I lederartikkelen lørdag 26. oktober avsluttet Mari Skurdal teksten sin med «Er du lei maset om perfeksjon, er det tross alt bare å legge bort telefonen». Så lett er det ikke Skurdal, det blir for livsfjernt.
Allerede abonnent? Logg inn
Frp fremmer forslag i Stortinget om oppheving av eiendomsskatten. For kommunene vil det bety bortfall av en inntekt som utgjør cirka 18 milliarder kroner i året. Skulle forslaget bli vedtatt, vil det sette Norge i en komplett særstilling i Europa. Av de 37 landene som det er rimelig å ta i betraktning, utenom miniputtene, er det ikke ett eneste land som ikke har en form for kommunal eller statlig eiendomsskatt. Sverige, Danmark, Finland, Island, Nederland, Belgia, England, Frankrike med flere har alle eiendomsskatt. Eiendomsskatt, arveavgift og formuesskatt er de vanligste måter å beskatte formue på. De fleste europeiske land har foruten eiendomsskatt også en form for arveavgift. Høyre og Frp fjernet arveavgifta i 2014.
Kjetil BullTV 2 har med sin dokumentarserie Cowboyhattene gjort en imponerende jobb med å avsløre et omfattende nettverk med hallikvirksomhet, mulig menneskehandel og horekunderi i Bergensområdet. Politiet i Bergen ved påtaleleder Gunnar Fløystad svarer at de ikke har prioritert å etterforske salg av og vold mot kvinner. Begrunnelsen er at de har viktigere saker å holde på med. Å unnlate å følge opp sexkjøpsloven og lovene knyttet til hallikvirksomhet, er ufiltrert kvinneforakt. Det spiller tydeligvis ingen rolle hvordan disse kvinnene har det og at flere menn i Bergen utøver vold som en kjekk helgeaktivitet. Eller som en av horekundene sa det: I helgen står kokain, alkohol og prostituerte på menyen. I Frankrike tar de sexkjøpsloven på alvor og definerer den som en forutsetning for å oppnå likeverd mellom kjønnene. Ministre og politi er stolte av å vise til at antall horekunder går ned, antall halliker likeså, og at prostituerte får exitprogrammer som hjelper dem ut av prostitusjon og menneskehandel. I Norge er det nærmest motsatt.
Randi MobækRegjeringen vil stramme inn bruk av sykmeldinger. Skal fraværet ned, holder det ikke å diskutere hva som skjer når folk allerede er syke. Vi må spørre hva det er ved jobben som gjør folk syke. Fra før vet vi at sykefraværet er skjevt fordelt og oftere rammer kvinner. I rapporten «Yrkeskarrierer og relasjonelle belastninger» fra Frischsenteret deles yrker inn etter grad av relasjonell eksponering, altså hvor mye og hvor krevende kontakt arbeidstaker har med pasienter, elever, brukere eller andre. Høy relasjonell eksponering handler ikke bare om å møte mange mennesker, men ansvar, følelsesmessig involvering og arbeid med andres behov over tid. Analysen følger to fødselskull gjennom 16 år i arbeidslivet. Ansatte i yrker med høy relasjonell eksponering har mer sykefravær og mottar oftere helserelaterte ytelser enn andre.
Marit Linnea Gjelsvik