Det er spennende tider for popmusikk i Midtøsten, sier Oslo World-aktuelle Zeyne. Men tordenskyene kaster lange skygger over nettopp dette.
Siden festivalen startet opp i 1994 har Oslo World hatt som mål for øye å bringe verden til Oslo og Oslo til verden. Godheten i oppdraget og tretti år med suksess til tross, forteller munnhellingen kanskje også noe om de statiske grensedragningene man manøvrerer seg mellom i kulturlivet.
Allerede abonnent? Logg inn
På lørdag er det duket for Musikkfest, også kjent som Musikkens dag, i store deler av hovedstaden.
Little Simz legger ikke mye imellom på sin nye plate. Hun vil at lytteren skal høre henne i sin råeste form.
David Bowies berømte uttalelse fra 1999, om hvordan han ser internettet som en «alien life form», ikke et verktøy, gjelder dobbelt når vi snakker om kunstig intelligens. «We’re on the cusp of something exhilirating and terrifying», sa rockens fremste kameleon ved årtusenskiftet. Ti år senere stod Bowies bransje, platebransjen, i en dyp krise. For selv om alle med blikket på framtida hadde sett det komme, tok det lang tid for plateselskapene å innse det åpenbare: internett forandret alt, og i løpet av få år gikk vi fra cd-er, via nedlastbare filer, til strømming. Bransjen var dårlig forberedt. Det førte til hva journalist og forfatter Steve Knopper kalte «platebransjens spektakulære fall i den digitale tidsalderen». I Knoppers 2009-bok «Appetite for Self-Destruction» intervjuet han hundrevis av musikkmennesker, han diskuterte bransjens grådighet, mangel på visjoner og egne evne til å havne bakpå. «The end is near», konkluderte han med den gang da.