I lederartikkelen lørdag 26. oktober avsluttet Mari Skurdal teksten sin med «Er du lei maset om perfeksjon, er det tross alt bare å legge bort telefonen». Så lett er det ikke Skurdal, det blir for livsfjernt.
Allerede abonnent? Logg inn
I Klassekampen 13. mai tegner Siavash Mobasheri et bilde av bydelsreformen som ikke stemmer. Reformen innebærer en reell flytting av makt, og med det følger også finansiering. Mobasheri spør: Hvilken makt er det egentlig bydelene skal få? Svaret er ganske enkelt at bydelene skal få langt større mulighet til å påvirke saker som betyr noe for innbyggerne deres. Politikerne i bydelsutvalgene kjenner i dag ofte på at de ikke har reell innflytelse. I altfor mange saker kan ikke bydelene gjøre annet enn å sende et høringsinnspill til sentrale etater. Med reformen får bydelene flere oppgaver, større budsjetter og mer myndighet. Det er dette som avgjør hvor mye makt de folkevalgte faktisk har.
Saliba Andreas KorkuncGratis barnehage for alle høres bra ut. Men i praksis løser det svært lite av de reelle utfordringene i sektoren – og kan i verste fall forsterke dem. Som barnehageleder og deltaker i den hurtigarbeidende arbeidsgruppen som har sett på innføring av gratis barnehage, sitter jeg igjen med en tydelig bekymring: Vi må ikke prioritere feil. Barnehageforliket fra 2003 er en av de mest vellykkede velferdsreformene vi har. Målet var full dekning, likebehandling av offentlige og private barnehager og en makspris som gir familier over hele landet tilgang til barnehage, uavhengig av inntekt. Resultatet er en sektor med svært høy deltakelse og gjennomgående høy tilfredshet. I dag deltar over 94 prosent av alle barn mellom ett og fem år i barnehage. For de over tre år er andelen nærmere 98 prosent. Foreldrebetalingen er lav og ytterligere redusert de siste årene.
Jennie FurulundBarne- og familieminister Lene Vågslid sitt innlegg om pornokultur og kvelningssex i Klassekampen 11. mai er et viktig signal. Vi er glade for at regjeringen endelig anerkjenner det vi lenge har belyst gjennom vår kampanje «Stopp Pornokulturen». Vi ser også Bufdirs nye kampanje «Porno er ikke pensum» som et viktig og nødvendig bidrag i arbeidet med å synliggjøre pornografiens rolle i barn og unges oppvekst. Kampanjen representerer et første steg i en nødvendig politisk erkjennelse: at porno ikke er nøytral underholdning. Pornoindustrien fører til en brutalisering av seksualitet. Unge ender med å bruke dette til å lære, i mangel av annen informasjon, og det former holdningene til kropp, grenser og seksualitet. Når unge bruker porno som seksualundervisning, får det konsekvenser – både for holdninger, relasjoner og omfanget av seksualisert vold og overgrep.
Sofie Klemetzen