Stortinget behandler nå et forslag om å gjennomgå rammene for etterretningstjenesten. Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen sa i et intervju i mitt arbeide med boka «Spionkrigen» at det ikke var «særlig naturlig» med en «daglig oppfølging av tjenesten». Han opplyste at det kunne gå et halvår mellom hver gang han fikk en orientering.
Tidligere forsvarsminister Bjørn Tore Godal sa i et tilsvarende intervju at han aldri hadde «noen gjennomgang av metodebruk» i e-tjenesten. Godal sa også at etterretningssamarbeidet med USA er en varig gullstandard i det politiske forholdet mellom Norge og USA. E-tjenesten er underlagt forsvarssjef, som igjen er underlagt forsvarsminister.
E-tjenesten er en stat i staten, sammenvevd med statlige etater i USA.
Også Stortingets styring av E-tjenesten er mangelfull. Stortingets kontroll av E-tjenestens økonomi er overlatt til Riksrevisjonen. Det betyr også at Riksrevisjonen ikke er en uavhengig kontrollinstans i forhold til Stortinget, spesielt alvorlig på grunn av utenlandsk finansiering. Godal sa i det nevnte intervjuet at å unngå amerikansk finansiering «lar seg ikke gjøre».
«E-tjenesten er en stat i staten»
Stortinget har heller ikke tatt ansvar for en helt nødvendig reform av E-tjenesten. Nupi har kalt organiseringen en etterlevning, og påvist frustrasjon om styring innad i tjenesten. E-tjenesten bør legges direkte under Utenriksdepartementet, slik det er i Storbritannia for eksempel. Det en utbredt oppfatning i Forsvaret at det er på høy tid med en omorganisering.
Forsvarsministeren orienterer en gang i året stortingspresidenten om E-tjenesten virksomhet, med fagkomiteens ledelse og Riksrevisjonen til stede. Men parlamentarisk styring handler om mer enn å gi selektiv informasjon til tre politikere.
Det som oftest brukes som et argument for at E-tjenesten er under demokratisk kontroll er arbeidet til EOS-utvalget. Men i vedtektene går det fram at utvalget ikke har fullt innsyn, og skal ta spesielt hensyn til tjenestens samarbeidspartnere.
Forsvarsdepartementet som et overordnet organ har det primære ansvaret for kontrollen. Svært mye tyder på at denne kontrollen er nærmest ikke-eksisterende.
Stortinget har nylig vedtatt en ny lov for E-tjenesten. Men det holder ikke. For å sammenligne: Stortinget har også gitt politiet en egen lov, men har tillegg engasjert seg i en rekke saker, blant annet organisering. Hensynet til hemmelighold er ikke et argument for at Stortinget ikke skal kunne reformere styringen av E-tjenesten.
