Intervju

Rytmer etter døden

Americana-musiker Chuck Prophet får nytt liv via den magiske, kolombianske cumbia-musikken.

CUMBIA-CHUCK: Med briljant band i bakgrunnen. Foto: Kory ThibeaultCUMBIA-CHUCK: Med briljant band i bakgrunnen. Foto: Kory Thibeault

I 1984 dukket en skrukkete gjeng opp på Studio 26 i Universitetsgata i Oslo (i etasjen over lokalet der Last Train åpnet seinere samme år), for å spille på rockeklubben Ratz, drevet av Kai Jarre og meg selv. Kvintetten kalte seg Green on Red, og var sammen med The Dream Syndicate, The Long Ryders og The Bangles de mest sentrale bandene i en ny Los Angeles-bølge som ble kalt The Paisley Underground.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Essay

Bø!

Bylarm-aktuelle Bygdetrapen etablerer Telemark som et særegent litterært univers.

Album

Verdi verdig

Davidsen vokser seg inn i italiensk repertoar.

Kommentar

Det perfekte publikum

Foten har begynt å bevege seg. Fotbladet løfter seg så vidt fra fotstøtten. Mjukt hvisker foten gamle minner av tråkk mot dansegolvet. Nå fra rullestolen. «Det er noko med dei tonane», skal ho si til meg etterpå, mange ganger. Første gang jeg spilte offentlig, var på en aldersheim. Den hadde det perfekte publikummet, mente mange.