«Selvsagt får folk færre barn enn før. Det er jo blitt en heltidsgeskjeft å ha barn», proklamerer Aftenposten-kommentator Therese Sollien denne uka. Hun forteller at forventningene til oppfølging av skole, omsorg og aktiviteter er for altfor store i vår tid. «Foreldre står og ser på treningen og heier. De følger sine egne barn til cuper og kamper», skriver Sollien og deler med sine lesere at hun forrige uke fikk ni beskjeder i appen for skolemeldinger. Sollien mener dagens altoppslukende foreldreskap er årsak til at folk får færre barn – eller står over hele prosjektet. Bare to uker tidligere uttrykte tidligere Ap-politiker og embetskvinne Ingunn Yssen liknende tanker i Morgenbladet. Hun mener kvinner i dag blir pålagt et regime for hva de skal gjøre som gravide og mødre, om rett mat, rett utstyr og rett oppdragelse. «Hensikten er nok god, men den er ødeleggende for kvinner. Jeg hadde aldri orket å bli mor i dag, under et slikt regime», sier hun.
Det er harde ord fra en profilert feminist, som fikk barn før full barnehagedekning og lange, betalte foreldrepermisjoner. Påstanden fra Sollien om at det er en heltidsgeskjeft å få barn, er også feil: Utbygging av barnehager og skolefritidsordninger gjør at kvinner kan ha både fulle stillinger og barn. Fedre tar i økende grad sin del av permisjoner, sykedager og utviklingssamtaler. Det er klart at en hverdag med full jobb og barn er hektisk. Det kan også være trøttende å se idylliserte bilder av familieliv på sosiale medier, eller forsøke å matche illustrasjonsbilder av perfekte matpakker. Foreldreskap kan oppleves altoppslukende, for sånn er livet med barn – en god del kjas, mas og logistikk, men også dypt meningsfullt. Å se en fotballkamp eller gå på en skoleavslutning er først og fremst veldig hyggelig.
Norge har historisk lave fødselstall, og et utvalg er satt ned for å undersøke hvorfor. At årsaken skal være samfunnets umulige krav til mødre, har vi vanskelig for å tro. Det kan være slitsomt, men er likevel fullt mulig å kombinere barn og full jobb i Norge i dag. Elendighetsbeskrivelsene er vilt overdrevne. Er du lei mas om perfeksjon, er det tross alt bare å legge bort telefonen.