Kim Gunnar Helsvig har delt denne artikkelen med deg.

Kim har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSkole

Fordeler og ulemper

I Klassekampen torsdag 31. oktober kritiserer forskere ved Oslomet dagens læreplaner i skolen, og mener de bør endres. Forskerne skriver at hovedutfordringen med kompetansemålbaserte læreplaner, er at de ikke definerer hvilket faginnhold som er viktig for den enkelte elev og for samfunnet. Vi er enige i at det er krevende å finne en god balanse mellom kunnskap og kompetanse i læreplanene. Samtidig mener vi det er for tidlig å trekke bastante konklusjoner om hvordan LK20 fungerer, og hva som kan være løsninger på utfordringer.

Læreplanverket for Kunnskapsløftet fra 2006 (LK06) var en ny type læreplan i Norge. LK06 hadde tydeligere mål for det elevene skulle lære. Dette er videreført i læreplanverket fra 2020 (LK20 og LK20 samisk). Som forskerne nevner, var mål- og resultatstyring og internasjonal kompetansetenkning en del av bakgrunnen. Endringene i læreplanene var også et svar på kritikken mot L97. Mange mente den læreplanen hadde for omfattende og detaljert innhold, og at undervisningen ofte la mer vekt på hva elevene skulle gjøre enn hva de skulle lære. Det er mange meninger om hva som er relevant i fagene, og det som velges ut skal kunne stå seg over tid og i ulike sammenhenger. Relativt åpne læreplaner ivaretar prinsippet om å legge beslutninger om skolens innhold så nær de det gjelder som mulig, og å ivareta lokalt og pedagogisk handlingsrom.

Forskerne peker på noen relevante utfordringer. Med LK20 er målsettingen at læreplanene både skal gi tydelig retning og pedagogisk handlingsrom, uten å bli for åpne eller for detaljstyrende. Det er viktig å diskutere hvordan denne balansen har blitt. Vi følger implementeringen tett gjennom flere forskningsprosjekter. Resultatene viser så langt at det er ulikt syn på tolkningsrommet i læreplanene. Tre av fire lærere svarer at læreplanene gir en god beskrivelse av hva elevene skal lære.

Da læreplanene ble utviklet, var det mange fra utdanningssektoren som ga innspill. Vi ønsker fortsatt en bred offentlig samtale om læreplanen og innholdet i skolen. Foreløpig har læreplanene bare vært i bruk noen få år. Kommuner, skoler og lærere uttrykker behov for ro til å jobbe med læreplanverket over tid. Derfor anbefaler vi ikke større endringer i læreplanene før vi får et helhetlig bilde fra evalueringen.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Jordbruksoppgjøret

Stiller feil diagnose, men forskriver rett medisin

Håvard Teigen mener årets økning i bunnfradraget fra 6000 kr til 11.000 kr er bondekannibalisme (Klassekampen 3. juli) og utfordrer blant annet «Noregs fremste bygdeforskningsinstitutt» til å se på saken. Jeg forutsetter at han sikter til Ruralis, men instituttet som sådan kan ikke ha en egen mening i faglige spørsmål. Derfor uttaler jeg meg på vegne av meg selv. Teigen har helt rett i at bunnfradraget bør avskaffes, men ikke fordi det fører til bondekannibalisme. Til dette er fradragets betydning trolig for liten. Teigen fortsetter jo å produsere mandelpotet til tross for innført og økt bunnfradrag.

Palestina

Retten til motstand

Folkeretten anerkjenner alle folks rett til selvbestemmelse. Den anerkjenner også legitimiteten av kampen mot kolonistyre, fremmed okkupasjon og rasistisk undertrykking. Retten til selvbestemmelse bygger på FN-pakten og er utdypet blant annet i FNs resolusjoner 1514 fra 1960 og 2625 fra 1970. Det er bred internasjonal oppslutning om palestinernes rett til selvbestemmelse og om legitimiteten av motstand mot Israels okkupasjon. Det kommer for lite frem i debatten i Norge. Spesifikke handlinger og metoder som Hamas benytter er ulovlige når de bryter krigens folkerett. Lovligheten vurderes konkret.

Helse og omsorg

Alle gode krefter?

Det er mangel på ansatte i helse- og omsorgssektoren i Norge, og trusselen som vi som er født i årene etter krigen utgjør i form av eldrebølgen – et begrep vi aldri burde ha begynt å bruke – gjør at ny teknologi får stadig mer innpass i den samme sektoren. Noen ganger er dette trolig nyttig, især om det kan frigjøre tid for de få ansatte som blir igjen i institusjonene. Høyrebyrådet i Oslo ser dessuten ut til å mene at ved å konkurranseutsette driften av helsehus og sykehjem får vi «tatt alle gode krefter i bruk». Det hevdet i alle fall tidligere helsebyråd i kommunen, Saliba Andreas Korkunc (H) i en pressemelding fra 6. august 2025. Vi er mange som lurer på hvordan konkurranseutsetting fører til «flere gode krefter» i eldreomsorgen. Det blir da vitterlig ikke flere ansatte i sektoren ved privatisering. På Uranienborghjemmet, som er det private sykehjemmet som nå er utsatt for den sterkeste kritikken har dessuten 14 medarbeidere sluttet i løpet av det siste året.