Leder

Fotlenke kan ha reddet liv

«Det virker nesten som at dere venter på at jeg skal bli påført fysisk skade eller drept.» Det skrev 30 år gamle Rahavy Varatharajan til politiet i Oslo lille julaften 2023. En drøy uke seinere ble hun funnet skutt og drept i en bil i Elverum. Ved siden av henne fant politiet den drapssiktede mannen med skuddskader og en revolver. Mannen døde seinere av skadene. Varatharajan og mannen hadde datet i fire måneder. Etter det ble slutt, forfulgte han Varatharajan og ble ilagt besøksforbud. Han brøt forbudet gjentatte ganger. Varatharajan fryktet for livet sitt og ba politiet om hjelp i ni måneder. Hun etterspurte både voldsalarm og omvendt voldsalarm uten hell. Familien har kalt det et «varslet drap» og rettet kraftig kritikk mot politiet.

«Lovendringen har vært svært effektiv.»

2024 startet dystert for flere: I januar og februar ble fire personer drept av en partner eller tidligere partner. Flere pårørende har sagt at de burde fått omvendt voldsalarm. Fotlenka ble innført i 2013 for å flytte byrden over på personen som utøver volden, men i løpet av ti år har alarmen bare blitt brukt 105 ganger. I etterkant av drapet på Varatharajan har justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) endret loven slik at det nå er lettere å gi en voldsutøver fotlenke. Lovendringen innebærer blant annet at påtalemyndighetene ikke trenger å gå via retten for å ilegge omvendt voldsalarm.

Lovendringen har vært svært effektiv: I juni kunne regjeringen melde om en dobling av bruken av fotlenka. I forrige uke meldte NRK at minst 100 voldsutøvere er ilagt omvendt voldsalarm etter lovendringen. På et halvt år har med andre ord like mange blitt ilagt omvendt voldsalarm, som fra 2013 til 2023. Ifølge VGs oversikt over partnerdrap i Norge ble 13 personer drept av en partner eller tidligere partner mellom januar og oktober 2023. Så langt i år er samme sju personer drept. Tallet på drepte er fortsatt for høyt, og arbeidet mot partnervold- og drap må starte med tidlig forebygging. Det er imidlertid liten tvil om at omvendt voldsalarm er et godt og effektivt tiltak.

Leder

Løftebrudd

Strømprisene øker faretruende. I Vest-Norge var snittprisen på 1,35 kroner per kilowattime i går. Det er 1,19 kroner høyere enn samme dag året før. I Sørvest-Norge var prisen enda høyere. Magasinene i Sør-Norge har ikke vært tommere på 20 år, viser tall fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Utover vinteren ventes prisene å stige ytterligere, og industrien frykter et strømprissjokk.

Angriper sykehus

«De humanitære prinsippene ser ikke ut til å gjelde lenger. Så vi må kjempe for dem på nytt.» Det sier Morten Rostrup, som var med å starte den norske avdelingen av Leger Uten Grenser i 1996, til Aftenposten. Da han begynte å jobbe for organisasjonen, var sykehus det tryggeste stedet du kunne oppholde deg i en krigssone. Det har endret seg. Både på Gaza og i Ukraina har helsevesenet blitt strategiske angrepsmål. Ifølge Rostrup rettes angrep mot helsepersonell og sykehus for å presse folk ut av områder, sånn at de skal bli lettere å okkupere.

Politisk teater

«Wir schaffen das!» – «Dette klarer vi!» Slik lød Angela Merkels respons på flyktningkrisa i 2015, da nærmere én million mennesker krysset Middelhavet fra Nord-Afrika og Midtøsten. Elleve år seinere er det ikke mye igjen av den europeiske stå-på-viljen. Dét ble tydelig da rundt 60.000 afrikanske migranter før helga kom svømmende inn i den spanske enklaven Ceuta. I stedet for å stramme opp Marokko, som etter alt å dømme har tilrettelagt for folkevandringen, valgte Europas ledere å rotte seg sammen mot Spania og landets liberale innvandringspolitikk. I et åpent brev undertegnet av 22 regjeringssjefer i EU blir kaoset i Ceuta satt i sammenheng med Spanias planer om å gi amnesti til papirløse innvandrere. Bildene fra Ceuta var dramatiske, men realiteten er at spanske myndigheter relativt raskt fikk kontroll på situasjonen. Allerede fredag ettermiddag meldte regjeringen at 48.000 av migrantene hadde returnert til Marokko.