Kim Gunnar Helsvig har delt denne artikkelen med deg.

Kim har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSkole

Fordeler og ulemper

I Klassekampen torsdag 31. oktober kritiserer forskere ved Oslomet dagens læreplaner i skolen, og mener de bør endres. Forskerne skriver at hovedutfordringen med kompetansemålbaserte læreplaner, er at de ikke definerer hvilket faginnhold som er viktig for den enkelte elev og for samfunnet. Vi er enige i at det er krevende å finne en god balanse mellom kunnskap og kompetanse i læreplanene. Samtidig mener vi det er for tidlig å trekke bastante konklusjoner om hvordan LK20 fungerer, og hva som kan være løsninger på utfordringer.

Læreplanverket for Kunnskapsløftet fra 2006 (LK06) var en ny type læreplan i Norge. LK06 hadde tydeligere mål for det elevene skulle lære. Dette er videreført i læreplanverket fra 2020 (LK20 og LK20 samisk). Som forskerne nevner, var mål- og resultatstyring og internasjonal kompetansetenkning en del av bakgrunnen. Endringene i læreplanene var også et svar på kritikken mot L97. Mange mente den læreplanen hadde for omfattende og detaljert innhold, og at undervisningen ofte la mer vekt på hva elevene skulle gjøre enn hva de skulle lære. Det er mange meninger om hva som er relevant i fagene, og det som velges ut skal kunne stå seg over tid og i ulike sammenhenger. Relativt åpne læreplaner ivaretar prinsippet om å legge beslutninger om skolens innhold så nær de det gjelder som mulig, og å ivareta lokalt og pedagogisk handlingsrom.

Forskerne peker på noen relevante utfordringer. Med LK20 er målsettingen at læreplanene både skal gi tydelig retning og pedagogisk handlingsrom, uten å bli for åpne eller for detaljstyrende. Det er viktig å diskutere hvordan denne balansen har blitt. Vi følger implementeringen tett gjennom flere forskningsprosjekter. Resultatene viser så langt at det er ulikt syn på tolkningsrommet i læreplanene. Tre av fire lærere svarer at læreplanene gir en god beskrivelse av hva elevene skal lære.

Da læreplanene ble utviklet, var det mange fra utdanningssektoren som ga innspill. Vi ønsker fortsatt en bred offentlig samtale om læreplanen og innholdet i skolen. Foreløpig har læreplanene bare vært i bruk noen få år. Kommuner, skoler og lærere uttrykker behov for ro til å jobbe med læreplanverket over tid. Derfor anbefaler vi ikke større endringer i læreplanene før vi får et helhetlig bilde fra evalueringen.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Statsbudsjettet

Refs som fortjent!

Men Stoltenberg, da! Skal vi le eller gråte over denne troen på prosenter? Hvem – uansett vil jeg påstå – som har en inntekt på inntil 350.000 kr i året, merker en skattelettelse på 400 kroner? Det er litt over en krone per dag … Og hvem som tjener over én million merker en skattelette på 2000 kroner? Snu det heller opp ned og gi en real lettelse til de som tjener minst, og dropp de som tjener mest – de har nok. Lytt til Roger Bjørnstad.

Adhd

ADHD og tallbruk

Psykolog Kristian Oltedal kritiserer den 3. oktober Klassekampens bruk av tall om ADHD-medisinering. Han antyder at tallbruken gir et skjevt bilde av utviklingen, som igjen bidrar til at debatten om ADHD blir preget av moralisme og mistenkeliggjøring. Tallene Klassekampen brukte, er hentet fra Apotekforeningen. I deres framstilling av legemiddelbruk i Norge, ser man tydelig at lisdeksamfetamin, virkestoffet i ADHD-medisinen Aduvanz, er det tredje mest omsatte i blåreseptordningen. Da har vi ikke engang nevnt at dette virkestoffet også har den nest største omsetningsøkningen (23 prosent). Apotekforeningen understreker at dette skyldes økt bruk. Forskjellen oppstår idet Oltedal bruker antall personer som henter ut legemidler, mens Klassekampen har brukt salgstall målt i antall døgndoser.

7. oktober

Svar til On Elpeleg

I innlegget «Et spørsmål til venstresiden» i Klassekampen den 7. oktober kritiserer On Elpeleg venstresidens holdninger til angrepet på Israel samme dag for tre år siden. Problemet er at den versjonen av venstresiden han kritiserer, ikke finnes. Først peker Elpeleg på at de som ble hardest rammet av angrepet ikke var hardbarka sionister, men sosialistiske kibbutzer, liberale ungdommer, og israelere som jobbet for fred. «Dersom vi reduserer 7. oktober til et ‘angrep mot okkupasjonen’, gjør vi ofrene til representanter for en politikk mange av dem selv hadde brukt store deler av livet på å motarbeide», skriver han. Det er ikke konsensus på venstresida om at 7. oktober var et angrep mot okkupasjonen.