Kim Gunnar Helsvig har delt denne artikkelen med deg.

Kim har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSkole

Fordeler og ulemper

I Klassekampen torsdag 31. oktober kritiserer forskere ved Oslomet dagens læreplaner i skolen, og mener de bør endres. Forskerne skriver at hovedutfordringen med kompetansemålbaserte læreplaner, er at de ikke definerer hvilket faginnhold som er viktig for den enkelte elev og for samfunnet. Vi er enige i at det er krevende å finne en god balanse mellom kunnskap og kompetanse i læreplanene. Samtidig mener vi det er for tidlig å trekke bastante konklusjoner om hvordan LK20 fungerer, og hva som kan være løsninger på utfordringer.

Læreplanverket for Kunnskapsløftet fra 2006 (LK06) var en ny type læreplan i Norge. LK06 hadde tydeligere mål for det elevene skulle lære. Dette er videreført i læreplanverket fra 2020 (LK20 og LK20 samisk). Som forskerne nevner, var mål- og resultatstyring og internasjonal kompetansetenkning en del av bakgrunnen. Endringene i læreplanene var også et svar på kritikken mot L97. Mange mente den læreplanen hadde for omfattende og detaljert innhold, og at undervisningen ofte la mer vekt på hva elevene skulle gjøre enn hva de skulle lære. Det er mange meninger om hva som er relevant i fagene, og det som velges ut skal kunne stå seg over tid og i ulike sammenhenger. Relativt åpne læreplaner ivaretar prinsippet om å legge beslutninger om skolens innhold så nær de det gjelder som mulig, og å ivareta lokalt og pedagogisk handlingsrom.

Forskerne peker på noen relevante utfordringer. Med LK20 er målsettingen at læreplanene både skal gi tydelig retning og pedagogisk handlingsrom, uten å bli for åpne eller for detaljstyrende. Det er viktig å diskutere hvordan denne balansen har blitt. Vi følger implementeringen tett gjennom flere forskningsprosjekter. Resultatene viser så langt at det er ulikt syn på tolkningsrommet i læreplanene. Tre av fire lærere svarer at læreplanene gir en god beskrivelse av hva elevene skal lære.

Da læreplanene ble utviklet, var det mange fra utdanningssektoren som ga innspill. Vi ønsker fortsatt en bred offentlig samtale om læreplanen og innholdet i skolen. Foreløpig har læreplanene bare vært i bruk noen få år. Kommuner, skoler og lærere uttrykker behov for ro til å jobbe med læreplanverket over tid. Derfor anbefaler vi ikke større endringer i læreplanene før vi får et helhetlig bilde fra evalueringen.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Sexkjøpsloven

OnlyFans er prosti­tusjon

VG har de siste ukene hatt flere saker som tilsynelatende skal opplyse publikum om hva som foregår på det lukkede nettsamfunnet OnlyFans. Sakene har tydelig preg av klikk-agn, med pirrende overskrifter som «Ukjente kvinner håver inn millioner» og «Meldingene tikker inn fra unge, norske kvinner», illustrert med bilder av pupper og lår som til forveksling likner på Dagbladets profil. I 2025 utvidet Sverige sin sexkjøpslov og inkluderte kjøp av seksuelle tjenester på digitale plattformer. Dette betyr at i Sverige er det straffbart å kjøpe seksuelle aktiviteter på OnlyFans. Hva er det så svenskene har forstått som verken norske skattemyndigheter, som vil anmelde kvinnene for skatteunndragelse, eller VG har oppfattet? Jo, de har undersøkt og forsket på hva OnlyFans er og hvilke konsekvenser dette gir. De gikk bak fasaden, som påstår at kvinner har kontroll og kan sette egne grenser for hva de tilbyr av seksuelle tjenester på plattformen. Det de fant var at OnlyFans er en arena for prostitusjon, der kvinner tilbyr sine seksuelle tjenester mot betaling.

Atomvåpen

Atomvå­pen­de­battens uuthol­de­lige letthet

Dette er historisk,» sa statsminister Jonas Gahr Støre da han i slutten av mai offentliggjorde nyheten om at Norge har undertegnet en avtale om atomvåpensamarbeid med Frankrike. Dette er ikke bare historisk, det er et historisk feilgrep. En beslutning med store konsekvenser. Det er ikke en teknisk justering av norsk sikkerhetspolitikk, men et stort politisk veivalg. Et veivalg som binder Norge tettere til atomvåpen, et veivalg som gjør oss mer avhengige av atomvåpen i en tid da verden trenger færre, ikke flere, masseødeleggelsesvåpen. Det er ikke bare veivalget som er dypt urovekkende, men også måten det ble tatt på. Det har ikke vært noen bred politisk debatt i forkant.

Debatt

Flygende pingviner

I Klassekampen 21. mai presterer Bjørn Vassnes å skrive om forskere som testet vingene til 1139 fuglevingetyper og sammenliknet disse med kunstige. De fant ut at «også pingviner, som bruker vingene både i luften og i sjøen, til å både fly og svømme, hadde godt tilpassede vinger.» Det er tull at pingviner kan fly. Det var heller ikke bare Charles Darwin som laget evolusjonsteorien – det er en feilbeskrivelse i litteraturen om emnet. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet bruker riktig navn: Darwin-Wallaces evolusjonsteori. Alfred Russel Wallace samarbeidet med Darwin og samlet og sendte over 200.000 eksemplarer av dyr og planter fra Sør-Amerika og Asia til Darwin og England og ga faktisk ut en egen bok om evolusjonsteorien året før Darwin.