i sykelønn enn andre, fordi tariffavtalene sikrer dem full lønn også om de tjener mer enn folketrygdas øvre grense på 711.620 kroner. I gruppa som i dag er skjermet mot kutt i sykelønn, finner vi mange av dem som tar til orde for å kutte i den. I NHO har for eksempel alle ansatte full lønn i perioder med sykdom. Det har også norske journalister og kommentatorer. Stortingspolitikere har enda bedre avtale. Mens de fleste tariffavtaler setter grensa for sykelønn ved et halvt eller ett år, får en stortingsrepresentant utbetalt full lønn i inntil fire år.
«Aftenposten og NHO er skjermet for kutt de vil innføre for andre.»
Det kan kanskje se smålig ut å trekke fram at noen av dem som ber om kutt i sykelønn, ikke vil rammes selv, slik vi gjorde med Aftenposten-kommentator Kjetil B. Alstadheim i går. Men det var nettopp et slikt klasseskille Stortinget ville til livs da det vedtok rett til full lønn under sykdom i 1978. Funksjonærer og ledere hadde allerede full lønn under sykdom, og Stortinget ønsket at det skulle bli likt for alle. Skal Stortinget nå gjeninnføre denne urettferdigheten? Da vil det raskt etablere seg en ulikhet etter samme mønster som sist. Grupper med høy lønn og utdanning vil få på plass avtalefestet sykelønn. Det er vanskeligere i bransjer som er dårlig organisert og hvor ansatte tjener mindre. Den ekstra motivasjonen til å gå på jobb som et kutt i sykelønn angivelig fører til – ja, den får vi bare testet ut blant ansatte på hoteller, i butikker, frisører og så videre.
Alstadheim mener ingen skal skamme seg for å delta i demokratisk debatt, og det er vi helt enige i. Det er likevel verdt å påpeke at ansatte i Aftenposten og NHO er skjermet for kuttene de vil innføre for andre. Og for ordens skyld: Også Klassekampen er omfattet av Norsk Journalistlags tariffavtale. Det er ikke noe galt i å ha avtalefestet full lønn ved sykdom. Vi syns likevel det er verdt å vise at kutt i sykelønn ikke rammer alle.