Ei liti stund

AnmeldelseTom Egil Hverven12. oktober

Felles røtter: Jon Fosse og Olav H. Hauge møtte hverandre noen ganger før Hauge døde i 1994. Foto: Odd E. Nerbø

Olav H. Hauge

Lauvhytter i skogen. Dikt i utval

Dikt

Samlaget 2024, 128 sider

S. A. Hevrøy, O. Karlsen, I. Nielsen & F. Parelius (red.)

Jon Fosse

Her må då ordi koma. Nye lesingar i Olav H. Hauges dikting

Sakprosa

Novus 2024, 244 sider

To bøker med dikt og lesninger av poesi kan med stort utbytte leses sammen. En ny antologi, «Her må då ordi koma» inneholder lesninger av Olav H. Hauges forfatterskap, med utgangspunkt i et dikt hvor Hauge sammenligner en duk med et papir – eller med nylagt is på fjorden, der fuglene kan sette seg. Antologien gir spenstige innganger til Hauges diktning, med relevans også for å forstå en del av bakgrunnen til fjorårets nobelprisvinner, Jon Fosse.

Clair Wills’ fortelling om ugifte mødre i Irland er rystende fordi den tilhører moderne historie.

Straffen for å bli mor

AnmeldelseBjørn Ivar Fyksen12. oktober

MOR OG BARN: Giovanni Bellinis maleri «Jomfru Maria tilber det sovende barnet» fra begynnelsen av 1460-tallet. FOTO: THE METROPOLITAN MUSEUM OF ART

Clair Wills

Min mormors hemmeligheter. Eller: Forsvunne personer

Sakprosa

Oversatt av Sigrid Grande

Forlaget Press 2024, 226 sider

Da jeg leste den britiske forfatteren og akademikeren Clair Wills’ bok «Min mormors hemmeligheter», som nylig er kommet på norsk, tenkte jeg på avslutningssetningene i Dag Solstads såkalte Telemarks-roman, der forfatteren selv husker tilbake til hvordan han som fjortenåring i møte med sin sterkt bibeltro mormor måpte over den enorme mentale avstanden mellom dem: «Jeg skjønte at det lå hundrevis av år imellom oss. Noen forferdelige hundreår. Nesten ubegripelige.» Denne kløften kan sikkert flere ha kjent, om de har foreldre eller besteforeldre som er oppvokst i en annen type samfunn eller på den andre siden av et betydelig kulturelt skifte, og denne nesten svimlende avstanden til mennesker som på andre måter er nær – i slekt, tid og rom – er det som fascinerer også i Wills’ sterke bok.

I bind to av Ivo de Figueiredos Munch-biografi står kunstnerens omskiftelige, men utbytterike forhold til Tyskland i sentrum.

Kontroll på kontinentet

AnmeldelseKåre Bulie12. oktober

Omflakkende: Edvard Munch var ikke fremmed for å dykke ned i ett og annet vannhull. Maleriet «Rundt drikkebordet» er datert 1926–1930. Foto: Munchmuseet/Wikimedia Commons

Ivo de Figueiredo

Stormen. En biografi om Edvard Munch. Bind 2

Biografi

Aschehoug 2024, 444 sider

Bøker som virker i norsk offentlighet før de er kommet ut, er sjeldne. Bind to av «Stormen», Ivo de Figueiredos Edvard Munch-biografi, har imidlertid allerede ført til tidstypiske endringer. I Morgenbladet problematiserte historikeren nylig den måten Munch-maleriet «Historien», som i mellomkrigstiden var i tysk-jødisk eie, i 1939 kom samleren Rolf Stenersen i hende på – og senere Munchmuseet. Den opprinnelige eierens arvinger har for lengst kontaktet museet angående en mulig kompensasjon. Etter først å ha avvist kravet har institusjonen nå lovet at den vil opprette et etisk råd og drøfte temaet om igjen.