Kim Gunnar Helsvig har delt denne artikkelen med deg.

Kim har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSkole

Fordeler og ulemper

I Klassekampen torsdag 31. oktober kritiserer forskere ved Oslomet dagens læreplaner i skolen, og mener de bør endres. Forskerne skriver at hovedutfordringen med kompetansemålbaserte læreplaner, er at de ikke definerer hvilket faginnhold som er viktig for den enkelte elev og for samfunnet. Vi er enige i at det er krevende å finne en god balanse mellom kunnskap og kompetanse i læreplanene. Samtidig mener vi det er for tidlig å trekke bastante konklusjoner om hvordan LK20 fungerer, og hva som kan være løsninger på utfordringer.

Læreplanverket for Kunnskapsløftet fra 2006 (LK06) var en ny type læreplan i Norge. LK06 hadde tydeligere mål for det elevene skulle lære. Dette er videreført i læreplanverket fra 2020 (LK20 og LK20 samisk). Som forskerne nevner, var mål- og resultatstyring og internasjonal kompetansetenkning en del av bakgrunnen. Endringene i læreplanene var også et svar på kritikken mot L97. Mange mente den læreplanen hadde for omfattende og detaljert innhold, og at undervisningen ofte la mer vekt på hva elevene skulle gjøre enn hva de skulle lære. Det er mange meninger om hva som er relevant i fagene, og det som velges ut skal kunne stå seg over tid og i ulike sammenhenger. Relativt åpne læreplaner ivaretar prinsippet om å legge beslutninger om skolens innhold så nær de det gjelder som mulig, og å ivareta lokalt og pedagogisk handlingsrom.

Forskerne peker på noen relevante utfordringer. Med LK20 er målsettingen at læreplanene både skal gi tydelig retning og pedagogisk handlingsrom, uten å bli for åpne eller for detaljstyrende. Det er viktig å diskutere hvordan denne balansen har blitt. Vi følger implementeringen tett gjennom flere forskningsprosjekter. Resultatene viser så langt at det er ulikt syn på tolkningsrommet i læreplanene. Tre av fire lærere svarer at læreplanene gir en god beskrivelse av hva elevene skal lære.

Da læreplanene ble utviklet, var det mange fra utdanningssektoren som ga innspill. Vi ønsker fortsatt en bred offentlig samtale om læreplanen og innholdet i skolen. Foreløpig har læreplanene bare vært i bruk noen få år. Kommuner, skoler og lærere uttrykker behov for ro til å jobbe med læreplanverket over tid. Derfor anbefaler vi ikke større endringer i læreplanene før vi får et helhetlig bilde fra evalueringen.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Litteratur

Gyldendal innrømmer sitat­for­falskning

Endelig innrømmer Gyldendal forlag at de sviktet i det redaksjonelle arbeidet med Helene Uris roman «I mitt lune hi», og at fremtidige utgaver må korrigeres. Dessverre er innrømmelsen pakket inn i meningsløse anklager og misvisende beskrivelser. Bibliotekar Geir Holme har i denne avisen påpekt at Helene Uri i sin siste bok har forfalsket det hun hevder er autentiske sitater fra en tingrettsdom. Det samme beskrev jeg i et leserinnlegg 15. juli. Vi påpeker begge at den redaksjonelle svikten dette viser fra forlagets side, kan være en mulig – og i så fall berettiget – grunn til at Kulturrådets innkjøpsordning valgte å «nulle» Uris bok. I et svar til Holme fredag 11. september anklager forlagssjef i Gyldendal, Kari Marstein, ham for å oppfordre til «sensur» og «moralsk og etisk boikott», og spør om dette er en bibliotekar verdig. Anklagen er absurd.

Arbeidsliv

Svar til Tranøy

Bent Sofus Tranøy kommenterer sykefraværsdebatten 7. september. Noen av Tranøys tanker er det lett å være enig i, som at det er en fordel at ledere har empati og gode kommunikasjonsferdigheter. Det er likevel behov for å nyansere Tranøys inntrykk av norsk arbeidsliv, hvor arbeidstakerne angivelig har mistet mye innflytelse og utsettes for psykopatiske, maktsyke ledere. Lite taler for at dette er riktig eller en vesentlig årsak til norsk sykefravær. Norske arbeidstakere rapporterer i stor grad at de er fornøyde med jobben, eksempelvis i Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø.

Barnevern

Ja, det er på tide å setje borna først!

Karita Bekkemellem, administrerande direktør i NHO Geneo, tar lett på barnevernsskandalen om kriminelle aktørar som driv barnevernsinstitusjonar, og er likegyldig til om det er kommersielle, ideelle eller offentlege aktørar som driv barnevernstenester (Klassekampen 11. september). I innlegget skriv ho at barnevernsbransjen er ein seriøs bransje, som leverer tenester av høg kvalitet på vegner av det offentlege. Det mest provoserande er overskrifta på innlegget: «Det er på tide å sette barna først». Nettopp! Eg vil spørje Karita Bekkemellem og NHO Geneo om det var greit om dette ramma ditt barn? Faktum er at barn i barnevernet har blitt tatt vare på av private verksemder som er kontrollert av personar tilknytt kriminelle nettverk. Barn har hatt kontakt med vaksne med kriminell historikk og kriminelle tilknytingar, både i institusjon og fritidstilbod.