Leder

Fotlenke kan ha reddet liv

Mylena Kifle

«Det virker nesten som at dere venter på at jeg skal bli påført fysisk skade eller drept.» Det skrev 30 år gamle Rahavy Varatharajan til politiet i Oslo lille julaften 2023. En drøy uke seinere ble hun funnet skutt og drept i en bil i Elverum. Ved siden av henne fant politiet den drapssiktede mannen med skuddskader og en revolver. Mannen døde seinere av skadene. Varatharajan og mannen hadde datet i fire måneder. Etter det ble slutt, forfulgte han Varatharajan og ble ilagt besøksforbud. Han brøt forbudet gjentatte ganger. Varatharajan fryktet for livet sitt og ba politiet om hjelp i ni måneder. Hun etterspurte både voldsalarm og omvendt voldsalarm uten hell. Familien har kalt det et «varslet drap» og rettet kraftig kritikk mot politiet.

«Lovendringen har vært svært effektiv.»

2024 startet dystert for flere: I januar og februar ble fire personer drept av en partner eller tidligere partner. Flere pårørende har sagt at de burde fått omvendt voldsalarm. Fotlenka ble innført i 2013 for å flytte byrden over på personen som utøver volden, men i løpet av ti år har alarmen bare blitt brukt 105 ganger. I etterkant av drapet på Varatharajan har justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) endret loven slik at det nå er lettere å gi en voldsutøver fotlenke. Lovendringen innebærer blant annet at påtalemyndighetene ikke trenger å gå via retten for å ilegge omvendt voldsalarm.

Lovendringen har vært svært effektiv: I juni kunne regjeringen melde om en dobling av bruken av fotlenka. I forrige uke meldte NRK at minst 100 voldsutøvere er ilagt omvendt voldsalarm etter lovendringen. På et halvt år har med andre ord like mange blitt ilagt omvendt voldsalarm, som fra 2013 til 2023. Ifølge VGs oversikt over partnerdrap i Norge ble 13 personer drept av en partner eller tidligere partner mellom januar og oktober 2023. Så langt i år er samme sju personer drept. Tallet på drepte er fortsatt for høyt, og arbeidet mot partnervold- og drap må starte med tidlig forebygging. Det er imidlertid liten tvil om at omvendt voldsalarm er et godt og effektivt tiltak.

Leder

Røveri

Få grupper har et så ufortjent romantisk image som pirater. Gjennom alt fra litterære klassikere via Hollywood-filmserier til vår hjemlige Sabeltann har sjørøveri fått en aura av noe spennende, mystisk og ærerikt. Realiteten, både historisk og i dag, er både kjedeligere og kjipere: Sjørøvere er voldelige bander som med trusler om eller faktisk bruk av vold raner til seg midler. Historisk har en del av disse røverbandene vært det man kan kalle selvstendig næringsdrivende, men ofte har de også hatt ryggdekning fra stater, som enten eksplisitt har godkjent virksomheten, eller vendt det blinde øyet til når det har passet seg. Prinsippet om å omsette militær styrke til økonomisk gevinst utspiller seg i disse dager for åpen scene i Midtøsten. Som del av den selvvalgte monumentale fiaskoen USA og Israels krig mot Iran har vært, har USAs president Donald Trump fått en ny idé til hvordan de kan tjene penger på konflikten. Mandag kunngjorde han via sin egen plattform Truth Social at alle som vil gjennom Hormuzstredet nå, vil måtte betale en avgift på 20 prosent av alt gods de transporterer.

Pål Hellesnes

Den norske modellen

2026 er i ferd med å bli tidenes norske idrettsår. Seiersfesten startet under vinter-OL i Italia i februar, da Norge ble beste nasjon med totalt 41 medaljer. I mai fulgte hockeylandslaget for herrer opp med en sensasjonell VM-bronse, og fotballguttas bragd med å komme til kvartfinalen i fotball-VM føles stadig som en feberdrøm i sommerheten. Suksessen vekker naturligvis oppsikt internasjonalt, og mange leter etter den norske «vinneroppskriften». Mye av svaret hviler på en tilnærming som er helt unik for norsk idrettspolitikk. «Flest mulig, lengst mulig – gjennom allsidighet og variasjon», lyder den overordnede visjonen til Norges idrettsforbund for barneidretten i Norge. Derfor teller man ikke offisielt resultater fram til barna fyller 11 år, og i lagspill skal alle få tilnærmet lik spilletid.

Endre Ugelstad Aas

Å spille outsider

Mens England kunne juble for en plass i VM-semifinalen natt til søndag, har Nigel Farage antakelig andre ting å tenke på. For det koker i britisk politikk, og denne gangen er det Farage som er i hardt vær. Reform UK-lederen granskes etter å ha mottatt en uregistrert gave fra en kryptomilliardær. Da han nylig trakk seg som parlamentsmedlem, utløste han samtidig et suppleringsvalg i Clacton – et valg han selv har framstilt som en mulighet til å reinvaske navnet sitt. Det ser imidlertidikke ut til å gå helt etter planen. Etter at de største partiene i Westminster valgte å ikke stille kandidater, har Count Binface – en komiker med en søppelbøtte på hodet – blitt den mest omtalte utfordreren. Valget Farage håpet skulle bli en demonstrasjon av egen styrke, har i stedet blitt politisk satire. Det mest oppsiktsvekkende er imidlertid Farages uttalelse om at han stiller til valg for å «utfordre etablissementet».

Katarina Poensgen