Kim Gunnar Helsvig har delt denne artikkelen med deg.

Kim har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSkole

Fordeler og ulemper

I Klassekampen torsdag 31. oktober kritiserer forskere ved Oslomet dagens læreplaner i skolen, og mener de bør endres. Forskerne skriver at hovedutfordringen med kompetansemålbaserte læreplaner, er at de ikke definerer hvilket faginnhold som er viktig for den enkelte elev og for samfunnet. Vi er enige i at det er krevende å finne en god balanse mellom kunnskap og kompetanse i læreplanene. Samtidig mener vi det er for tidlig å trekke bastante konklusjoner om hvordan LK20 fungerer, og hva som kan være løsninger på utfordringer.

Læreplanverket for Kunnskapsløftet fra 2006 (LK06) var en ny type læreplan i Norge. LK06 hadde tydeligere mål for det elevene skulle lære. Dette er videreført i læreplanverket fra 2020 (LK20 og LK20 samisk). Som forskerne nevner, var mål- og resultatstyring og internasjonal kompetansetenkning en del av bakgrunnen. Endringene i læreplanene var også et svar på kritikken mot L97. Mange mente den læreplanen hadde for omfattende og detaljert innhold, og at undervisningen ofte la mer vekt på hva elevene skulle gjøre enn hva de skulle lære. Det er mange meninger om hva som er relevant i fagene, og det som velges ut skal kunne stå seg over tid og i ulike sammenhenger. Relativt åpne læreplaner ivaretar prinsippet om å legge beslutninger om skolens innhold så nær de det gjelder som mulig, og å ivareta lokalt og pedagogisk handlingsrom.

Forskerne peker på noen relevante utfordringer. Med LK20 er målsettingen at læreplanene både skal gi tydelig retning og pedagogisk handlingsrom, uten å bli for åpne eller for detaljstyrende. Det er viktig å diskutere hvordan denne balansen har blitt. Vi følger implementeringen tett gjennom flere forskningsprosjekter. Resultatene viser så langt at det er ulikt syn på tolkningsrommet i læreplanene. Tre av fire lærere svarer at læreplanene gir en god beskrivelse av hva elevene skal lære.

Da læreplanene ble utviklet, var det mange fra utdanningssektoren som ga innspill. Vi ønsker fortsatt en bred offentlig samtale om læreplanen og innholdet i skolen. Foreløpig har læreplanene bare vært i bruk noen få år. Kommuner, skoler og lærere uttrykker behov for ro til å jobbe med læreplanverket over tid. Derfor anbefaler vi ikke større endringer i læreplanene før vi får et helhetlig bilde fra evalueringen.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Bistand

Feil grunnlag for kutt i global utdanning

I sommer kunngjorde Ap-regjeringen i Klassekampen at den kutter støtten til verdens største globale utdanningsfond (GPE). Utviklingsminister Åsmund Aukrust begrunnet beslutningen med at to tredeler av midlene går til mellominntektsland, og at pengene heller bør kanaliseres gjennom organisasjoner som Unicef eller Redd Barna. Begge argumentene bommer. For det første er det feil at to tredeler av støtten går til mellom­inntektsland. Over halvparten av GPEs finansiering går til lavinntektsland, de fattigste landene i verden. Over 70 prosent av barna som ble nådd gjennom GPE de siste fem årene lever i land preget av konflikt og sårbarhet. For det andre overser regjeringen GPEs styrke. Fondet styrker nasjonale utdanningssystemer gjennom samarbeid mellom myndigheter, lærere, elever og sivilsamfunn. Målet er at landene selv skal lede utviklingen. I juni i år annonserte 44 partnerland at de øker egne investeringer i utdanning med 238 milliarder dollar de neste fire årene. Men de fattigste og mest sårbare landene er mest avhengige av den internasjonale solidariteten som Norge nå melder seg ut av. Aukrust setter opp en falsk motsetning når han framstiller støtte til organisasjoner som Redd Barna som et alternativ til GPE.

Flykvoter

Flykvoter – en dårlig ide!

Maria Tøsse Pihlstrøm (11. august) har intensjoner og ambisjoner som jeg fullt ut deler, men jeg er ganske sikker på at det å innføre kvoter snarere vil øke Frps oppslutning. Det er vanskelig å lage kvotesystemer som ikke virker firkanta for de som flyr og ødelegger deres «frihet». De som ikke flyr selv vil ikke få med andre til å støtte ordningen, så da har et forslag om kvoter ingen sjanse til å bli vedtatt. En bedre idé er å legge en høy og stigende avgift på flybensin. Da vil de som «må» fly ta regninga og begynne å etterspørre et høyhastighetsnattog til Provence, Alicante og Aten. Hvis man deler ut avgiftsinntektene med en lik andel til alle, så vil de som ikke flyr få en ren netto inntektsøkning, en klimabonus.

Islam

Islam for dummies

Jeg reagerer sterkt på Unge Venstres utspill om å gjøre statsstøtte til et teologisk pressmiddel. Forslaget om å kutte statsstøtten til muslimske trossamfunn rammer nettopp de miljøene som faktisk forsøker å drive endring. Å tro at en verdensreligion blir mer progressiv av at noen truer med pengesekken, er politisk latskap og en avsporing. Det samme gjelder stortingspresident Masud Gharahkhanis uttalelse i Dagsavisen om at skeive muslimer bør kunne gifte seg i moskeen, som i Den norske kirke. Gharahkhanis ønske bygger på en grunnleggende feil antakelse: at moskeen er en kirke. Islam har nemlig ingen vigselsinstitusjon, presteskap, kirkelige hierarkier og ingen organer som kan vedta teologiske endringer. Imamer kan ha vigselsrett i Norge, men kun når trossamfunnet søker om det.