I lederartikkelen lørdag 26. oktober avsluttet Mari Skurdal teksten sin med «Er du lei maset om perfeksjon, er det tross alt bare å legge bort telefonen». Så lett er det ikke Skurdal, det blir for livsfjernt.
Allerede abonnent? Logg inn
Omtrent 300 medlemmer, tillitsvalgte og folkevalgte i Rødt fra hele landet har sluttet seg til denne støtteuttalelsen. Den sier noe viktig: Støtten til Rød Ungdom er brei, tydelig og levende i hele partiet. Bakgrunnen er enkel: De siste ukene har det igjen oppstått en offentlig debatt om Rød Ungdom – i NRK og i Klassekampen. Kritikken i NRK i påsken handlet om at Rød Ungdom avholder landsmøter internt, uten presse til stede. Det er en merkelig kritikk. Praksisen er ikke ny. Den har vært sedvane i en årrekke, uten å være kontroversiell – før noen plutselig bestemte seg for å gjøre den til en sak. Selvsagt er ikke et landsmøte i Rød Ungdom med medlemmer helt ned i 13-årsalderen en trygg arena for politiske diskusjoner om det blir gjort om til et direktesendt reality-show. Særlig ikke nå, hvor det letes med lys og lykter etter noe å kritisere organisasjonen for. Det er mer enn nok å skulle snakke for en stor politisk forsamling for første gang. Ingen andre partier i Norge går så hardt ut mot egne ungdommer som Rødt – verken i offentligheten eller på bakrommet.
Felles oppropArtemis II er på vei tilbake til jorden. De har tatt en tur ganske lik den Apollo 8 tok i 1968, fortelles det fra lederplass i The Economist. Som sine forgjengere hadde de med seg kamera. Fra månen tok Apollo 8 det kanskje mest berømte noensinne: Av en «jordoppgang». Artemis II har også knipset sin versjon, som vi nå har sett i farger uten å måtte vente på landingen. Bildet sto på forsiden av verdens aviser i romjulen det året. 1968 hadde vært et helvetes år, ikke bare i USA. Og vi er ikke kommet lenge enn april i 2026. Earthrise-bildet dro det i land for 1968, i siste liten.
Lars ReinertsenI fylkestinget i Vestland 24. til 25. mars i år fattet et flertall fylkespolitikere et viktig vedtak for å sikre et mer demokratisk styrt kollektivtilbud. I Vestland fylke, som mange andre steder, er det anbud som gjelder i kollektivtrafikken. Det offentlige ved fylkeskommunen har det hele og fulle ansvaret for kollektivtrafikken i fylket, men velger å sette det ut på anbud til private busselskaper. Busselskapene vinner stort sett anbudene på pris, altså å kjøre anbudskontraktene for en så billig penge som mulig. Som alle andre private bedrifter må man jo tjene penger for at hjulene – bokstavelig talt – skal gå rundt. Sånn er det i alle fylker, utenom Oslo på skinnegående transport. Trikk og T-bane, som driftes av det helkommunalt eide selskapet Sporveien, som driver etter noe de kaller «Sporveismetoden», drift i egenregi.
Vegard Tillerflaten