Kim Gunnar Helsvig har delt denne artikkelen med deg.

Kim har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSkole

Fordeler og ulemper

I Klassekampen torsdag 31. oktober kritiserer forskere ved Oslomet dagens læreplaner i skolen, og mener de bør endres. Forskerne skriver at hovedutfordringen med kompetansemålbaserte læreplaner, er at de ikke definerer hvilket faginnhold som er viktig for den enkelte elev og for samfunnet. Vi er enige i at det er krevende å finne en god balanse mellom kunnskap og kompetanse i læreplanene. Samtidig mener vi det er for tidlig å trekke bastante konklusjoner om hvordan LK20 fungerer, og hva som kan være løsninger på utfordringer.

Læreplanverket for Kunnskapsløftet fra 2006 (LK06) var en ny type læreplan i Norge. LK06 hadde tydeligere mål for det elevene skulle lære. Dette er videreført i læreplanverket fra 2020 (LK20 og LK20 samisk). Som forskerne nevner, var mål- og resultatstyring og internasjonal kompetansetenkning en del av bakgrunnen. Endringene i læreplanene var også et svar på kritikken mot L97. Mange mente den læreplanen hadde for omfattende og detaljert innhold, og at undervisningen ofte la mer vekt på hva elevene skulle gjøre enn hva de skulle lære. Det er mange meninger om hva som er relevant i fagene, og det som velges ut skal kunne stå seg over tid og i ulike sammenhenger. Relativt åpne læreplaner ivaretar prinsippet om å legge beslutninger om skolens innhold så nær de det gjelder som mulig, og å ivareta lokalt og pedagogisk handlingsrom.

Forskerne peker på noen relevante utfordringer. Med LK20 er målsettingen at læreplanene både skal gi tydelig retning og pedagogisk handlingsrom, uten å bli for åpne eller for detaljstyrende. Det er viktig å diskutere hvordan denne balansen har blitt. Vi følger implementeringen tett gjennom flere forskningsprosjekter. Resultatene viser så langt at det er ulikt syn på tolkningsrommet i læreplanene. Tre av fire lærere svarer at læreplanene gir en god beskrivelse av hva elevene skal lære.

Da læreplanene ble utviklet, var det mange fra utdanningssektoren som ga innspill. Vi ønsker fortsatt en bred offentlig samtale om læreplanen og innholdet i skolen. Foreløpig har læreplanene bare vært i bruk noen få år. Kommuner, skoler og lærere uttrykker behov for ro til å jobbe med læreplanverket over tid. Derfor anbefaler vi ikke større endringer i læreplanene før vi får et helhetlig bilde fra evalueringen.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Palestina

Den politiske streiken og budsjett­for­liket

I dag oppfordrer ­representantskapet i LO i Oslo tilsluttede foreninger, avdelinger og klubber til å gå ut i politisk streik for å kreve at folkemordet på Gaza stanser og Oljefondet trekkes ut av Israel. Flere fagforeninger, Utdanningsforbundet i Oslo, LO i Bergen og LO i Trondheim har også vedtatt politisk streik. Samtidig foregår innspurten på budsjettforhandlingene for de fem partiene Sp, Ap, MDG, SV og Rødt. De samme kravene som på torsdagen er skrevet ut på streikeplakater og -brosjyrer, og som fremmes fra talestoler og i sosiale medier, ligger på det rødgrønne femkløverets forhandlingsbord. Fellesutvalget for ­Palestina takker LO Oslo for streikeinitiativet og støtter derfor varmt opp om denne ­solidaritetsmarkering med det palestinske folket og mot norsk økonomisk involvering i Israel ­gjennom Oljefondet. Dette landet som dreper og lemlester, okkuperer og ­annekterer, fengsler og straffer uten lov og dom, bruker sult som våpen. Politisk streik sender ei sterk og tydelig melding til oss alle, men ikke minst til budsjettforhandlerne. Fellesutvalget for Palestina vet at tre av de fem partiene – MDG, SV og Rødt – i sitt arbeid på Stortinget og i valgkampen har fremmet mye av de samme synspunkt og krav som streikekravene. Hva så med Sp og Ap? Vi både tror, håper og – faktisk – forventer at de lytter til alle de som nå streiker på denne torsdagen.

Havbunnsmineraler

Har LO glemt hvem de repre­sen­terer?

Mandag kveld gikk LO-leder Kine Asper Vistnes ut i Dagens Næringsliv og ba Arbeiderpartiet stå hardt på åpningen av gruvedrift på havbunnen. Hvorfor disse mineralene er så viktige for LO, er vanskelig å forstå seg på. Både EU og Nato trekkes frem som markeder som ønsker seg mineralene, men argumentet holder ikke vann: De fleste EU- og Nato-land og europeiske industrikonsern har skrevet under på at de ikke vil kjøpe norske havbunnsmineraler. Næringen selv har lenge slengt ut mange fine ord om liv langs kysten og i Nord-Norge. En ny, storstilt offshorenæring! Å finne opp oljen på nytt har selvsagt egne utfordringer: Det vil ha store miljøkonsekvenser og ta lang tid. I tillegg har det vist seg vanskelig å finne en løsning for å sikre et godt og trygt arbeidsmiljø, om det i det hele tatt er mulig. Daglig leder i Adepth Minerals har kalt arbeidsmiljøloven for en «show-stopper for hele havbunnsmineralsektoren», og vil helst at den ikke skal gjelde for næringen. LO må ha glemt at de skal representere arbeiderne, for i nevnte DN-sak står de sammen med nettopp Adepth om kravet.

Ukraina

Naivt!

Kommentarene fra utenriksredaktør Ole Øyvind Sand Holth og politisk redaktør Bjørgulv Braanen 24. og 25. november tvinger meg til å spørre: Er Klassekampens redaksjon sikre på at de støtter den ukrainske kampen? Problemene starter med betegnelsen «Trumps fredsplan», som begge bruker. Ifølge Washington Post leste ikke Trump planen i det hele tatt. Kanskje den hadde for mange bokstaver, hvem vet. Planen kan kalles «Putins ønskeliste».