Kim Gunnar Helsvig har delt denne artikkelen med deg.

Kim har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSkole

Fordeler og ulemper

I Klassekampen torsdag 31. oktober kritiserer forskere ved Oslomet dagens læreplaner i skolen, og mener de bør endres. Forskerne skriver at hovedutfordringen med kompetansemålbaserte læreplaner, er at de ikke definerer hvilket faginnhold som er viktig for den enkelte elev og for samfunnet. Vi er enige i at det er krevende å finne en god balanse mellom kunnskap og kompetanse i læreplanene. Samtidig mener vi det er for tidlig å trekke bastante konklusjoner om hvordan LK20 fungerer, og hva som kan være løsninger på utfordringer.

Læreplanverket for Kunnskapsløftet fra 2006 (LK06) var en ny type læreplan i Norge. LK06 hadde tydeligere mål for det elevene skulle lære. Dette er videreført i læreplanverket fra 2020 (LK20 og LK20 samisk). Som forskerne nevner, var mål- og resultatstyring og internasjonal kompetansetenkning en del av bakgrunnen. Endringene i læreplanene var også et svar på kritikken mot L97. Mange mente den læreplanen hadde for omfattende og detaljert innhold, og at undervisningen ofte la mer vekt på hva elevene skulle gjøre enn hva de skulle lære. Det er mange meninger om hva som er relevant i fagene, og det som velges ut skal kunne stå seg over tid og i ulike sammenhenger. Relativt åpne læreplaner ivaretar prinsippet om å legge beslutninger om skolens innhold så nær de det gjelder som mulig, og å ivareta lokalt og pedagogisk handlingsrom.

Forskerne peker på noen relevante utfordringer. Med LK20 er målsettingen at læreplanene både skal gi tydelig retning og pedagogisk handlingsrom, uten å bli for åpne eller for detaljstyrende. Det er viktig å diskutere hvordan denne balansen har blitt. Vi følger implementeringen tett gjennom flere forskningsprosjekter. Resultatene viser så langt at det er ulikt syn på tolkningsrommet i læreplanene. Tre av fire lærere svarer at læreplanene gir en god beskrivelse av hva elevene skal lære.

Da læreplanene ble utviklet, var det mange fra utdanningssektoren som ga innspill. Vi ønsker fortsatt en bred offentlig samtale om læreplanen og innholdet i skolen. Foreløpig har læreplanene bare vært i bruk noen få år. Kommuner, skoler og lærere uttrykker behov for ro til å jobbe med læreplanverket over tid. Derfor anbefaler vi ikke større endringer i læreplanene før vi får et helhetlig bilde fra evalueringen.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Boikott

Nei til boikott

Sørafrikanske Outspan-appelsiner og israelske Jaffa-appelsiner har flere ting felles. De er begge store og gode på smak, lete å skrelle, dele og spise om man for eksempel er på tur, og de er begge umulige å få i norske butikker fordi de begge på et eller annet tidspunkt har blitt boikottet av den progressive venstresiden i Norge. Og resultatet? Jo, skal du kjøpe appelsiner i Norge så får du gjerne en frukt som krever spesialverktøy for å la seg skrelle. Appelsiner er gode å spise, men det er store variasjoner i kvaliteten på den frukten vi får i våre butikker. Noen er gode, andre er mindre gode, noen er saftige og andre er tørre. Til forskjell fra de produsentene i Israel og Sør-Afrika som altså jobbet seg fram til et kvalitetsprodukt med ensartet kvalitet på frukten over tid. For ikke å glemme brukervennligheten i form av skrellefaktoren! Om formålet med slike boikottaksjoner er å redusere kvaliteten på varer i norske butikker, er jeg 100 prosent imot. Spesielt fordi det er overtydelig at slike boikottaksjoner ikke har andre formål enn å gi en eller annen liten aktivistgruppe politisk tilfredstillelse. Sist jeg noterte meg en slik aksjon, gjaldt det poteter fra Israel. Da aktivistene blåste i fløyten, responderte butikkene med å importere poteter fra Saudi-Arabia i stedet. Landet der det er mulig å tilbringe fredagsettermiddagene med å overvære litt offentlig pisking, eller en henrettelse eller to, om man er riktig heldig. En pensjonert sosiolog fra Universitetet i Bergen ved navn Ole Johnny Olsen gir i Klassekampen den 14.

Tannhelse

Tannhelse er generell helse

I statsbudsjettet for 2026 kuttes støtte til tannlege for personer med sterkt nedsatt evne til egenomsorg. Dette dreier seg om en rekke ulike sykdomsgrupper, for eksempel parkinsonisme, alvorlige revmatiske sykdommer og visse psykiske lidelser. Samtidig økes støtten til tannhjelp for friske, unge opp til 28 år. Denne prioriteringen er ganske uforståelig ut fra det vi i dag vet om tannhelsens betydning for generell helse. En lang rekke forskningsartikler har for eksempel vist en sammenheng mellom aktiv tannkjøttsykdom – periodontitt – og ateromatotisk karsykdom, med økt risiko for hjerteinfarkt og hjerneslag. Dette kan dels skyldes at munnhulebakterier fra betent tannkjøtt spres med blodet og forårsaker skader på karveggene, dels den betennelsestilstanden som oppstår ved periodontitt med produksjon av sirkulerende betennelsesstoffer som skader blodårenes vegger. Disse mekanismene kan trolig også forklare den påviste sammenhengen mellom periodontitt og Alzheimers sykdom og kognitiv svekkelse.

Havbunnsmineraler

En grønn drøm på dypt vann

Norge har lenge vært stolt av sin rolle som energinasjon – først gjennom olje og gass, og nå kanskje gjennom dyphavet. Overgangen til havbunnsmineraler presenteres som et miljømessig behov, men bak dette ligger også geopolitiske motiver og ønsket om å ta ledelsen i en ny «blå» industri. Politikken ser ut til å gå raskere enn refleksjonen. Budsjetter fordeles, forskning igangsettes og næringsinteresser mobiliseres – alt under en grønn fortelling som lover bærekraft. Men bærekraft handler ikke bare om miljø. Den hviler også på sosiale og økonomiske dimensjoner. Hvis én av disse mangler, faller hele påstanden om bærekraft sammen. Mens retorikken hyller innovasjon, forblir tankesettet det samme: utvinningsorientert.