Kim Gunnar Helsvig har delt denne artikkelen med deg.

Kim har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSkole

Fordeler og ulemper

Gaute Heyerdahl (Prosjektleder, Utdanningsdirektoratet)Knut Gustav Andersen (Utredningsleder, Utdanningsdirektoratet)

I Klassekampen torsdag 31. oktober kritiserer forskere ved Oslomet dagens læreplaner i skolen, og mener de bør endres. Forskerne skriver at hovedutfordringen med kompetansemålbaserte læreplaner, er at de ikke definerer hvilket faginnhold som er viktig for den enkelte elev og for samfunnet. Vi er enige i at det er krevende å finne en god balanse mellom kunnskap og kompetanse i læreplanene. Samtidig mener vi det er for tidlig å trekke bastante konklusjoner om hvordan LK20 fungerer, og hva som kan være løsninger på utfordringer.

Læreplanverket for Kunnskapsløftet fra 2006 (LK06) var en ny type læreplan i Norge. LK06 hadde tydeligere mål for det elevene skulle lære. Dette er videreført i læreplanverket fra 2020 (LK20 og LK20 samisk). Som forskerne nevner, var mål- og resultatstyring og internasjonal kompetansetenkning en del av bakgrunnen. Endringene i læreplanene var også et svar på kritikken mot L97. Mange mente den læreplanen hadde for omfattende og detaljert innhold, og at undervisningen ofte la mer vekt på hva elevene skulle gjøre enn hva de skulle lære. Det er mange meninger om hva som er relevant i fagene, og det som velges ut skal kunne stå seg over tid og i ulike sammenhenger. Relativt åpne læreplaner ivaretar prinsippet om å legge beslutninger om skolens innhold så nær de det gjelder som mulig, og å ivareta lokalt og pedagogisk handlingsrom.

Forskerne peker på noen relevante utfordringer. Med LK20 er målsettingen at læreplanene både skal gi tydelig retning og pedagogisk handlingsrom, uten å bli for åpne eller for detaljstyrende. Det er viktig å diskutere hvordan denne balansen har blitt. Vi følger implementeringen tett gjennom flere forskningsprosjekter. Resultatene viser så langt at det er ulikt syn på tolkningsrommet i læreplanene. Tre av fire lærere svarer at læreplanene gir en god beskrivelse av hva elevene skal lære.

Da læreplanene ble utviklet, var det mange fra utdanningssektoren som ga innspill. Vi ønsker fortsatt en bred offentlig samtale om læreplanen og innholdet i skolen. Foreløpig har læreplanene bare vært i bruk noen få år. Kommuner, skoler og lærere uttrykker behov for ro til å jobbe med læreplanverket over tid. Derfor anbefaler vi ikke større endringer i læreplanene før vi får et helhetlig bilde fra evalueringen.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Arbeidsliv

Bør vi revidere stillings­vernet?

I dag er det nærmest umulig å si opp ansatte. Det gjør at bedrifter velger å ansette «det trygge». Hva er resultatet? De som trenger sin første sjanse, får aldri foten innenfor døren. Dagens strenge stillingsvern er ment å beskytte arbeidstakeren. Paradokset er at vernet har blitt en mur for dem som står utenfor. For å få flere unge i jobb, må vi tørre å revidere noe av det helligste i norsk arbeidsliv – stillingsvernet. Det må rett og slett bli enklere å si opp folk.

Felix Christoffer Thune-Larsen og Jakob Linderoth
Historie

Bakkanalen

Finansavisen kommenterer 22. februar Ine Eriksen Søreide og ikke innrapporterte midler til et sveitsisk fredssenter som driver såkalt privat diplomati – «ofte gjennom fortrolige samtaler og bakkanaler der lite blir offentlig kjent». Ut fra det som ellers er kjent om bakkanaler – altså romerske festorgier til ære for vinguden Bacchus – er det god grunn til å holde det skjult, ikke minst av en respektabel politiker som Søreide.

Tor Hjalmar Johannessen
Equinor

Stans oljefeltet Rosebank

Med store utslipp og fare for at overskudd sendes til et selskap som anklages for tilknytning til brudd på menneskerettighetene, kan ikke Norge støtte Equinors Rosebankfelt i Storbritannia. Equinors partner på det planlagte Rosebank-feltet, Ithaca Energy, er majoritetseid av israelske Delek Group, som står på FNs liste over selskap som opererer på okkuperte palestinske områder. Delek Group eier også et selskap som har drivstoff-avtale med det israelske militæret. BBC intervjuet nylig tidligere førsteminister for Skottland, Humza Yousaf som uttalte: «Det er et ganske tydelig råd om at fortjeneste fra Skottlands naturressurser potensielt kan gå til et selskap som er involvert i ulovlige israelske bosettinger. For meg burde det avgjøre saken om at Rosebank ikke bør få klarsignal.» En juridisk gjennomgang bestilt av den britiske organisasjonen Uplift viser til potensielle brudd på artikkel 49 og 53 i den fjerde Genèvekonvensjonen, som omhandler okkupasjon, deportasjon og ødeleggelse av eiendom. Det påpekes også at grunnet forbindelser med Delek Group vil en godkjenning av Rosebank kunne sette Storbritannia i en posisjon hvor landet bryter sine folkerettslige forpliktelser, som sier man ikke skal hjelpe eller assistere opprettholdelsen av ulovlige bosettinger, samt ta steg for å forhindre handel og investerings-forbindelser som kan støtte dette. Equinor har avfeid kritikken flere ganger ved å si at det er Ithaca Energy de har et forhold til, ikke majoritetseieren Delek Group. Her misforstår Equinor kritikken. Det er ikke partnerskapet i seg selv som er problemet. Kritikken kommer fordi Equinor kan gjøre noe med pengestrømmen, men velger å ikke gjøre det.

Lauren MacDonald