Kim Gunnar Helsvig har delt denne artikkelen med deg.

Kim har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSkole

Fordeler og ulemper

I Klassekampen torsdag 31. oktober kritiserer forskere ved Oslomet dagens læreplaner i skolen, og mener de bør endres. Forskerne skriver at hovedutfordringen med kompetansemålbaserte læreplaner, er at de ikke definerer hvilket faginnhold som er viktig for den enkelte elev og for samfunnet. Vi er enige i at det er krevende å finne en god balanse mellom kunnskap og kompetanse i læreplanene. Samtidig mener vi det er for tidlig å trekke bastante konklusjoner om hvordan LK20 fungerer, og hva som kan være løsninger på utfordringer.

Læreplanverket for Kunnskapsløftet fra 2006 (LK06) var en ny type læreplan i Norge. LK06 hadde tydeligere mål for det elevene skulle lære. Dette er videreført i læreplanverket fra 2020 (LK20 og LK20 samisk). Som forskerne nevner, var mål- og resultatstyring og internasjonal kompetansetenkning en del av bakgrunnen. Endringene i læreplanene var også et svar på kritikken mot L97. Mange mente den læreplanen hadde for omfattende og detaljert innhold, og at undervisningen ofte la mer vekt på hva elevene skulle gjøre enn hva de skulle lære. Det er mange meninger om hva som er relevant i fagene, og det som velges ut skal kunne stå seg over tid og i ulike sammenhenger. Relativt åpne læreplaner ivaretar prinsippet om å legge beslutninger om skolens innhold så nær de det gjelder som mulig, og å ivareta lokalt og pedagogisk handlingsrom.

Forskerne peker på noen relevante utfordringer. Med LK20 er målsettingen at læreplanene både skal gi tydelig retning og pedagogisk handlingsrom, uten å bli for åpne eller for detaljstyrende. Det er viktig å diskutere hvordan denne balansen har blitt. Vi følger implementeringen tett gjennom flere forskningsprosjekter. Resultatene viser så langt at det er ulikt syn på tolkningsrommet i læreplanene. Tre av fire lærere svarer at læreplanene gir en god beskrivelse av hva elevene skal lære.

Da læreplanene ble utviklet, var det mange fra utdanningssektoren som ga innspill. Vi ønsker fortsatt en bred offentlig samtale om læreplanen og innholdet i skolen. Foreløpig har læreplanene bare vært i bruk noen få år. Kommuner, skoler og lærere uttrykker behov for ro til å jobbe med læreplanverket over tid. Derfor anbefaler vi ikke større endringer i læreplanene før vi får et helhetlig bilde fra evalueringen.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Fosen-saken

Vi frykter det verste

Takk til Mette Kongshem for innlegget i Klassekampen onsdag om planene for å bruke høyfjellsområdet Håmmålsfjellet-Sålåkinna i Nord-Østerdalen som vinterbeite for Fosen reinbeitedistrikt. Det er en sak som fortjener å bli kjent og diskutert. Jeg er part i saken siden min kone er fra området og nylig har arvet familiegården. Saken er altså at regjeringen og reinbeitedistriktene på Fosen etter Høyesteretts dom har kommet fram til en meklingsavtale der staten forplikter seg til å skaffe vinterbeite for reinen utenfor Fosen-området. Regjeringen har da landet på Håmmålsfjellet-Sålåkinna, uten hensyn til bygdebefolkningen der. Som Mette Kongshem så riktig påpeker, byr området på store kultur- og naturverdier som åpenbart blir truet av oppsetting av 100 kilometer sperregjerder. Den bestilte konsekvensutredningen er klar på at virkningen for jordbruket vil være til dels «sterkt negativ». Likevel tar den ikke på alvor bygdefolkets avhengighet av tilgangen på ulike ressurser.

Kunstig intelligens

Hilsen fra en huleboer

I Klassekampen 30. september leser jeg om Lars Fr. Svendsen og KI-generert tekst i den siste boka hans, og med en viss grad av forundring om Torbjørn Røe Isaksens bruk av KI, som visstnok skal ha resultert i 0 prosent forekomst. I vår slumset jeg til å trykke sjekk-for-KI-knappen på et debattinnlegg. 70 prosent KI i min tekst, sa den. Jeg er en gammel huleboer, og vet med sikkerhet at jeg ikke har brukt det. Men samme hvor original man er, er ord nødt til å komme i en viss rekkefølge.

7. oktober

Svar til Rønsen

I sitt svar til meg 1. oktober, skriver Arild Rønsen: «Ingen har til nå bestridd det faktum at flesteparten av de rundt 1200 som ble drept 7. oktober var sivile». Det er nettopp fordi ­sionistenes narrativ om hva som skjedde 7. oktober har fått lov til å være enerådende i Norge, fordi altfor få aktivt har forsøkt å utfordre det. Ut fra Genèvekonvensjonens definisjon av en stridende, som en soldat i uniform med våpen, var rundt en tredel av de israelske drepte 7. oktober stridende.