Anmeldelse

Straffen for å bli mor

Clair Wills’ fortelling om ugifte mødre i Irland er rystende fordi den tilhører moderne historie.

MOR OG BARN: Giovanni Bellinis maleri ­«Jomfru Maria tilber det sovende barnet» fra begynnelsen av 1460-tallet. FOTO: THE METROPOLITAN MUSEUM OF ARTMOR OG BARN: Giovanni Bellinis maleri ­«Jomfru Maria tilber det sovende barnet» fra begynnelsen av 1460-tallet. FOTO: THE METROPOLITAN MUSEUM OF ART

Clair Wills

Min mormors hemmeligheter. Eller: Forsvunne personer

Sakprosa

Oversatt av Sigrid Grande

Forlaget Press 2024, 226 sider

Da jeg leste den britiske forfatteren og akademikeren Clair Wills’ bok «Min mormors hemmeligheter», som nylig er kommet på norsk, tenkte jeg på avslutningssetningene i Dag Solstads såkalte Telemarks-roman, der forfatteren selv husker tilbake til hvordan han som fjortenåring i møte med sin sterkt bibeltro mormor måpte over den enorme mentale avstanden mellom dem: «Jeg skjønte at det lå hundrevis av år imellom oss. Noen forferdelige hundreår. Nesten ubegripelige.» Denne kløften kan sikkert flere ha kjent, om de har foreldre eller besteforeldre som er oppvokst i en annen type samfunn eller på den andre siden av et betydelig kulturelt skifte, og denne nesten svimlende avstanden til mennesker som på andre måter er nær – i slekt, tid og rom – er det som fascinerer også i Wills’ sterke bok.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Kommentar

Aften­posten lanserer forbru­ker­vei­led­ning.

Intervju

Hva er det vi gjør med gjenfer­dene vi arver, spør Ali Smith.

Nordisk råd

Påstanden om at høgre­ori­entert dikting blir halde nede av eit venstre­ori­entert parnass minner om kritikken vi pla høyre frå dei såkalla ‘woke’.