Leder

Fotlenke kan ha reddet liv

Mylena Kifle

«Det virker nesten som at dere venter på at jeg skal bli påført fysisk skade eller drept.» Det skrev 30 år gamle Rahavy Varatharajan til politiet i Oslo lille julaften 2023. En drøy uke seinere ble hun funnet skutt og drept i en bil i Elverum. Ved siden av henne fant politiet den drapssiktede mannen med skuddskader og en revolver. Mannen døde seinere av skadene. Varatharajan og mannen hadde datet i fire måneder. Etter det ble slutt, forfulgte han Varatharajan og ble ilagt besøksforbud. Han brøt forbudet gjentatte ganger. Varatharajan fryktet for livet sitt og ba politiet om hjelp i ni måneder. Hun etterspurte både voldsalarm og omvendt voldsalarm uten hell. Familien har kalt det et «varslet drap» og rettet kraftig kritikk mot politiet.

«Lovendringen har vært svært effektiv.»

2024 startet dystert for flere: I januar og februar ble fire personer drept av en partner eller tidligere partner. Flere pårørende har sagt at de burde fått omvendt voldsalarm. Fotlenka ble innført i 2013 for å flytte byrden over på personen som utøver volden, men i løpet av ti år har alarmen bare blitt brukt 105 ganger. I etterkant av drapet på Varatharajan har justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) endret loven slik at det nå er lettere å gi en voldsutøver fotlenke. Lovendringen innebærer blant annet at påtalemyndighetene ikke trenger å gå via retten for å ilegge omvendt voldsalarm.

Lovendringen har vært svært effektiv: I juni kunne regjeringen melde om en dobling av bruken av fotlenka. I forrige uke meldte NRK at minst 100 voldsutøvere er ilagt omvendt voldsalarm etter lovendringen. På et halvt år har med andre ord like mange blitt ilagt omvendt voldsalarm, som fra 2013 til 2023. Ifølge VGs oversikt over partnerdrap i Norge ble 13 personer drept av en partner eller tidligere partner mellom januar og oktober 2023. Så langt i år er samme sju personer drept. Tallet på drepte er fortsatt for høyt, og arbeidet mot partnervold- og drap må starte med tidlig forebygging. Det er imidlertid liten tvil om at omvendt voldsalarm er et godt og effektivt tiltak.

Leder

Islen­dingsug

Lørdag går islendingene til valgurnene for å svare nei eller ja til om de vil starte forhandlinger med Brussel om Island skal bli medlem av EU. Islands sosialdemokratiske statsminister Kristrún Frostadóttir fører an sammen med ja-partiet Reformpartiet, som brøt ut av det konservative Selvstendighetspartiet i 2016 på grunn av uenighet om EU. De øvrige partiene er mot EU-medlemskap. Avstemningen på Island har fått mange norske EU-tilhengere til å trekke frisk luft i et håp om at et islandsk ja skal sette fyr på den norske EU-debatten. Spesielt tiltrekkende er den islandske modellen med to folkeavstemninger, der man først spør om man skal søke medlemskap, for deretter å stemme over forhandlingsresultatet. «Det er genialt», sier tidligere statssekretær i UD, Maria Varteressian. Håpet er at en første «uforpliktende» avstemning, et «ja til å se», skal gjøre det lettere å få til en innmelding i neste runde.

Bjørgulv Braanen

Svenske tilstander

For to år siden gikk alarmen i Sverige, da en politirapport avdekket at flere svenske barnevernsinstitusjoner var drevet av personer med tilknytning til grov kriminalitet. Det var allerede godt kjent at kriminelle nettverk var dypt involvert i private velferdstjenester. De både hvitvasker penger og tjener penger på å drive hjemmetjenester, sykehjem og skoler. Politirapporten fra 2024 sendte likevel sjokkbølger inn i svensk offentlighet. Barn med svake familiebånd og vonde opplevelser bak seg ble rett og slett plassert i institusjoner drevet av gjengkriminelle, finansiert over skatteseddelen. I et land hvor den kriminelle lavalderen nylig ble senket til 14 år fordi de som utfører kriminaliteten, har blitt stadig yngre, har offentlige penger gått til kriminelle miljøer som kan rekruttere på institusjoner de selv driver.

Mari Skurdal

Hjerte­var­me

I den nye boka «For rikt for hvem?» gjengir SSB-forsker Erling Holmøy og sjeføkonom i Alm Olav Slettebø en uttalelse fra Bjarne Håkon Hanssen da han i 2009 gikk av som Aps helseminister for å bli PR-rådgiver i First House: Som heltidspolitiker hadde han vært med på å bruke opp store verdier i mange år – nå skulle han være med å skape dem. En av de mest seiglivede mytene er at verdier skapes i det private, mens offentlig sektor bare bruker. Det er en absurd påstand, skriver økonomene, ettersom verdiskaping betyr å produsere noe folk er villig til å betale for, noe amerikanernes store utbetalinger til helse, omsorg og utdanning er eksempler på. Holmøy og Slettebø viser også at offentlig sektor ikke «eser ut», slik det ofte hevdes. De offentlige utgiftenes andel av nasjonalinntekten (BNI), fratrukket grunnrente fra olje og gass, har ligget nokså flatt de siste 30 årene. Det har faktisk vært et «massivt underforbruk» av avkastningen av oljepengene i forhold til ­handlingsregelen, til tross for en rekke kriser de siste årene: finanskrisa, oljepris­fallet, flyktningkrisa, korona­epidemien og Ukraina-krigen. Å snakke om at staten «tar» pengene våre, er lite dekkende, fordi 70 prosent av de offentlige utgiftene går direkte tilbake til enkeltindivider, i form av pensjoner, ytelser og tjenester. Det meste av denne «tilbakebetalingen» skjer i livs­faser vi ikke kan forsørge oss selv gjennom arbeid.

Bjørgulv Braanen