Kim Gunnar Helsvig har delt denne artikkelen med deg.

Kim har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSkole

Fordeler og ulemper

Gaute Heyerdahl (Prosjektleder, Utdanningsdirektoratet)Knut Gustav Andersen (Utredningsleder, Utdanningsdirektoratet)

I Klassekampen torsdag 31. oktober kritiserer forskere ved Oslomet dagens læreplaner i skolen, og mener de bør endres. Forskerne skriver at hovedutfordringen med kompetansemålbaserte læreplaner, er at de ikke definerer hvilket faginnhold som er viktig for den enkelte elev og for samfunnet. Vi er enige i at det er krevende å finne en god balanse mellom kunnskap og kompetanse i læreplanene. Samtidig mener vi det er for tidlig å trekke bastante konklusjoner om hvordan LK20 fungerer, og hva som kan være løsninger på utfordringer.

Læreplanverket for Kunnskapsløftet fra 2006 (LK06) var en ny type læreplan i Norge. LK06 hadde tydeligere mål for det elevene skulle lære. Dette er videreført i læreplanverket fra 2020 (LK20 og LK20 samisk). Som forskerne nevner, var mål- og resultatstyring og internasjonal kompetansetenkning en del av bakgrunnen. Endringene i læreplanene var også et svar på kritikken mot L97. Mange mente den læreplanen hadde for omfattende og detaljert innhold, og at undervisningen ofte la mer vekt på hva elevene skulle gjøre enn hva de skulle lære. Det er mange meninger om hva som er relevant i fagene, og det som velges ut skal kunne stå seg over tid og i ulike sammenhenger. Relativt åpne læreplaner ivaretar prinsippet om å legge beslutninger om skolens innhold så nær de det gjelder som mulig, og å ivareta lokalt og pedagogisk handlingsrom.

Forskerne peker på noen relevante utfordringer. Med LK20 er målsettingen at læreplanene både skal gi tydelig retning og pedagogisk handlingsrom, uten å bli for åpne eller for detaljstyrende. Det er viktig å diskutere hvordan denne balansen har blitt. Vi følger implementeringen tett gjennom flere forskningsprosjekter. Resultatene viser så langt at det er ulikt syn på tolkningsrommet i læreplanene. Tre av fire lærere svarer at læreplanene gir en god beskrivelse av hva elevene skal lære.

Da læreplanene ble utviklet, var det mange fra utdanningssektoren som ga innspill. Vi ønsker fortsatt en bred offentlig samtale om læreplanen og innholdet i skolen. Foreløpig har læreplanene bare vært i bruk noen få år. Kommuner, skoler og lærere uttrykker behov for ro til å jobbe med læreplanverket over tid. Derfor anbefaler vi ikke større endringer i læreplanene før vi får et helhetlig bilde fra evalueringen.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Likestilling

Kjønns­nøy­tral lov gir ikke mer like­stil­ling

Silje Hjemdal mener tida er inne for å gjøre likestillings- og diskrimineringsloven kjønnsnøytral. Jeg mener hun tar feil. En lov blir ikke mer rettferdig av å late som om ulikhetene ikke finnes. Likestilling er ikke et nullsumspill. Gutter og menn har utfordringer som fortjener større politisk oppmerksomhet. Men svaret kan ikke være å gjøre likestillingsloven kjønnsnøytral. Vi løser ikke menns utfordringer ved å gjøre loven mindre treffsikker overfor de ulikhetene kvinner fortsatt møter. Hjemdal gjør likestilling til et spørsmål om like ord i loven.

Maria Qureshi
Odysseen

Den einaste sexslaven

Thea Selliaas Thorsen hadde onsdag den 29. juli ein artikkel om Odysseen og den nye filmen til Christopher Nolan der ho særleg krinsar kring det gråteanfallet som råkar Odyssevs når han høyrer ein blind skald kveda om den trojanske hesten. Han «sammenlignes med en gråtende kvinne som omfavner sin døende mann og så tas som krigsfange og sexslave», skriv ho. Hos Homer dengjer krigarane kvinna over ryggen og akslene med spydskafta og sleper henne med til trælekår, sleping, jammer, underernæring og rynkete hud. At ho òg skal bli tvinga til seksuelle tenester, står det ingenting om. Den homeriske slavefangsten går ut på å skaffa arbeidskraft til å produsera klede og mat. Den som vil ha sex med ein annan enn kona si, må rekna med problem på heimebane, som kong Agamemnon, som blei slegen i hel same dag som han kom heim med Kassandra.

Solveig Aareskjold
Idrett

Snakk om å score mål!

Det er sjeldan i dag at skrivande treffer så mange mål på så kort spalteplass som Stephen J. Walton gjer med stykket «Skalkesjulet» (Klassekampen 31. juli) om toppidrett. Det einaste eg saknar, er fylgjande parentes om korleis totemdyrking – det meir eller mindre symbolske mordet på patriarken – i dag, som i steinalderen, lever i beste velgåande: Det som var i ferd med å utvikle seg til harmlause, tilbaketrekte religiøse klikkar, med Facebook som alterspegel, gjer nå sitt beste for å flytte nattverden attende til blodig lemlesting på gateplan under dei glorete fanene til ultranarsissismen. Folket manifesterer korleis dei kan ro utan årar, men slett ikkje kan unnvere helten sin utan å felle tårer. Ødipus vender heim med ein utstoppa vaskebjørn under armen, som dermed blir folket sitt protototem anno 2026. Vi kan vise til dei få evolusjonistisk og psykologisk klårsynte i verda så mykje vi berre maktar, utan at det endrar den kollektive blindsona som konstituerer spelereglane: «Den kompakte majoriteten» av sjølvrettferdige supporterar vil til alle tider velje seg dommarar som tiltalar og avrettar oss for sjølvmål – ikkje fordi vi sjølve har sparka i ballen, men fordi vi vågar å peike på dei kreftene som styrer bana og retninga ballen går i.

Ivar Orvedal