I lederartikkelen lørdag 26. oktober avsluttet Mari Skurdal teksten sin med «Er du lei maset om perfeksjon, er det tross alt bare å legge bort telefonen». Så lett er det ikke Skurdal, det blir for livsfjernt.
Allerede abonnent? Logg inn
En sedvanlig begeistret helseminister forteller i avisen 30. september at man må samarbeide bedre mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten ved å ha «en dør», prosjekt X, for pasienten, slik at pasienten ikke sendes fra instans til instans som en pakke med ukjent adresse. Jeg erkjenner at dette i dag er et problem. Men systemet har vi. Det er fastlegen som skal koordinere, henvise og åpne dører. Grunnen til at det ikke fungerer, er at det ikke er nok muligheter innenfor dørene. Det gjelder spesielt for alvorlig psykisk syke, spesielt de som har et rusproblem.
Randi RosenqvistIdar Helle gir i Klassekampen 3. oktober EU skylden for at fundamentet i europeisk industri har sviktet og bruker Volkswagens tap av 100.000 arbeidsplasser som «det billedlige uttrykket for dette». Men det tyske industriflaggskipet er et dårlig eksempel på at EUs industripolitikk har mislyktes. Årsaken til Volkswagens problemer er at selskapet kom for sent inn i den teknologiske omstillingen av bilindustrien. Mens Tesla, Nissan og etter hvert en rekke kinesiske produsenter satset tungt på elbiler, brukte Volkswagen betydelige krefter på å forsvare forbrenningsmotoren og motarbeide strengere europeiske utslippskrav. Resultatet er at selskapet i dag forsøker å ta igjen et teknologisk forsprang innen blant annet batterier og programvare, samtidig som kinesiske produsenter har tatt store markedsandeler. Historien har dessuten et forspill. Diesel-skandalen fra 2015 viste at Volkswagen og andre europeiske bilprodusenter manipulerte utslippstestene for å skjule reelle NOx-utslippene fra dieselmotorene.
Paal J. FrisvoldDet er ikke første gang Boye Ullmann (Klassekampen 3. oktober) angriper Sofia Rana eller Siavash Mobasheri før eller under en nominasjonsprosess i Rødt Oslo, men det er første gang han kommer med påstander om at de ikke støtter Rødts vedtatte politikk. Men Ullmann håndplukker selv hvilke landsmøtevedtak og hvilken vedtatt politikk han velger å fremheve. Vi har mye god politikk i Rødt, og alle kan ikke være engasjert i alt. Oslo og alle andre sine valglister bør fylles av folk med et bredt spekter av kompetanse, men man kan ikke kreve at de er enige i alt eller interessert i de samme politiske temaene. Noen er interessert i kvinnehelse, andre naturvern, noen er opptatt av pensjon og andre av psykisk helsevern. Hva Rødts vedtak om våpenstøtte til Ukraina har å gjøre med lokalpolitikken i Oslo, skjønner ikke jeg.
Linn Iren Ludvigsen Oland