Kim Gunnar Helsvig har delt denne artikkelen med deg.

Kim har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSkole

Fordeler og ulemper

I Klassekampen torsdag 31. oktober kritiserer forskere ved Oslomet dagens læreplaner i skolen, og mener de bør endres. Forskerne skriver at hovedutfordringen med kompetansemålbaserte læreplaner, er at de ikke definerer hvilket faginnhold som er viktig for den enkelte elev og for samfunnet. Vi er enige i at det er krevende å finne en god balanse mellom kunnskap og kompetanse i læreplanene. Samtidig mener vi det er for tidlig å trekke bastante konklusjoner om hvordan LK20 fungerer, og hva som kan være løsninger på utfordringer.

Læreplanverket for Kunnskapsløftet fra 2006 (LK06) var en ny type læreplan i Norge. LK06 hadde tydeligere mål for det elevene skulle lære. Dette er videreført i læreplanverket fra 2020 (LK20 og LK20 samisk). Som forskerne nevner, var mål- og resultatstyring og internasjonal kompetansetenkning en del av bakgrunnen. Endringene i læreplanene var også et svar på kritikken mot L97. Mange mente den læreplanen hadde for omfattende og detaljert innhold, og at undervisningen ofte la mer vekt på hva elevene skulle gjøre enn hva de skulle lære. Det er mange meninger om hva som er relevant i fagene, og det som velges ut skal kunne stå seg over tid og i ulike sammenhenger. Relativt åpne læreplaner ivaretar prinsippet om å legge beslutninger om skolens innhold så nær de det gjelder som mulig, og å ivareta lokalt og pedagogisk handlingsrom.

Forskerne peker på noen relevante utfordringer. Med LK20 er målsettingen at læreplanene både skal gi tydelig retning og pedagogisk handlingsrom, uten å bli for åpne eller for detaljstyrende. Det er viktig å diskutere hvordan denne balansen har blitt. Vi følger implementeringen tett gjennom flere forskningsprosjekter. Resultatene viser så langt at det er ulikt syn på tolkningsrommet i læreplanene. Tre av fire lærere svarer at læreplanene gir en god beskrivelse av hva elevene skal lære.

Da læreplanene ble utviklet, var det mange fra utdanningssektoren som ga innspill. Vi ønsker fortsatt en bred offentlig samtale om læreplanen og innholdet i skolen. Foreløpig har læreplanene bare vært i bruk noen få år. Kommuner, skoler og lærere uttrykker behov for ro til å jobbe med læreplanverket over tid. Derfor anbefaler vi ikke større endringer i læreplanene før vi får et helhetlig bilde fra evalueringen.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Epstein-filene

Den funda­men­tale system­svikten i UD

Kravet om en uavhengig gransking av Utenriksdepartementet og bistanden handler ikke primært om Epstein, men om en fundamental systemsvikt. Epstein-saken er kun et symptom på en dypere krise preget av manglende kontroll, uklare maktstrukturer og en kultur for lukkethet. Å fokusere på enkeltsaker blir en avsporing fra det reelle problemet – det er å behandle symptomet og ikke sykdommen. Sykdommen er et system der penger og utbetalingspress, drevet av enprosent-målet for bistand, trumfer reell effekt. Riksrevisjonens rapporter har gjentatte ganger påpekt alvorlig svikt i kontroll og resultatoppnåelse. Likevel fortsetter praksisen. Dette er systemsvikt, og har lite med Epstein å gjøre.

Historie

Natio­nal­theatret som musikk­scene

I Klassekampen 10. februar påstås følgende; «i mai skal Musti innta Nationaltheatrets hovedscene som den første musiker noensinne.» Vel, her ble det helt fram til 1940 og krigsutbruddet framført flere musikkteaterforestillinger, blant de siste var den kjente operetten «ØRKENSANGEN» der Erik Bye (senior) ledet operakoret, og (blant andre) min egen far sang med. Kuriøst? Ja, men rett skal være rett, og la meg i den forbindelse få lov å støtte det arkitekturfaglig omdiskuterte men svært kloke initiativet som går ut på å bygge ut teaterets endegavl i henhold til Henrik Bulls gamle tegninger. Hurra for Historien!.

Mikroplast

Ikke vent, ta ansvar

Siden 2021 har nasjonale reguleringer for å beskytte nordmenn mot mikroplast uteblitt, til tross for forslag fra MDG som ville redusert plastbruk og gjort helsevennlige alternativer mer tilgjengelige. Regjeringen viser til behov for internasjonal regulering og venter på EU og FN, mens enkelte petrostater som Russland og Saudi-Arabia aktivt saboterer en global plastavtale. Forskning viser at plast kan spre seg i kroppen og kobles til flere sykdommer. De politiske tiltakene følger på ingen måte det stigende alvoret forskningen viser til. Det er behov for flere studier. Likevel kan vi ikke vente med tiltak. Det er både billigere og enklere å være føre-var enn å vente på en potensiell helsekatastrofe.