Det er spennende tider for popmusikk i Midtøsten, sier Oslo World-aktuelle Zeyne. Men tordenskyene kaster lange skygger over nettopp dette.
Siden festivalen startet opp i 1994 har Oslo World hatt som mål for øye å bringe verden til Oslo og Oslo til verden. Godheten i oppdraget og tretti år med suksess til tross, forteller munnhellingen kanskje også noe om de statiske grensedragningene man manøvrerer seg mellom i kulturlivet.
Allerede abonnent? Logg inn
Den plagede kunstneren på det store lerretet.
«Don Carlo» i Operaen med suverene solister.
Link Wrays «Rumble» fra 1958, med den rå gitartonen, er fortsatt den eneste instrumentallåta som noen gang har blitt svartelista på amerikanske radiostasjoner. Ordet «rumble» var nemlig slang for slagsmål og gjengoppgjør. Likevel nådde den 16. plass på Billboard Hot 100 og 111. plass på R&B-lista. I 1950-tallets USA var Senatets «Juvenile Deliquency»-høringer et hett samtaleemne. De handlet om hva som «fordervet den amerikanske ungdommen» – og rock ’n’ roll ble beskrevet som en av katalysatorene for det moralske forfallet. Raseskillepolitikken, som fortsatt ble strikt håndhevet i sørstatene, lå som et bakteppe her.