Fordeler og ulemper

Gaute Heyerdahl (Prosjektleder, Utdanningsdirektoratet)Knut Gustav Andersen (Utredningsleder, Utdanningsdirektoratet)8. nov. 2024

I Klassekampen torsdag 31. oktober kritiserer forskere ved Oslomet dagens læreplaner i skolen, og mener de bør endres. Forskerne skriver at hovedutfordringen med kompetansemålbaserte læreplaner, er at de ikke definerer hvilket faginnhold som er viktig for den enkelte elev og for samfunnet. Vi er enige i at det er krevende å finne en god balanse mellom kunnskap og kompetanse i læreplanene. Samtidig mener vi det er for tidlig å trekke bastante konklusjoner om hvordan LK20 fungerer, og hva som kan være løsninger på utfordringer.

Læreplanverket for Kunnskapsløftet fra 2006 (LK06) var en ny type læreplan i Norge. LK06 hadde tydeligere mål for det elevene skulle lære. Dette er videreført i læreplanverket fra 2020 (LK20 og LK20 samisk). Som forskerne nevner, var mål- og resultatstyring og internasjonal kompetansetenkning en del av bakgrunnen. Endringene i læreplanene var også et svar på kritikken mot L97. Mange mente den læreplanen hadde for omfattende og detaljert innhold, og at undervisningen ofte la mer vekt på hva elevene skulle gjøre enn hva de skulle lære. Det er mange meninger om hva som er relevant i fagene, og det som velges ut skal kunne stå seg over tid og i ulike sammenhenger. Relativt åpne læreplaner ivaretar prinsippet om å legge beslutninger om skolens innhold så nær de det gjelder som mulig, og å ivareta lokalt og pedagogisk handlingsrom.

Forskerne peker på noen relevante utfordringer. Med LK20 er målsettingen at læreplanene både skal gi tydelig retning og pedagogisk handlingsrom, uten å bli for åpne eller for detaljstyrende. Det er viktig å diskutere hvordan denne balansen har blitt. Vi følger implementeringen tett gjennom flere forskningsprosjekter. Resultatene viser så langt at det er ulikt syn på tolkningsrommet i læreplanene. Tre av fire lærere svarer at læreplanene gir en god beskrivelse av hva elevene skal lære.

Da læreplanene ble utviklet, var det mange fra utdanningssektoren som ga innspill. Vi ønsker fortsatt en bred offentlig samtale om læreplanen og innholdet i skolen. Foreløpig har læreplanene bare vært i bruk noen få år. Kommuner, skoler og lærere uttrykker behov for ro til å jobbe med læreplanverket over tid. Derfor anbefaler vi ikke større endringer i læreplanene før vi får et helhetlig bilde fra evalueringen.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Rødgrønt samarbeid9. des.

Er Ap på vårt «lag»?

I Klassekampen 5. desember gjentar Ingrid Fiskaa det som er både SVs, Rødts og Bjørgulv Braanens fundamentale strategiske feilvurdering, nemlig at vi har et rødgrønt «lag» bestående av fem partier. Saken er at Aps ledelse bevisst fører høyrepolitikk og har gjort det i mange tiår allerede. Det budsjettet de la fram i høst kunne like gjerne vært lagt fram av Høyre. Kuttene rammet med sikkert instinkt svake grupper og ga ingen bedring for kommunene, samtidig som lederlønninger stiger og borgerlige skatteletter blir videreført. De som utformer denne politikken, er ikke en del av «vårt lag». Fagbevegelsen og miljøbevegelsen er stadig i kamp med Aps nyliberale ledelse.

Anders Ekeland

Fritt ord9. des.

Fritt Ords skumle høyresving

Fritt Ord er og har vært avgjørende for alle som jobber med ytringsfrihet i Norge. I en tid da forlags- og presse-Norge er under sterkt press, er vi mange som er svært bekymret over det som skjer i stiftelsen. Fritt Ord har vært et slags stille vann midt i kulturjungelen. Det er en fantastisk stiftelse som har vannet hele kulturfeltet, og det har effektivt nok skjedd med bare ti kulturbyråkrater og en leder, som sammen med styret årlig har delt ut 120 millioner kroner til ytringsfrihet. Omleggingen som nå er varslet av styret har oppgitt det nesten komiske slagordet «mer ytringsfrihet per krone» som begrunnelse. Som om ytringsfrihet kan måles og veies og føres opp i Excel? Og som om noe kan bli mer effektivt enn elleve ansatte, 120 millioner kroner? Spørsmålene står i kø etter lørdagens oppslag i Klassekampen: Hvorfor fikk ikke Fritt Ords kulturbyråkrater tilbud om å oppdatere kunnskapen sin i steden for at kompetente arbeidsfolk skal bli presset til å ta sluttpakke — på grunn av noe så enkelt som en «strategiomlegging»? Det har vært et usannsynlig godt arbeidsmiljø i Fritt Ord, nesten ingen har sluttet, og det er en gave for enhver arbeidsgiver og ethvert styre: Omfattende forskning viser nemlig at trygghet og støtte gir så utrolig mye bedre resultater enn denne typen forrået, nyliberalistisk, brutal omstilling som Fritt Ord legger opp til nå. Og de gjør det helt uten grunn.

Hilde Østby, Merete Franz og 6 andre

Oljefondet9. des.

Oljefondet mangler etisk styring

Statssekretær i Finansdepartementet, Torgeir Micaelsen (Ap), påpeker i Klassekampen 5. desember at det er etisk å sikre våre framtidige pensjonsrettigheter. Det er sant. Og det kan gjøres på mange måter. Norge er i den heldige situasjon at staten håver inn grunnrente – det vil si inntekter fra utvinning og salg av olje og gass fra norsk sokkel. Slik har Oljefondet allerede blitt svært stort. Et problem er at den etiske styringen ikke har vært god nok.

Lars Gule