I lederartikkelen lørdag 26. oktober avsluttet Mari Skurdal teksten sin med «Er du lei maset om perfeksjon, er det tross alt bare å legge bort telefonen». Så lett er det ikke Skurdal, det blir for livsfjernt.
Allerede abonnent? Logg inn
I Klassekampen 21. mars hadde politisk redaktør Bjørgulv Braanen en interessant kommentar om prinsippene for velferdsstaten i forbindelse med diskusjonen om å redusere matmomsen, og om dette skulle gjelde for alle eller bare for noen. Han hevdet at et prinsipp for velferdsstaten var allmenne ordninger, og følgelig måtte en nedsettelse av matmomsen gjelde alle. Å gå inn for noe annet, var å bidra til å svekke grunnlaget for velferdsstaten, prinsippet om allmenne ordninger. Det er helt riktig og viktig å holde fast på at velferdsstatens ytelser til befolkningen skal være allmenne og gjelde for alle. Men gjelder det samme for finansieringen av velferdsstaten, som hovedsakelig skjer gjennom skatter og avgifter? Det allmenne prinsippet for finansiering av velferdsstaten er at skatter og avgifter skal være rettferdige og virke omfordelende, og dermed bidra til å utjevne de forskjellene i levekår som markedsøkonomien skaper. For å få til det må skatter og avgifter nettopp ikke være like for alle. Det er derfor skattene er progressive, og det er derfor luksusvarer som bare de velhavende fra øvre middelklasse og oppover kjøper gjerne kan ilegges høyere avgifter enn dagligvarer som alle må ha, og der hvor forbruket endrer seg lite med prisen, som tannpasta og doruller.
Espen SøbyeVar Stortinget en fotballstadion, ville forrige ukes spill ført til full storm blant fans, trenere og lagkamerater. Se bare for deg en spiller som underveis i kampen plutselig rusler over banen, tar på seg motstandernes drakt og begynner å spille for dem. Uhørt! Likevel var det dette Senterpartiet valgte å gjøre i forrige uke. Etter å ha gjort en avtale med de rødgrønne partiene om budsjettet, valgte de like godt å bryte den og å stemme sammen med høyresiden for å kutte drivstoffavgiftene. Det var en real sklitakling på eget lag. Rødgrønn er ikke en merkelapp du kan klistre på deg selv, men en politisk retning du forplikter deg til. Det handler om hva du gjør når fløyta går. Og når Senterpartiet velger løsninger som øker utslippene, svekker fellesskapet og gir mest til dem som allerede har mest, blir det vanskelig å se hvilket lag de egentlig spiller for. For det er lite rødgrønt med kutt i drivstoffavgiftene. Det selges gjerne inn som god distriktspolitikk, men i praksis er det en dyr gavepakke til dem som kjører mest og ofte har mest fra før.
Jonas Maas NilsenDe siste dagene har NRK fortalt om medfødte tannskader og dårlig tannemalje hos nesten hvert fjerde barn i Oslo, og ingen vet hvorfor. Vitamin K2 er viktig for dannelsen av emaljen; dagens kostråd gir lite K2. Det kan være en sammenheng. Emaljen dannes fra kalsium og fosfat i blodet. Cellene som lager emaljen, trenger vitamin K2. Det er få kilder i norsk kosthold til K2: Det finnes i noen få typer moden ost og litt i animalske produkter. Sunn mat er magert kosthold, magre melkeprodukter, lite smør, lite kjøtt og mye fiber, men med lite fett blir ikke fettløselig K2 tatt opp i blodet.
Merete Askim