Kim Gunnar Helsvig har delt denne artikkelen med deg.

Kim har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSkole

Fordeler og ulemper

I Klassekampen torsdag 31. oktober kritiserer forskere ved Oslomet dagens læreplaner i skolen, og mener de bør endres. Forskerne skriver at hovedutfordringen med kompetansemålbaserte læreplaner, er at de ikke definerer hvilket faginnhold som er viktig for den enkelte elev og for samfunnet. Vi er enige i at det er krevende å finne en god balanse mellom kunnskap og kompetanse i læreplanene. Samtidig mener vi det er for tidlig å trekke bastante konklusjoner om hvordan LK20 fungerer, og hva som kan være løsninger på utfordringer.

Læreplanverket for Kunnskapsløftet fra 2006 (LK06) var en ny type læreplan i Norge. LK06 hadde tydeligere mål for det elevene skulle lære. Dette er videreført i læreplanverket fra 2020 (LK20 og LK20 samisk). Som forskerne nevner, var mål- og resultatstyring og internasjonal kompetansetenkning en del av bakgrunnen. Endringene i læreplanene var også et svar på kritikken mot L97. Mange mente den læreplanen hadde for omfattende og detaljert innhold, og at undervisningen ofte la mer vekt på hva elevene skulle gjøre enn hva de skulle lære. Det er mange meninger om hva som er relevant i fagene, og det som velges ut skal kunne stå seg over tid og i ulike sammenhenger. Relativt åpne læreplaner ivaretar prinsippet om å legge beslutninger om skolens innhold så nær de det gjelder som mulig, og å ivareta lokalt og pedagogisk handlingsrom.

Forskerne peker på noen relevante utfordringer. Med LK20 er målsettingen at læreplanene både skal gi tydelig retning og pedagogisk handlingsrom, uten å bli for åpne eller for detaljstyrende. Det er viktig å diskutere hvordan denne balansen har blitt. Vi følger implementeringen tett gjennom flere forskningsprosjekter. Resultatene viser så langt at det er ulikt syn på tolkningsrommet i læreplanene. Tre av fire lærere svarer at læreplanene gir en god beskrivelse av hva elevene skal lære.

Da læreplanene ble utviklet, var det mange fra utdanningssektoren som ga innspill. Vi ønsker fortsatt en bred offentlig samtale om læreplanen og innholdet i skolen. Foreløpig har læreplanene bare vært i bruk noen få år. Kommuner, skoler og lærere uttrykker behov for ro til å jobbe med læreplanverket over tid. Derfor anbefaler vi ikke større endringer i læreplanene før vi får et helhetlig bilde fra evalueringen.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Melkøya

Halt­brek­ken som illu­sjonist

SV stemte også for havvind, skriver SVs nestleder Lars Haltbrekken i Klassekampen 16. februar. De vil også «få bygget et gasskraftverk i Hammerfestregionen som fanger og lagrer CO₂-utslipp». Dette gis som forklaring på SVs snuoperasjon i Melkøya-saka, og Haltbrekken angriper i innlegget Rødt for å motarbeide klimamålene. Men hvem er «vi» som skal bygge havvind og forurensingsfritt gasskraftverk på Melkøya? NVE sa høsten 2025 nei til konsesjon for havvindprosjekt ved Goliat-feltet, der det var søkt om seks havvindturbiner à 15 MW hver, til sammen installert effekt på 90 MW. NVE har også avvist å gå videre med de tidligere foreslåtte havvindfeltene utafor Nord-Troms og Finnmark.

Kulturkanon

La oss knabbe eierskapet til kultur­de­batten!

3. mars skal Stortinget avgjøre om Norge skal få en kulturkanon. Forslaget kommer fra Høyre, frontet av blant andre Ola Svenneby. Forslaget har møtt forutsigbar motstand fra venstresiden, med påstander om at det er unødvendig, byråkratisk og ekskluderende. Høyresiden har langt på vei tatt eierskap til debatten om norsk kultur. Når venstresiden avviser dette forslaget, forsterkes eierskapet, mens venstresiden blir stående på sidelinjen. Men høyresiden eier verken kulturen eller debatten. Med sitt fokus på fellesskap, burde venstresiden heller omfavne diskusjonen om norsk kultur, verdier og felles referanser.

Private helsetjenester

At noe er lov, betyr ikke nødven­digvis at det er klokt

I Klassekampen 16. februar forsøker lederen av For Velferdsstaten, Linn Herning, å fremstille NHO Geneo som den sentrale trusselen mot velferdsstaten. Herning hevder blant annet at NHO Geneo kun styres av kommersielle interesser. Det er feil. Vi representerer både ideelle og kommersielle virksomheter. Deres mål er at innbyggerne skal få de beste helse- og omsorgstjenestene, med kvaliteten velferdsstaten har bestemt at tjenestene skal ha, og til en pris som gjør systemet bærekraftig. Det er dette våre medlemmer leverer på.