Kim Gunnar Helsvig har delt denne artikkelen med deg.

Kim har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSkole

Fordeler og ulemper

I Klassekampen torsdag 31. oktober kritiserer forskere ved Oslomet dagens læreplaner i skolen, og mener de bør endres. Forskerne skriver at hovedutfordringen med kompetansemålbaserte læreplaner, er at de ikke definerer hvilket faginnhold som er viktig for den enkelte elev og for samfunnet. Vi er enige i at det er krevende å finne en god balanse mellom kunnskap og kompetanse i læreplanene. Samtidig mener vi det er for tidlig å trekke bastante konklusjoner om hvordan LK20 fungerer, og hva som kan være løsninger på utfordringer.

Læreplanverket for Kunnskapsløftet fra 2006 (LK06) var en ny type læreplan i Norge. LK06 hadde tydeligere mål for det elevene skulle lære. Dette er videreført i læreplanverket fra 2020 (LK20 og LK20 samisk). Som forskerne nevner, var mål- og resultatstyring og internasjonal kompetansetenkning en del av bakgrunnen. Endringene i læreplanene var også et svar på kritikken mot L97. Mange mente den læreplanen hadde for omfattende og detaljert innhold, og at undervisningen ofte la mer vekt på hva elevene skulle gjøre enn hva de skulle lære. Det er mange meninger om hva som er relevant i fagene, og det som velges ut skal kunne stå seg over tid og i ulike sammenhenger. Relativt åpne læreplaner ivaretar prinsippet om å legge beslutninger om skolens innhold så nær de det gjelder som mulig, og å ivareta lokalt og pedagogisk handlingsrom.

Forskerne peker på noen relevante utfordringer. Med LK20 er målsettingen at læreplanene både skal gi tydelig retning og pedagogisk handlingsrom, uten å bli for åpne eller for detaljstyrende. Det er viktig å diskutere hvordan denne balansen har blitt. Vi følger implementeringen tett gjennom flere forskningsprosjekter. Resultatene viser så langt at det er ulikt syn på tolkningsrommet i læreplanene. Tre av fire lærere svarer at læreplanene gir en god beskrivelse av hva elevene skal lære.

Da læreplanene ble utviklet, var det mange fra utdanningssektoren som ga innspill. Vi ønsker fortsatt en bred offentlig samtale om læreplanen og innholdet i skolen. Foreløpig har læreplanene bare vært i bruk noen få år. Kommuner, skoler og lærere uttrykker behov for ro til å jobbe med læreplanverket over tid. Derfor anbefaler vi ikke større endringer i læreplanene før vi får et helhetlig bilde fra evalueringen.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Kryptovaluta

Bitcoin er alle verdens kriminelle beste venn

Svein Ølnes har rett i at bitcoin er primært et ideologisk verktøy. Alle som har hørt en «bitcoin-bro» legge ut om «fiatpenger» vet det. Mer oppsiktsvekkende var påstanden om at bitcoin «gjer korrupsjon vanskeleg». For ingen moderne teknologi har vært til mer hjelp for de kriminelle bransjene enn kryptovaluta. Selv ikke «burnerphones». Rett nok er de ikke alle like, og bitcoin er, som Ølnes hevder, forholdsvis åpen. Men det finnes kryptomiksere som gjør bitcointransaksjoner langt vanskeligere å spore enn den åpne blokkjeden kanskje kan få en til å tro. Langt viktigere er likevel at bitcoin er via kryptofond og derivater fundamentet for hele krypto-økonomien.

Russland

Trenger Pomor- festivalen et navne­skif­te?

Klassekampen hadde 24. juli et oppslag om Pomorfestivalen i Vardø, der hovedsaken er ordfører Tor-Erik Labahås stadig uttalte mening at navnet på festivalen må endres. Ordet «pomor», må fjernes, fordi det markerer og feirer handelsforbindelsene mellom Vardø og Russland gjennom mer enn 150 år fram til den russiske revolusjonen i 1917. «Pomor» er benevnelsen på folk som bor ved havet. Ordføreren og de som mener som han, framholder at å beholde navnet bidrar til å legitimere Russlands avskyelige krig i Ukraina. Oppslaget i Klassekampen viser også til partisanhistorien fra andre verdenskrig, der nordmenn sammen med russere kjempet mot den tyske krigføringen på den nordligste kysten av Norge.

Terrorisme

Klasse­kam­pens ledere fremstår som en parodi

I Klassekampens leder 29. juli får jeg kritikk for å hevde at venstresiden, direkte eller indirekte, lider av berøringsangst i møte med islamistisk terror. Bakgrunnen er min Facebook-status der jeg mente flere politikere unnlot å nevne konteksten og bakgrunnen for angrepet som fant sted i Berlin. Flere politikere har i etterkant ment at de først og fremst unnlot å spekulere i motivasjon kort tid etter angrepet. En av dem er Tonje Brenna, som i etterkant har vært forbilledlig klar og tydelig i sine uttalelser. Likevel må man nesten trekke på smilebåndet av Klassekampens reaksjon. For hva skrev avisen på lederplass kort tid etter angrepet? I avisens første lederkommentar etter angrepet, presterer altså Klassekampen å skrive en hel lederartikkel uten å nevne islamisme, ideologi eller bakgrunnen for angrepet. Verken ved navn, eller indirekte.