Leder

Fotlenke kan ha reddet liv

Mylena Kifle

«Det virker nesten som at dere venter på at jeg skal bli påført fysisk skade eller drept.» Det skrev 30 år gamle Rahavy Varatharajan til politiet i Oslo lille julaften 2023. En drøy uke seinere ble hun funnet skutt og drept i en bil i Elverum. Ved siden av henne fant politiet den drapssiktede mannen med skuddskader og en revolver. Mannen døde seinere av skadene. Varatharajan og mannen hadde datet i fire måneder. Etter det ble slutt, forfulgte han Varatharajan og ble ilagt besøksforbud. Han brøt forbudet gjentatte ganger. Varatharajan fryktet for livet sitt og ba politiet om hjelp i ni måneder. Hun etterspurte både voldsalarm og omvendt voldsalarm uten hell. Familien har kalt det et «varslet drap» og rettet kraftig kritikk mot politiet.

«Lovendringen har vært svært effektiv.»

2024 startet dystert for flere: I januar og februar ble fire personer drept av en partner eller tidligere partner. Flere pårørende har sagt at de burde fått omvendt voldsalarm. Fotlenka ble innført i 2013 for å flytte byrden over på personen som utøver volden, men i løpet av ti år har alarmen bare blitt brukt 105 ganger. I etterkant av drapet på Varatharajan har justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) endret loven slik at det nå er lettere å gi en voldsutøver fotlenke. Lovendringen innebærer blant annet at påtalemyndighetene ikke trenger å gå via retten for å ilegge omvendt voldsalarm.

Lovendringen har vært svært effektiv: I juni kunne regjeringen melde om en dobling av bruken av fotlenka. I forrige uke meldte NRK at minst 100 voldsutøvere er ilagt omvendt voldsalarm etter lovendringen. På et halvt år har med andre ord like mange blitt ilagt omvendt voldsalarm, som fra 2013 til 2023. Ifølge VGs oversikt over partnerdrap i Norge ble 13 personer drept av en partner eller tidligere partner mellom januar og oktober 2023. Så langt i år er samme sju personer drept. Tallet på drepte er fortsatt for høyt, og arbeidet mot partnervold- og drap må starte med tidlig forebygging. Det er imidlertid liten tvil om at omvendt voldsalarm er et godt og effektivt tiltak.

Leder

Skattekutt?

Arbeiderpartiet har lansert skattekutt som oppskriften for å møte folks bekymringer med dyrtid og økt rente. Skattepolitikken er det sentrale redskapet for omfordeling, men det er et åpent spørsmål hvor effektivt det lindrer effekten av den sterke prisveksten, som vi har sett på strøm, mat og drivstoff. Hvis målet er å hjelpe dem som virkelig trenger det, kan avgiftskutt, prisregulering eller endring av Norges Banks mandat og rentepolitikk være vel så effektivt som breie – og marginale – kutt i inntektsskatten. For familier som sliter med å få endene til å møtes, handler det om balansen mellom inntektene på den ene sida og de løpende utgiftene på den andre. Det gjelder å ha penger nok til å betale de viktigste regningene – til bolig, energi og mat. Å øke inntektene, som har skjedd i de siste lønnsoppgjørene, har vært svært positivt, det samme har reduserte utgifter til barnehage og skolefritidsordning. Men like viktig er det å gjøre noe med de store utgiftsdriverne.

Bjørgulv Braanen

Nytt, norsk Klondyke

Vår tids fossespekulanter er allerede godt i gang med å sikre seg areal og kraft over det ganske land. I den norske kraftkøen står det i dag 120 datasentre, som har bedt om til sammen halvparten så mye kraft som Norge bruker årlig. I likhet med fossehandelen på slutten av 1800-tallet er det også i dag i hovedsak utenlandske firmaer som ser sitt snitt til å tjene gode penger på manglende regulering i Norge. Tilgangen på kulde, arealer og strøm har gjort Norge svært attraktivt for datalagringsbransjen. Hastigheten intensiveres av kappløpet om utvikling av kunstig intelligens. Da norske fossefall ble kjøpt opp i stor stil fram mot 1906, solgte grunneiere til småpenger sammenliknet med inntjeningsmulighetene til den nye vannkrafta.

Mari Skurdal

Kunsten å si ja

Onsdag legger finansminister Jens Stoltenberg fram regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027. Helt siden han overtok nøklene til Finansdepartementet i fjor, har Stoltenberg strødd om seg med formaninger om forsiktig offentlig pengebruk. I et intervju med Aftenposten trekker han fram inflasjon, økte renter og stor fallhøyde i aksjemarkedene som de mest akutte grunnene til å stramme inn i år. «Hva den neste krisen blir, eller når den kommer, vet vi ikke, men det er åpenbart godt å ha en buffer. Derfor holder vi litt igjen,» sier Stoltenberg. Signalene gir lite håp om nye velferdssatsinger eller spennende politiske eksperimenter i ukas budsjett. Blant embetsfolk i Finansdepartementet finnes et uoffisielt motto som brukes mot lobbyister og overambisiøse politikere: «Si nei før du sier hei».

Lars Vegstein