Kim Gunnar Helsvig har delt denne artikkelen med deg.

Kim har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattSkole

Fordeler og ulemper

I Klassekampen torsdag 31. oktober kritiserer forskere ved Oslomet dagens læreplaner i skolen, og mener de bør endres. Forskerne skriver at hovedutfordringen med kompetansemålbaserte læreplaner, er at de ikke definerer hvilket faginnhold som er viktig for den enkelte elev og for samfunnet. Vi er enige i at det er krevende å finne en god balanse mellom kunnskap og kompetanse i læreplanene. Samtidig mener vi det er for tidlig å trekke bastante konklusjoner om hvordan LK20 fungerer, og hva som kan være løsninger på utfordringer.

Læreplanverket for Kunnskapsløftet fra 2006 (LK06) var en ny type læreplan i Norge. LK06 hadde tydeligere mål for det elevene skulle lære. Dette er videreført i læreplanverket fra 2020 (LK20 og LK20 samisk). Som forskerne nevner, var mål- og resultatstyring og internasjonal kompetansetenkning en del av bakgrunnen. Endringene i læreplanene var også et svar på kritikken mot L97. Mange mente den læreplanen hadde for omfattende og detaljert innhold, og at undervisningen ofte la mer vekt på hva elevene skulle gjøre enn hva de skulle lære. Det er mange meninger om hva som er relevant i fagene, og det som velges ut skal kunne stå seg over tid og i ulike sammenhenger. Relativt åpne læreplaner ivaretar prinsippet om å legge beslutninger om skolens innhold så nær de det gjelder som mulig, og å ivareta lokalt og pedagogisk handlingsrom.

Forskerne peker på noen relevante utfordringer. Med LK20 er målsettingen at læreplanene både skal gi tydelig retning og pedagogisk handlingsrom, uten å bli for åpne eller for detaljstyrende. Det er viktig å diskutere hvordan denne balansen har blitt. Vi følger implementeringen tett gjennom flere forskningsprosjekter. Resultatene viser så langt at det er ulikt syn på tolkningsrommet i læreplanene. Tre av fire lærere svarer at læreplanene gir en god beskrivelse av hva elevene skal lære.

Da læreplanene ble utviklet, var det mange fra utdanningssektoren som ga innspill. Vi ønsker fortsatt en bred offentlig samtale om læreplanen og innholdet i skolen. Foreløpig har læreplanene bare vært i bruk noen få år. Kommuner, skoler og lærere uttrykker behov for ro til å jobbe med læreplanverket over tid. Derfor anbefaler vi ikke større endringer i læreplanene før vi får et helhetlig bilde fra evalueringen.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Mantena

Kritisk kompetanse sendes ut av landet

Verkstedarbeidera på jernbanen i Oslo gikk 19. mai ut i politisk streik for at togenes understell fortsatt skal bli vedlikeholdt i Norge. Dette rett etter nyheten om at regjeringa ønsker fullmakt til å kunne helt eller delvis selge det statseide vedlikeholdsselskapet Mantena. Selskapet utfører flere forskjellige typer oppgaver på jernbanemateriell. Vårt anliggende nå er komponentvirksomheten, som bare fins på Grorud i Oslo. Fra driftsverkstedene i Norge kommer togenes understell inn på lastebiler til Grorud. Delene demonteres og sendes til overhaling til forskjellige avdelinger, for deretter å bli montert på igjen og kjørt tilbake til verkstedene.

Barnehage

Barne­ha­gens traume­pe­riode

I psykologmiljøer er man opptatt av tilknytning, som starter med mor-barn: livets første dyade. De fleste psykologer er likevel forsiktige med å snakke offentlig om sunn utviklingspsykologi versus sosialdemokratisk kultur. Det river i alle normalt tilknyttede mødres hjerter å forlate ungen hylende i barnehagen i traumeperioden – barnehagens «tilvenningsperiode. De fleste kvinnelige psykologspesialister innrømmer på bakrommet at det ikke er bra for ettåringer å rives fra mor for å gå i barnehage. Tidligst 1,5 til to år er den gjengse oppfatning. Etterhvert som mer konservative Gen Z får posisjoner vil det trå frem psykologfaglige autoriteter som sier sannheten om flere tiår med barnehagetraumatisering. Fokus på alle samfunnsområder vil bli hva som er naturlig, fornuftig og sunt.

Antisemittisme

Nullto­le­ranse for rasisme

Snublesteinene i Oslos gater er en viktig påminner om skjebnen til de norske jødene under andre verdenskrig. Vandalisering av disse minnesmerkene er en alvorlig og uakseptabel handling. Thea Abela Yakira Oldan skriver i et innlegg 15. mai at Palestina-bevegelsen må tåle spørsmål om hvorvidt vandaliserte snublesteiner var forbundet til demonstrasjonen i Oslo 9. mai, som markerte at det er gått 78 siden Nakba, den etniske rensingen av Palestina i 1948. Nærmere undersøkelser har vist at hendelsene ikke henger sammen. Hærverket var begått kvelden før den nevnte demonstrasjonen.