Kim Gunnar Helsvig har delt denne artikkelen med deg.

Kim har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSkole

Fordeler og ulemper

Gaute Heyerdahl (Prosjektleder, Utdanningsdirektoratet)Knut Gustav Andersen (Utredningsleder, Utdanningsdirektoratet)

I Klassekampen torsdag 31. oktober kritiserer forskere ved Oslomet dagens læreplaner i skolen, og mener de bør endres. Forskerne skriver at hovedutfordringen med kompetansemålbaserte læreplaner, er at de ikke definerer hvilket faginnhold som er viktig for den enkelte elev og for samfunnet. Vi er enige i at det er krevende å finne en god balanse mellom kunnskap og kompetanse i læreplanene. Samtidig mener vi det er for tidlig å trekke bastante konklusjoner om hvordan LK20 fungerer, og hva som kan være løsninger på utfordringer.

Læreplanverket for Kunnskapsløftet fra 2006 (LK06) var en ny type læreplan i Norge. LK06 hadde tydeligere mål for det elevene skulle lære. Dette er videreført i læreplanverket fra 2020 (LK20 og LK20 samisk). Som forskerne nevner, var mål- og resultatstyring og internasjonal kompetansetenkning en del av bakgrunnen. Endringene i læreplanene var også et svar på kritikken mot L97. Mange mente den læreplanen hadde for omfattende og detaljert innhold, og at undervisningen ofte la mer vekt på hva elevene skulle gjøre enn hva de skulle lære. Det er mange meninger om hva som er relevant i fagene, og det som velges ut skal kunne stå seg over tid og i ulike sammenhenger. Relativt åpne læreplaner ivaretar prinsippet om å legge beslutninger om skolens innhold så nær de det gjelder som mulig, og å ivareta lokalt og pedagogisk handlingsrom.

Forskerne peker på noen relevante utfordringer. Med LK20 er målsettingen at læreplanene både skal gi tydelig retning og pedagogisk handlingsrom, uten å bli for åpne eller for detaljstyrende. Det er viktig å diskutere hvordan denne balansen har blitt. Vi følger implementeringen tett gjennom flere forskningsprosjekter. Resultatene viser så langt at det er ulikt syn på tolkningsrommet i læreplanene. Tre av fire lærere svarer at læreplanene gir en god beskrivelse av hva elevene skal lære.

Da læreplanene ble utviklet, var det mange fra utdanningssektoren som ga innspill. Vi ønsker fortsatt en bred offentlig samtale om læreplanen og innholdet i skolen. Foreløpig har læreplanene bare vært i bruk noen få år. Kommuner, skoler og lærere uttrykker behov for ro til å jobbe med læreplanverket over tid. Derfor anbefaler vi ikke større endringer i læreplanene før vi får et helhetlig bilde fra evalueringen.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Eu

Skres sympati for den ster­kestes rett

I en Fokus-kommentar i denne avisen 17. juni stiller Ragnar Skre spørsmål ved om EU er til å stole på som et fredsprosjekt. Hans røde tråd er motvilje mot EU. Intet annet. Utgangspunktet synes å være at landegrensers ukrenkelighet i beste fall må betraktes som en relativ intensjon, og at stater med frosne konflikter må akseptere sin skjebne. Skre byr på to nye diplomatiske prinsipper. Det første er at fredsvilje først kan dømmes etter en (tilbakeskuende) analyse av konsekvensene av politikken som er blitt ført. Den logiske følgen av dette blir at Ukraina er en krigshisser som våget å sette seg opp mot væpnet russisk intervensjon, og EU blir en medansvarlig støttespiller. Åpenbart trumfer Skres første prinsipp FN-paktens artikkel 2 – maktforbudet, og artikkel 51 – retten til selvforsvar. Det andre prinsippet er at politisk lederskap og søken etter akseptable kompromisser i sin natur er udemokratiske handlinger.

Helge Arnli
Høiby-saken

Etter dommen – hva nå?

Marius Borg Høiby ble dømt for to voldtekter og vold i nære relasjoner, samtidig som han ble frifunnet for to voldtektstiltaler. Høiby har anket dommen, og saken skal derfor behandles på nytt. Den juridiske prosessen er med andre ord langt fra over. For dem som har stått frem og fortalt om vold og overgrep, har dette vært en lang og krevende prosess. Å forklare seg om slike erfaringer i offentligheten og i rettssystemet krever mye. Derfor håper vi at den videre behandlingen av saken oppleves så god som mulig for de utsatte. Selv om retten nå har sagt sitt i første omgang, sitter vi igjen med spørsmål knyttet til hvordan saken er vurdert. For oss fremstår det som om retten i stor grad har behandlet de ulike hendelsene hver for seg, uten å legge avgjørende vekt på eventuelle handlingsmønstre. Det kan være at dette blir vurdert annerledes i neste rettsrunde. Uansett utfall, er det viktig at oppmerksomheten rundt denne saken ikke stopper ved én person eller én dom.

Ane Fossum og Lotta Brännström
Helse-og omsorgstjenester

Når kjepp­hes­ter er viktigere enn å ta vare på de svakeste

I Klassekampen 15. juni advarer Fagforbundet og Fellesorganisasjonen mot en «privat boom» innen helse- og omsorgstjenester til yngre brukere. Her bommer de helt med kritikken sin. Spørsmålet bør være: hvordan kan kommunene tilby de beste tjenestene til sine innbyggere? For det første er det viktig å ha et faktum klart: når det offentlige inngår en avtale med én eller flere private leverandører for å levere rettighetsbaserte tjenester på vegne av kommunen er ikke dette privatisering. Da er det en offentlig og rettighetsbasert helsetjeneste. Lederen av Fagforbundet sier at helse- og omsorgstjenester er kjernen i oppgavene til kommunene, og bør drives i egenregi. Det er åpenbart viktigere for henne hvem som sikrer verdige og gode tilbud til innbyggerne med størst behov, enn at innbyggerne får et tilbud. Det er også interessant at det for Fagforbundet er viktigere å fortsette kampen mot sine egne medlemmers arbeidsgivere i privat sektor enn å opprettholde arbeidsplasser og sikre at grunnleggende pasient- og brukerrettigheter ivaretas for innbyggerne. Norske kommuner har ikke ubemerket satt yngre brukere på anbud, slik det påstås.

Karita Bekkemellem