Kim Gunnar Helsvig har delt denne artikkelen med deg.

Kim har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSkole

Fordeler og ulemper

Gaute Heyerdahl (Prosjektleder, Utdanningsdirektoratet)Knut Gustav Andersen (Utredningsleder, Utdanningsdirektoratet)

I Klassekampen torsdag 31. oktober kritiserer forskere ved Oslomet dagens læreplaner i skolen, og mener de bør endres. Forskerne skriver at hovedutfordringen med kompetansemålbaserte læreplaner, er at de ikke definerer hvilket faginnhold som er viktig for den enkelte elev og for samfunnet. Vi er enige i at det er krevende å finne en god balanse mellom kunnskap og kompetanse i læreplanene. Samtidig mener vi det er for tidlig å trekke bastante konklusjoner om hvordan LK20 fungerer, og hva som kan være løsninger på utfordringer.

Læreplanverket for Kunnskapsløftet fra 2006 (LK06) var en ny type læreplan i Norge. LK06 hadde tydeligere mål for det elevene skulle lære. Dette er videreført i læreplanverket fra 2020 (LK20 og LK20 samisk). Som forskerne nevner, var mål- og resultatstyring og internasjonal kompetansetenkning en del av bakgrunnen. Endringene i læreplanene var også et svar på kritikken mot L97. Mange mente den læreplanen hadde for omfattende og detaljert innhold, og at undervisningen ofte la mer vekt på hva elevene skulle gjøre enn hva de skulle lære. Det er mange meninger om hva som er relevant i fagene, og det som velges ut skal kunne stå seg over tid og i ulike sammenhenger. Relativt åpne læreplaner ivaretar prinsippet om å legge beslutninger om skolens innhold så nær de det gjelder som mulig, og å ivareta lokalt og pedagogisk handlingsrom.

Forskerne peker på noen relevante utfordringer. Med LK20 er målsettingen at læreplanene både skal gi tydelig retning og pedagogisk handlingsrom, uten å bli for åpne eller for detaljstyrende. Det er viktig å diskutere hvordan denne balansen har blitt. Vi følger implementeringen tett gjennom flere forskningsprosjekter. Resultatene viser så langt at det er ulikt syn på tolkningsrommet i læreplanene. Tre av fire lærere svarer at læreplanene gir en god beskrivelse av hva elevene skal lære.

Da læreplanene ble utviklet, var det mange fra utdanningssektoren som ga innspill. Vi ønsker fortsatt en bred offentlig samtale om læreplanen og innholdet i skolen. Foreløpig har læreplanene bare vært i bruk noen få år. Kommuner, skoler og lærere uttrykker behov for ro til å jobbe med læreplanverket over tid. Derfor anbefaler vi ikke større endringer i læreplanene før vi får et helhetlig bilde fra evalueringen.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Sikkerhetspolitikk

Norsk sikkerhet kan ikke bygges på blind stormakts­lo­ja­litet

Norsk sikkerhetspolitikk må bygge på selvstendige vurderinger av norske interesser, respekt for folkeretten og lav spenning i nord. Den kan ikke være avhengig av politiske vinder i USA. Å hevde egne interesser er ikke det samme som å vende allierte ryggen, men det krever større norsk selvhevdelse enn vi har sett. Som SV har sagt i over 50 år: Norske nasjonale interesser sammenfaller ikke alltid med USAs globale og strategiske interesser. 2020-årene preges av stormaktsrivalisering. Krigen i Ukraina har sendt forholdet mellom Vesten og Russland til et historisk lavpunkt, samtidig som rivaliseringen mellom USA og Kina skjerpes. For et land med strategisk beliggenhet i nord og begrensede militære ressurser gjør dette sikkerhetspolitikken mer krevende. Forskjellene mellom norske og amerikanske interesser er fundamentale, særlig under Donald Trump.

Hein Berdinesen
Digital suverenitet

USA kan skru av Danmark – hva gjør Norge?

De siste årene har Norge tatt mange «rasjonelle» valg som nå truer vår suverenitet. Vi velger amerikanske skytjenester fordi det er enkelt og «trygt». Vårt digitale demokrati, fra helsejournaler til forsvarshemmeligheter, behandles hos selskaper som svarer til amerikansk lovgivning og er tett tilknyttet USAs politisk ledelse. Vårt naboland Danmark er fundamentalt uenige med USA om fremtiden til Grønland, og er presset. En analyse gjennomført i Danmark viser at USA kan skru av landet på en time. Norge har nylig inngått nye rammeavtaler på vegne av offentlig sektor med kun amerikanske leverandører. Selv om valget fremstår som teknisk rasjonelt, har det dype politiske konsekvenser for hele samfunnet. Avhengigheten koster oss ikke bare penger, men også kontroll.

Endre Dingsør
Sv

Skuffende rapport!

Evalueringsrapporten om SVs valgkamp burde helt klart ha besvart det sentrale spørsmålet: hvem vedtok å stille det ufravikelige Oljefondkravet? Hvem vedtok å droppe det? Det var allerede klart at verken landsstyret eller sentralstyret hadde vedtatt å stille kravet. Så hvem bestemte kravet skulle stilles? Evalueringsutvalget skriver: «Basert på de undersøkelsene Evalueringsutvalget har gjort, kommer det frem at avgjørelsen om å gå inn for et slikt ultimatum var tilstrekkelig forankret i partiets sentrale ledelse.» (s. 26) Hvordan kan en så viktig sak som et ultimatum være tilstrekkelig forankret når verken landsstyret eller sentralstyret var involvert? Hvem er «partiets sentrale ledelse» når det ikke er landsstyret eller sentralstyret? Problemet er jo ikke at det ikke var forankret i den lille kretsen som bestemte dette, men at det ikke var forankret i landsstyret eller sentralstyret. Rapporten er enda vagere når det gjelder beslutningen om å droppe kravet. Den er ikke omtalt i det hele tatt! Utvalget skriver: «Evalueringsutvalget vurderer det dit hen at til tross for at ultimatumet traff godt hos enkelte målgrupper, ga oss medieoppmerksomhet og sikret noen viktige stemmer til SV denne valgkampen, så viste ettervirkningene av ultimatumet at denne typen strategiske grep verken ga oss de gjennomslagene, det etterlatte inntrykket eller de alliansepartnerne vi som parti ønsket.» Men «ettervirkningene» var jo et direkte resultat av at ultimatumet ble droppet av en liten krets! Denne vagheten er ikke tilfeldig, for den gjør at evalueringsutvalget ikke trenger å drøfte at de – hvem de nå var i SVs indre kjerne- som tok disse avgjørelsene, burde ha skjønt at dette var et klart brudd på vedtektenes ånd og bokstav. Så viktige avgjørelser må tas av landsstyret, som kan kalles inn på meget kort varsel. Når landsstyret møtes til helga, så må det kreve at hendelsesforløpet blir klarlagt. Landsstyret må klart slå fast at så viktig avgjørelser som å stille og droppe et ultimatum må tas av landsstyret, at uravstemning bør brukes når det er praktisk mulig.

Anders Ekeland