Kim Gunnar Helsvig har delt denne artikkelen med deg.

Kim har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSkole

Fordeler og ulemper

I Klassekampen torsdag 31. oktober kritiserer forskere ved Oslomet dagens læreplaner i skolen, og mener de bør endres. Forskerne skriver at hovedutfordringen med kompetansemålbaserte læreplaner, er at de ikke definerer hvilket faginnhold som er viktig for den enkelte elev og for samfunnet. Vi er enige i at det er krevende å finne en god balanse mellom kunnskap og kompetanse i læreplanene. Samtidig mener vi det er for tidlig å trekke bastante konklusjoner om hvordan LK20 fungerer, og hva som kan være løsninger på utfordringer.

Læreplanverket for Kunnskapsløftet fra 2006 (LK06) var en ny type læreplan i Norge. LK06 hadde tydeligere mål for det elevene skulle lære. Dette er videreført i læreplanverket fra 2020 (LK20 og LK20 samisk). Som forskerne nevner, var mål- og resultatstyring og internasjonal kompetansetenkning en del av bakgrunnen. Endringene i læreplanene var også et svar på kritikken mot L97. Mange mente den læreplanen hadde for omfattende og detaljert innhold, og at undervisningen ofte la mer vekt på hva elevene skulle gjøre enn hva de skulle lære. Det er mange meninger om hva som er relevant i fagene, og det som velges ut skal kunne stå seg over tid og i ulike sammenhenger. Relativt åpne læreplaner ivaretar prinsippet om å legge beslutninger om skolens innhold så nær de det gjelder som mulig, og å ivareta lokalt og pedagogisk handlingsrom.

Forskerne peker på noen relevante utfordringer. Med LK20 er målsettingen at læreplanene både skal gi tydelig retning og pedagogisk handlingsrom, uten å bli for åpne eller for detaljstyrende. Det er viktig å diskutere hvordan denne balansen har blitt. Vi følger implementeringen tett gjennom flere forskningsprosjekter. Resultatene viser så langt at det er ulikt syn på tolkningsrommet i læreplanene. Tre av fire lærere svarer at læreplanene gir en god beskrivelse av hva elevene skal lære.

Da læreplanene ble utviklet, var det mange fra utdanningssektoren som ga innspill. Vi ønsker fortsatt en bred offentlig samtale om læreplanen og innholdet i skolen. Foreløpig har læreplanene bare vært i bruk noen få år. Kommuner, skoler og lærere uttrykker behov for ro til å jobbe med læreplanverket over tid. Derfor anbefaler vi ikke større endringer i læreplanene før vi får et helhetlig bilde fra evalueringen.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan lett registrere deg med

Debatt

Mytologi

Ikke Xolotl, men Ok!

I «Verdt å vite»-seksjonen mandag 30. juni får vi lære at i mayakalenderen kaltes hver tiende dag en hundedag, men illustrasjonen viser en annen skikkelse, nemlig Xolotl, som i aztekisk mytologi er guden for blant annet lyn, ild, død og misdannelser. Det er riktig nok snakk om samme dyr, men den tiende dag i Tzolkin kalender kalles for Oc eller Ok og illustreres med hodet av en hund, eller en fot.

Arbeiderpartiet

«Et tydelig ret­nings­valg»?

Mari Skurdal hevder i Klassekampen 26. juni at «To og en halv måned før stortingsvalget står de politiske motsetningene i Norge i skarpt relieff.» Gjør de virkelig det? Jeg mener ikke at «A eller B er ett fett for arbeidsfolk», for det er de ikke. Klassekampen bør likevel ha som sin oppgave å påpeke at både Ap og Høyre er veldig like. Begge partier er nyliberale partier. De er for EU, for Nato, for økende forskjeller, for regionreform, for baseavtaler, jagerflykjøp, de vil ikke trekke oljefondet ut av pro-sionistiske aksjer, og så videre. Det som skiller de to partiene er deres kjernevelgere. Høyres er høyinntektspersoner, næringsdrivende og ledere med millionlønninger.

Rødt

Antika­pi­talist på bortebane

I Nettavisen 11. juni skriver Rødt-leder Marie Sneve Martinussen at «påstanden om at Rødt skal være mot privat sektor og privat kapital er absurd». Innlegget er et svar til Kristin Clemet i samme avis. Samfunnsøkonomen Martinussen sleiver med kapitalbegrepet. «Det er ikke butikklokaler, lastebiler og kassaapparater vi er mot», skriver hun. Men kapital i marxistisk forstand er vel snarere penger som investeres i produksjonsmidler og lønn med mål om å gi profitt. I den forstand kan det vel på ingen måte være tvil om at Rødt er mot privat kapital? Likevel skriver Martinussen at Rødt vil bruke sin innflytelse til å «styrke» privat sektor. Dessuten ser hun ut til å mene at privat kapital er bra, så lenge den er liten nok.