Mange arbeidere opplever at de blir varig syke på grunn av jobben sin. Noen eksponeres for farlige stoffer, andre får belastningsskader etter lang tid med harde tak. De som får godkjent lidelsene som yrkessykdom, kan få betydelig økonomisk erstatning. Men regelverket for hva som er godkjente yrkessykdommer, er nesten uendret siden 1958.
Derfor har Arbeidsdepartementet og -minister Tonje Brenna (Ap) i sommer sendt ut forslag til nytt regelverk og ny liste over yrkessykdommer på høring. Forslaget får nå det glatte lag fra regjeringens kanskje sterkeste støttespiller, LO.
– Vi er glade for at regjeringen tar initiativ til å oppdatere reglene. Men arbeidet her er rett og slett ikke godt nok, slår LO-leder Peggy Hessen Følsvik fast.
LO krever at regjeringen tar et skritt tilbake, jobber mer med saken og kommer med et nytt forslag.
Verre, ikke bedre
Det har vært et sterkt ønske fra fagbevegelsen i mange år å få oppdatert reglene for yrkessykdom, for å sikre at de som faktisk blir syke av jobben, kan få kompensasjon. Men det regjeringen har foreslått, kan faktisk føre til at flere kan gå glipp av erstatning, mener LO.
I sin høringsuttalelse skriver de at «de foreslåtte endringene på flere områder vil gi arbeidstakere dårligere vern enn det dagens system/liste er».
– De strammer inn på bevisbyrden for å få godkjent noe som yrkessykdom. Kravene til bevis er så strenge at du må bevise at det er belastningen som har påført deg sykdom, i stedet for at det er en sannsynlighet for at belastningen fører til det, sier leder i Fagforbundet Mette Nord.
LO mener også det foreslåtte systemet er mindre fleksibelt, siden det «innfører snevre og kategoriske krav til sykdomstilstander og årsaker, som kommer i tillegg til de lovbestemte kravene til årsakssammenheng og bevis. Forslagene er begrensede og restriktive.»
«Menn får enklere aksept for yrkessykdom enn kvinner.»
— Mette Nord, Fagforbundet-leder
Blant yrkesgruppene de mener ikke blir godt nok dekket med forslaget, er brannpersonell.
– Skal man tolke det de skriver, vil det kunne si at brannkonstabler ikke vil få godkjent kreftlidelser som blir godkjent i dag, som yrkessykdommer, sier Følsvik.
– Du må påvise at det er den eller den gassen som forårsaker det. Men er du i brennende hus er det tre, plast og mye annet som er der. Det er en cocktail av eksponering som forårsaker overhyppighet av kreft, sier Nord.
Bekymret for kvinner
En viktig grunn til at mange i fagbevegelsen har vært kritisk til det gjeldende regelverket har vært at det i liten grad er tilpasset mange av de kvinnedominerte yrkesgruppene, særlig innen helse og omsorg. Den kjønnsskjevheten blir dessverre videreført i det foreslåtte regelverket, mener LO.
– Vi ser at muskel- og skjelettlidelser, som er typisk for kvinnedominerte yrker, ikke er omfattet. Det kan se ut som at man fortsetter med en tilnærming basert på industri med støv og grovarbeid, mens utviklingen vi har hatt i offentlig sektor siden 1957 med kvinnedominerte grupper, de vil være taperne i systemet. Menn får enklere aksept for yrkessykdom enn kvinner, sier Nord.
– Gjelder denne kjønnsskjevheten også privat sektor?
– Ja, sier LO-leder Følsvik.
– Snakker man for eksempel om kreft, snakker WHO om at hyppighet av turnusarbeid og skiftarbeid gir økt risiko. Det gjelder flere enn arbeidsgrupper i helse og omsorg. Min gruppe, kabinpersonell, har for eksempel mye turnusarbeid og er utsatt. Det gjelder også store deler av kvinnedominerte serviceyrker.
Forsømte felt
I sin høringsuttalelse blinker LO ut fire felter der de mener forslaget er for svakt.
- Fysiske belastningslidelser, som de som stammer fra langvarig belastning med tunge løft.
- Muligheten til å få godkjent «long Covid» som yrkessykdom.
- Turnusarbeid og nattarbeid, der de peker på at mange studier viser sammenheng mellom hyppig turnus/nattarbeid og kreft.
- Psykiske belastningsskader. Forslaget har tidligere vært eksplisitt unntatt. I forslaget tas det inn at PTSD og depresjon etter krigsdeltakelse skal kunne godkjennes som yrkessykdom, men LO mener reglene må inkludere «sykdommer som følge av psykiske påkjenninger eller belastninger over tid».
