I lederartikkelen lørdag 26. oktober avsluttet Mari Skurdal teksten sin med «Er du lei maset om perfeksjon, er det tross alt bare å legge bort telefonen». Så lett er det ikke Skurdal, det blir for livsfjernt.
Allerede abonnent? Logg inn
Hvor høyreekstreme er egentlig draktene til det norske fotballandslaget? Skal vi tillegge religionsprofessor Jane Haug Skjoldli vekt, er det nesten ikke grenser for hvor jævlige disse draktene er i «de internasjonale kontekster VM utspiller seg i». Årsaken ligger i at den symbolikken vi finner på draktene, gjenfinnes i nazistiske og nynazistiske miljøer med deres runeaktige bokstaver. Dessuten synes hun at bortedrakten likner på fascistenes svartskjorter, og at hjemmedraktens har en korsridderliknende utforming. For ordens skyld skal jeg gi professoren rett i eksemplene hun nevner. Men hun er likevel i en annen galakse når det gjelder den virkelige symbolverdien av disse draktene! For det første er korsflagget typisk for de nordiske land og områder, og dermed uunngåelig når vi gjenskaper flagget på fotballdraktene. Fargene rødt, hvitt og blått deler vi med en rekke andre land. Personlig er jeg så høyreekstrem at jeg ikke i det hele tatt skammer meg over flagget, så får resten av verden mene hva de vil om den saken. Nazister og nynazister er glad i runer av alle typer.
Sven Even FroynHjelpe og trøste, Klassekampen. Jeg kjenner ikke min gamle arbeidsplass igjen, her jeg leser Bjørgulv Braanens siste hoffkommentar (27. mars). Mette-Marit som vår tids Maria Magdalena? Dette var hoffets strategi da kronprinsessen kom inn i kongefamilien, og den funket da hun, som ung kvinne, måtte forklare seg om sin utagerende fortid. Nå er situasjonen en annen. Kronprinsessen var en godt voksen kvinne, tronarvingens hustru og mor til tre da hun begynte å sende intime e-poster til Jeffrey Epstein. Det hadde stått minst førti store artikler om sexforbryteren i norske aviser da de møttes. Aftenposten hadde blant annet et digert oppslag den 11.
Birgit HatleholI over femten år har Norge hatt et lovverk som kriminaliserer kjøp av sex. Intensjonen var nok god: å forhindre utnytting og menneskehandel, og å redusere sårbarheten til personer som selger sex. Men erfaringene peker i en helt annen retning. Enkelte grupper i samfunnet har systematisk dårligere muligheter og blir jevnlig utsatt for forskjellsbehandling, strukturell diskriminering og stigmatisering, på grunn av hudfarge, religion, alder, funksjonshindringer, seksuell orientering, samlivsform, kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet. Noen grupper er også mer utsatt for vold. Blant disse er personer som selger sex. Det er et stort paradoks at regelverket som ble innført med det uttalte målet å beskytte denne gruppen fra utnytting, bidrar nettopp til økt utrygghet. Personer som selger sex forteller at regelverket og håndhevingen av det gjør boligsituasjonen utrygg, banktjenester utilgjengelige og kontakten med politiet risikabel. I forbindelse med årets 8.
Julie E. Stuestøl