Leder

Fotlenke kan ha reddet liv

Mylena Kifle

«Det virker nesten som at dere venter på at jeg skal bli påført fysisk skade eller drept.» Det skrev 30 år gamle Rahavy Varatharajan til politiet i Oslo lille julaften 2023. En drøy uke seinere ble hun funnet skutt og drept i en bil i Elverum. Ved siden av henne fant politiet den drapssiktede mannen med skuddskader og en revolver. Mannen døde seinere av skadene. Varatharajan og mannen hadde datet i fire måneder. Etter det ble slutt, forfulgte han Varatharajan og ble ilagt besøksforbud. Han brøt forbudet gjentatte ganger. Varatharajan fryktet for livet sitt og ba politiet om hjelp i ni måneder. Hun etterspurte både voldsalarm og omvendt voldsalarm uten hell. Familien har kalt det et «varslet drap» og rettet kraftig kritikk mot politiet.

«Lovendringen har vært svært effektiv.»

2024 startet dystert for flere: I januar og februar ble fire personer drept av en partner eller tidligere partner. Flere pårørende har sagt at de burde fått omvendt voldsalarm. Fotlenka ble innført i 2013 for å flytte byrden over på personen som utøver volden, men i løpet av ti år har alarmen bare blitt brukt 105 ganger. I etterkant av drapet på Varatharajan har justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) endret loven slik at det nå er lettere å gi en voldsutøver fotlenke. Lovendringen innebærer blant annet at påtalemyndighetene ikke trenger å gå via retten for å ilegge omvendt voldsalarm.

Lovendringen har vært svært effektiv: I juni kunne regjeringen melde om en dobling av bruken av fotlenka. I forrige uke meldte NRK at minst 100 voldsutøvere er ilagt omvendt voldsalarm etter lovendringen. På et halvt år har med andre ord like mange blitt ilagt omvendt voldsalarm, som fra 2013 til 2023. Ifølge VGs oversikt over partnerdrap i Norge ble 13 personer drept av en partner eller tidligere partner mellom januar og oktober 2023. Så langt i år er samme sju personer drept. Tallet på drepte er fortsatt for høyt, og arbeidet mot partnervold- og drap må starte med tidlig forebygging. Det er imidlertid liten tvil om at omvendt voldsalarm er et godt og effektivt tiltak.

Leder

Byrå­kratisk drøm­me­slott

Å ha visjoner og langsiktige mål er vel og bra, men i politikken koker alt ned til om du klarer å bevege verden ut fra de betingelsene som foreligger her og nå. Norge står i dag utenfor EU, i likhet med Storbritannia, Sveits og Island, og politikerne håndhever landenes interesser ut fra det som er bestemt i et folkelig votum. Svaret er ulike allianser og samarbeidsforhold som styrker sikkerheten. I bidrag til Ukrainas forsvarskamp er det for eksempel nordeuropeiske land, Storbritannia, Norge, Nederland, Danmark, Sverige og Tyskland, som nå leder an. Det er ikke åpenbartat forsvaret av Ukraina hadde blitt sterkere hvis all forsvarspolitikk var underordnet Brussel. Likevel er det en klokkertro i EU-systemet på at det eneste saliggjørende er tettest mulig integrasjon på alle områder. Som en visjon i «Det kommunistiske manifest» ligger det et endelig mål der framme, den skinnende, perfekte superstaten.

Bjørgulv Braanen

Redde for sannheten

De Oscar-vinnende dokumentarfilmskaperne Yuval Abraham og Rachel Szor risikerer nå å miste sine israelske statsborgerskap. Årsaken er at de har lagd en film som dokumenterer den israelske hærens ringeakt for sivile liv i sin krigføring på Gazastripa. Den israelske kulturministeren Miki Zohar skrev på X at «Jeg vil handle umiddelbart for å inndra statsborgerskapet til disse avskyelige filmskaperne for forræderi mot staten». Han kaller dem landssvikere og sier at «ytringsfriheten ikke er en tillatelse til å forråde staten». Slik det framgår av vår kultursak i dag, vil han også identifisere og etterforske de anonyme militære kildene som snakker i filmen. De forteller om bruk av kunstig intelligens i utvelgelse av mål og om stor aksept for sivile tilleggsdrap.

Mari Skurdal

På tilliten løs

Fredag sa barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) at hun vil redegjøre i Stortinget om tiltak mot kriminelle aktører i barnevernet. Det er på høy tid. Allerede i mai fikk Barne- og familiedepartementet beskjed om at kriminelle aktører hadde etablert seg i flere barnevernsforetak på Østlandet. Funnet skriver seg fra en rapport laget av A-krimsenteret i Tønsberg, som sporer kriminelle koblinger til 16 ulike barnevernsforetak i Sør-Øst politidistrikt. I rapporten beskriver A-krimsenteret at eiere og daglige ledere som selv er involvert i kriminalitet, har ansatt andre kriminelle fra sitt nettverk. Dermed er det stor sannsynlighet for at offentlige velferdsmidler har havnet i kriminelle pengestrømmer og på den måten finansierer mer kriminalitet. Statsråden må nå svare på en rekke vanskelige spørsmål.

Lars Vegstein