Kim Gunnar Helsvig har delt denne artikkelen med deg.

Kim har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSkole

Fordeler og ulemper

I Klassekampen torsdag 31. oktober kritiserer forskere ved Oslomet dagens læreplaner i skolen, og mener de bør endres. Forskerne skriver at hovedutfordringen med kompetansemålbaserte læreplaner, er at de ikke definerer hvilket faginnhold som er viktig for den enkelte elev og for samfunnet. Vi er enige i at det er krevende å finne en god balanse mellom kunnskap og kompetanse i læreplanene. Samtidig mener vi det er for tidlig å trekke bastante konklusjoner om hvordan LK20 fungerer, og hva som kan være løsninger på utfordringer.

Læreplanverket for Kunnskapsløftet fra 2006 (LK06) var en ny type læreplan i Norge. LK06 hadde tydeligere mål for det elevene skulle lære. Dette er videreført i læreplanverket fra 2020 (LK20 og LK20 samisk). Som forskerne nevner, var mål- og resultatstyring og internasjonal kompetansetenkning en del av bakgrunnen. Endringene i læreplanene var også et svar på kritikken mot L97. Mange mente den læreplanen hadde for omfattende og detaljert innhold, og at undervisningen ofte la mer vekt på hva elevene skulle gjøre enn hva de skulle lære. Det er mange meninger om hva som er relevant i fagene, og det som velges ut skal kunne stå seg over tid og i ulike sammenhenger. Relativt åpne læreplaner ivaretar prinsippet om å legge beslutninger om skolens innhold så nær de det gjelder som mulig, og å ivareta lokalt og pedagogisk handlingsrom.

Forskerne peker på noen relevante utfordringer. Med LK20 er målsettingen at læreplanene både skal gi tydelig retning og pedagogisk handlingsrom, uten å bli for åpne eller for detaljstyrende. Det er viktig å diskutere hvordan denne balansen har blitt. Vi følger implementeringen tett gjennom flere forskningsprosjekter. Resultatene viser så langt at det er ulikt syn på tolkningsrommet i læreplanene. Tre av fire lærere svarer at læreplanene gir en god beskrivelse av hva elevene skal lære.

Da læreplanene ble utviklet, var det mange fra utdanningssektoren som ga innspill. Vi ønsker fortsatt en bred offentlig samtale om læreplanen og innholdet i skolen. Foreløpig har læreplanene bare vært i bruk noen få år. Kommuner, skoler og lærere uttrykker behov for ro til å jobbe med læreplanverket over tid. Derfor anbefaler vi ikke større endringer i læreplanene før vi får et helhetlig bilde fra evalueringen.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Tidsskrift

Under­be­taling av skribenter

Styret i Norsk Tidsskriftforening hevder i Klassekampen 9. mai at tidsskriftene har blitt stilt i et dilemma mellom å sultefôre redaktøren og betale skribentene etter profesjonelle satser, eller å underbetale skribentene. De peker på at det er blitt slik fordi ordningen «Tidsskrift og kritikk» er underfinansiert. Ja, slik er det. De har i årevis bedt om økte bevilgninger, men har ikke nådd fram. De viser til at jeg har hevdet at «ingen tidskifter har økonomi til å betale nær 8000 kr for en anmeldelse». «Tidsskriftene forholder seg til Kritikerlagets minstesatser og forsøker å holde disse.

Gaza

Uansvarlig journa­listikk

Saken om NTNU-professoren som uttalte seg om 7. oktober har blitt et alvorlig eksempel på antipalestinsk rasisme, maktubalanse og presseetisk svikt i norsk offentlighet. Bassam Hussein sa: «Også kommer vi til 7. oktober. Vakreste ting som har skjedd i vårt århundre.» Konteksten var et lengre historisk resonnement om tre viktige vendepunkt sett fra et palestinsk perspektiv. I ettertid har Hussein innsett at adjektivet «vakreste» var feil av ham å bruke og understreket at han ikke brukte ordet om selve angrepet eller lidelsene til ofrene, og at det ikke måtte tolkes som støtte til terror eller folkerettsbrudd.

Meirverdiavgift

Matkøar i velferds­staten

1. mai-artikkelen min i Fokus-spalta handla om matprisar. Eg hevda at Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre regjerer mot betre vitande når dei hevdar at billig mat er lite treffsikkert for å hjelpe dei fattige. Dette grunngjev dei med at dei rike brukar meir pengar på mat enn dei fattige. Ein momsreduksjon vil derfor gje større skatte­lette til ein rik husstand enn ein fattig. I neste utgåve av avisa gjekk Olav Vadstein eit steg vidare: 9 av 10 treng ikkje billigare mat for å bli mette i Norge.