Anmeldelse

Skaper egne løse tøyler

Åtte album inn i karrieren gjør Tyler, The Creator fortsatt sin helt egen greie.

PÅ MED MASKA: Tyler, The Creator står støtt på sitt, og nekter stadig å la seg definere på ferske «Chromakopia». Foto: PressePÅ MED MASKA: Tyler, The Creator står støtt på sitt, og nekter stadig å la seg definere på ferske «Chromakopia». Foto: Presse

Tyler, The Creator

Chromakopia

Album

Columbia/Sony Music

Forrige november stilte rapper/produsent/låtskriver Tyler, The Creator opp på sitt sjette videointervju med den kanadiske eksentrikeren Nardwuar. Første gang var for øvrig i 2011, i den hektiske gjennombruddsperioden som midtpunkt og «frontfigur» for rapkollektivet Odd Future, en den gang purung alternativ (sjokk)rap-gjeng som også telte fremtidige foregangsmenn som Earl Sweatshirt og Frank Ocean i rekkene. Det er pussig å se de to intervjuene etter hverandre i dag, hvordan den høylytte og forfriskende uoppdragne energien fra den gang gradvis og relativt umerkelig underveis har gitt vei for en langt mer beherska og ettertenksom vibb – også i musikken til Tyler, noe som er tydelig på hans åttende album «Chromakopia», som kom ut mandag denne uka.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Festival

Byen uten tidevann

Ringrever og ungsauer spiller side om side i Egersund.

Boks

Spenstige symfonier

Bohuslav Martinůs særegne neo­­­klassisisme bør inn på standardrepertoaret.

Kommentar

De uavhengige

For første gang på fem år presenterte IFPI Norge denne måneden salgsstatistikk for den norske plateindustrien i perioden 2020–2025. I 2025 ble det i Norge omsatt innspilt musikk for 1,5 milliarder kroner, noe som er en oppgang 3,8 prosent fra 2024. Men det er ingen grunn til å sprette sjampanjen. Som det ble poengtert i forrige ukes Musikkmagasinet, fortsetter andelen norskeide innspillinger av totalmarkedet å krympe. Disse omsatte for 266 millioner kroner i 2025 – 17,8 prosent av totalen, og ned 7,7 prosent fra 2024. I perioden 2022–2025 har markedet for innspilt musikk vokst fra 1,27 til 1,5 milliarder, mens norskeide innspillinger som helhet ikke har tatt del i denne veksten. Det kan knappest betegnes som konjunktursvingninger – det er heller en strukturendring.