LivetKunst

En stille protest

Jannik Abel er mest redd i møte med mennesker. Likevel tar hun til gatene hver uke for å fotografere tusenvis av folk.

Sofie Grønntun Nissen (tekst) og Line Ørnes Søndergaard (foto)
Bærer skogen på sine skuldre: Jannik Abel plukker selvdøde stokker i skogen og tar dem hjem til atelieret. Enten blir de til kunst eller til ved. Denne stokken hadde ligget en stund og tørket. Da blir den litt lettere å drasse på. Bærer skogen på sine skuldre: Jannik Abel plukker selvdøde stokker i skogen og tar dem hjem til atelieret. Enten blir de til kunst eller til ved. Denne stokken hadde ligget en stund og tørket. Da blir den litt lettere å drasse på.

En ung mann sitter på Slottsplassen i Oslo, på kne, med hendene i bønn. Slik har han sittet i flere uker, uten å si et ord. Det er vinter, og lufta er tåkete. Foran ham på bakken ligger et stort Palestina-flagg og et lite skilt som leser «ceasefire now». Med store bokstaver. Jannik Abel fanger øyeblikket med kameraet så stille hun kan.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent