Kim Gunnar Helsvig har delt denne artikkelen med deg.

Kim har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSkole

Fordeler og ulemper

I Klassekampen torsdag 31. oktober kritiserer forskere ved Oslomet dagens læreplaner i skolen, og mener de bør endres. Forskerne skriver at hovedutfordringen med kompetansemålbaserte læreplaner, er at de ikke definerer hvilket faginnhold som er viktig for den enkelte elev og for samfunnet. Vi er enige i at det er krevende å finne en god balanse mellom kunnskap og kompetanse i læreplanene. Samtidig mener vi det er for tidlig å trekke bastante konklusjoner om hvordan LK20 fungerer, og hva som kan være løsninger på utfordringer.

Læreplanverket for Kunnskapsløftet fra 2006 (LK06) var en ny type læreplan i Norge. LK06 hadde tydeligere mål for det elevene skulle lære. Dette er videreført i læreplanverket fra 2020 (LK20 og LK20 samisk). Som forskerne nevner, var mål- og resultatstyring og internasjonal kompetansetenkning en del av bakgrunnen. Endringene i læreplanene var også et svar på kritikken mot L97. Mange mente den læreplanen hadde for omfattende og detaljert innhold, og at undervisningen ofte la mer vekt på hva elevene skulle gjøre enn hva de skulle lære. Det er mange meninger om hva som er relevant i fagene, og det som velges ut skal kunne stå seg over tid og i ulike sammenhenger. Relativt åpne læreplaner ivaretar prinsippet om å legge beslutninger om skolens innhold så nær de det gjelder som mulig, og å ivareta lokalt og pedagogisk handlingsrom.

Forskerne peker på noen relevante utfordringer. Med LK20 er målsettingen at læreplanene både skal gi tydelig retning og pedagogisk handlingsrom, uten å bli for åpne eller for detaljstyrende. Det er viktig å diskutere hvordan denne balansen har blitt. Vi følger implementeringen tett gjennom flere forskningsprosjekter. Resultatene viser så langt at det er ulikt syn på tolkningsrommet i læreplanene. Tre av fire lærere svarer at læreplanene gir en god beskrivelse av hva elevene skal lære.

Da læreplanene ble utviklet, var det mange fra utdanningssektoren som ga innspill. Vi ønsker fortsatt en bred offentlig samtale om læreplanen og innholdet i skolen. Foreløpig har læreplanene bare vært i bruk noen få år. Kommuner, skoler og lærere uttrykker behov for ro til å jobbe med læreplanverket over tid. Derfor anbefaler vi ikke større endringer i læreplanene før vi får et helhetlig bilde fra evalueringen.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Rettsvesen

Kino i lagmanns­retten

Stortinget skal 24. mars 2026 stemme over et forslag som innebærer en betydelig omlegging av ankeordningen i Norge. I noen år har domstolene hatt prøveprosjekt der det i noen få av landets rettssaler er gjort lyd- og bildeopptak av forklaringene i tingretten. Prosjektet har også gått ut på at forklaringene skal avspilles i lagmannsretten. Dette innebærer at som hovedregel gir ingen parter eller vitner direkte forklaring i lagmannsretten. Ingen er uenige i at det er en fordel at gjøres opptak av forklaringene i tingretten. Men, det følger ikke av dette lagmannsretten skal fungere som en kinosal.

Opprustning

På med pilen, Palle!

Det er nok mange av Klassekampens lesere med forstørra prostata som husker fjernsynsprogrammet «Den gyldne pil» fra 1973; en skytekonkurranse med en elektronisk pil montert på tv-kamera. Der kunne vi høre den danske stemmen: «På med pilen, Palle!». Når jeg hører og ser oberstløytnant Palle Ydstebø, med fin uniform og like fin snurrebart, tenker jeg tilbake på dette programmet. Som julenissen i desember har oberstløytnantene i Norge sin glanstid nå med krigen i Ukraina. Som tinnsoldater står de fram og analyserer krigen i Ukraina, som en gynekolog på befaring i et kjønnsorgan. Har du hørt en av dem, har du hørt dem alle.

Ideologi

Forvir­rende om Kjellén

I intervjuet med Klassekampen 25. februar omtaler Asle Toje statsviteren Rudolf Kjellén som «en svært problematisk tenker», og legger til: «hver gang jeg siterer ham, påpeker jeg det: Han var rasist og antisemitt, eller i alle fall snublende nær.» I og med at Toje siterte Kjellén uten noen form for problematisering i sin mye omtalte kronikk i Aftenposten før jul, gikk jeg gjennom Tojes tidligere artikler ved å søke etter «kjellén» i artikkelsamlingen på hans egen hjemmeside (www.asletoje.no). Jeg fant fem artikler med henvisning til Kjellén. Ikke i noen av disse ble Kjelléns tenkning problematisert, overhodet. Dette er ingen stor sak, isolert sett. Men forvirrende er det.