Kim Gunnar Helsvig har delt denne artikkelen med deg.

Kim har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSkole

Fordeler og ulemper

I Klassekampen torsdag 31. oktober kritiserer forskere ved Oslomet dagens læreplaner i skolen, og mener de bør endres. Forskerne skriver at hovedutfordringen med kompetansemålbaserte læreplaner, er at de ikke definerer hvilket faginnhold som er viktig for den enkelte elev og for samfunnet. Vi er enige i at det er krevende å finne en god balanse mellom kunnskap og kompetanse i læreplanene. Samtidig mener vi det er for tidlig å trekke bastante konklusjoner om hvordan LK20 fungerer, og hva som kan være løsninger på utfordringer.

Læreplanverket for Kunnskapsløftet fra 2006 (LK06) var en ny type læreplan i Norge. LK06 hadde tydeligere mål for det elevene skulle lære. Dette er videreført i læreplanverket fra 2020 (LK20 og LK20 samisk). Som forskerne nevner, var mål- og resultatstyring og internasjonal kompetansetenkning en del av bakgrunnen. Endringene i læreplanene var også et svar på kritikken mot L97. Mange mente den læreplanen hadde for omfattende og detaljert innhold, og at undervisningen ofte la mer vekt på hva elevene skulle gjøre enn hva de skulle lære. Det er mange meninger om hva som er relevant i fagene, og det som velges ut skal kunne stå seg over tid og i ulike sammenhenger. Relativt åpne læreplaner ivaretar prinsippet om å legge beslutninger om skolens innhold så nær de det gjelder som mulig, og å ivareta lokalt og pedagogisk handlingsrom.

Forskerne peker på noen relevante utfordringer. Med LK20 er målsettingen at læreplanene både skal gi tydelig retning og pedagogisk handlingsrom, uten å bli for åpne eller for detaljstyrende. Det er viktig å diskutere hvordan denne balansen har blitt. Vi følger implementeringen tett gjennom flere forskningsprosjekter. Resultatene viser så langt at det er ulikt syn på tolkningsrommet i læreplanene. Tre av fire lærere svarer at læreplanene gir en god beskrivelse av hva elevene skal lære.

Da læreplanene ble utviklet, var det mange fra utdanningssektoren som ga innspill. Vi ønsker fortsatt en bred offentlig samtale om læreplanen og innholdet i skolen. Foreløpig har læreplanene bare vært i bruk noen få år. Kommuner, skoler og lærere uttrykker behov for ro til å jobbe med læreplanverket over tid. Derfor anbefaler vi ikke større endringer i læreplanene før vi får et helhetlig bilde fra evalueringen.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Rødt nordland

Feil om Rødt

Klassekampens oppslag om nominasjonsstrid i Nordland i går inneholder en stygg faktafeil: Monica Tangen er ikke lokallagsleder i Bodø, som avisa hevder, hun er ikke engang medlem! Hun gikk av vinteren 2023 og meldte seg ut av partiet seinere samme år. Seinere flagget hun medlemskap i SV offentlig, før hun for mindre enn to uker siden – bare timer etter at hun ble foreslått av Rødt Vega – igjen dukket opp som medlem i Rødt. Denne gang i Rødt Vega, samme kommune som Per Anton Nesjan, den foreslåtte 2.-kandidaten, bor i. For øvrig: 9,9 prosent på siste meningsmåling og opp fra tre til fem representanter i fylkestinget tyder kanskje heller ikke på at innsatsen fra nåværende fylkestingsgruppe gir grunn til akutt bekymring for tilliten til Rødt blant nordlendinger?.

Rødt

Politisk ensrettet listetopp?

Klassekampen har 24. september en sak der sittende gruppeleder i Rødt Oslo, Siavash Mobasheri, ikke bare vil ha de samme fire på topp som sitter i Oslo bystyre i dag, men også har sterke meninger om hvem som skal stå på alle de ti kumulerte plassene. Det er sjelden en person innstilt som førstekandidat legger tyngden sin i å påvirke hele lista fra plass én til ti. For medlemmene i Rødt Oslo er valg av toppkandidater også et spørsmål om politikk og strategi. Det er strid om tre sterke kvinnelige kandidater på topp ti: Maren Njøs Kurdøl, Ylva Holm-Torsteinsson og Mari Eifring er blant de ti kumulerte som støtter Rødts politikk og strategi. Rødt på Stortinget har gitt resultater som innstramminger i innleieregler og forbud mot bemanningsforetak på byggeplasser i Oslo, løfta kampen mot strømpriskrisa og nå fremmer Rødt viktige tiltak for å regulere datasentre. Norge har anerkjent Palestina som selvstendig stat etter Rødts forslag på Stortinget.

Adhd

ADHD i mediene

Nå virker det som om Klassekampen tar stafettpinnen videre i ADHD-debatten. I Klassekampens artikkel «Urolig for ny ADHD-vekst» (30. september) kan leseren sitte igjen med inntrykk av at ADHD-medisinen Aduvanz er blant de aller mest brukte legemidlene i Norge. Klassekampen burde utvise større varsomhet og redelighet i sin omgang med tall. Når statistikk presenteres uten nødvendig kontekst, kan leseren få et skjevt bilde av utviklingen. Hvis vi ser på antall personer som hentet ut minst én resept i 2025, får vi en annen rangering av de mest brukte reseptbelagte legemiddelgruppene i Norge: blodtrykksmedisiner, kolesterolsenkende medisiner, antidepressiver, vektreduksjonsmidler («slankesprøyter») og ADHD-medisiner. Det var altså flere som hentet ut legemidler for vektreduksjon enn ADHD-medisiner. Debatten om ADHD preges i økende grad av moralisme og mistenkeliggjøring.