Slik som verden ser ut nå, er jeg ekstra opptatt av å snakke med representanter for både det jødiske og de muslimske trossamfunnene, sier Birte Nordahl.
1. august tiltrådte hun stillingen som generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssyn (STL). Det har vært en hektisk høst. Det toppet seg denne uka. En spesiell uke for både jøder og muslimer i Norge.
Mandag 7. oktober deltok hun i minnemarkering hos Det Mosaiske Trossamfund med statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), stortingspresident Masud Gharahkhani og statsråd for tros- og livssyn Kjersti Toppe, samt Kongehuset. Onsdag besøkte hun Rabita-moskeen med statsminister Støre og trosminister Toppe. Rabita er den moskeen i landet som har flest palestinske og libanesiske medlemmer.
Tirsdag var hun i panelsamtale på Universitetet i Oslo om religionens rolle i konflikten i Midtøsten. I tillegg til en rekke andre møter som angår tros- og livssyns-Norge som møter om lovutvalget for negativ sosial kontroll, ny finansieringsordning og ny digital gravferdsmelding.
Når vi intervjuer henne i STLs lokaler i Oslo sentrum har hun nettopp hatt kontaktmøte med Muslimsk Dialognettverk.
I likhet med jødene i Norge opplever de at traumene krigen i Midtøsten påfører dem ikke anerkjennes av storsamfunnet.
– Nå gjelder at storsamfunnet og politikerne komme sterkere på banen, sier Nordahl.
Vil ha ytringsansvar
Nordahl er teolog. Hun jobbet i Oslo domkirke under 22. juli, og var ledende domkirkeprest der i noen år etter. Hun har drevet med sosialt arbeid som avdelingsleder i Kirkens Bymisjon. Hun har forsket på sivil respons på kriser ved Universitetet i Oslo og Columbia University i New York. Nå mener hun det er på tide at både jøder og muslimer blir møtt på hvor hardt det er å være så dypt berørt.
– Mange føler seg så aleine. For få på jobben deres spør dem om hvordan de har det. For få vet hvor redde mange er når telefonen ringer. Hvordan barn har det, hvordan de isolerer seg og hvordan barn og unge formes av et ekstremt hardt ytringsklima.
Nordahl mener det er på tide å børste støv av begrepet «ytringsansvar». Hun vet at mange føler at religionsdialog nå føles nytteløst når det viktigste er å få stoppet krigen.
– Likevel mener jeg det er livsviktig å ha en dialog der vi fokuserer på det vi står sammen om. Det skal være trygt å være minoritet her i Norge.
Klarer ikke bli enige
Nordahl viser til at opplevd trygghet i Norge er målt mye høyere enn i andre europeiske land. Hun tror snart 30 år med religionsdialog som har vokst fram fra grasrota, er en viktig grunn til det. Nøkkelpersoner i de religiøse miljøene snakker sammen, jobber sammen, kjenner hverandre.
– Blant våre femten medlemmer er ikke enighet om Midtøsten overkommelig nå, slår Nordahl fast.
Hun sier at det er et kjennetegn ved kriser at ting blander seg:
– Innenriks og utenriks blander seg. Religion og kultur blander seg. Religion og nasjonaliteter blander seg.
I Norge er vi ikke så gode på å være uenige, mener Nordahl.
Det er derfor dialogen er et spesielt viktig verktøy nå. Den er et uenighetsfellesskap, vi trenger ikke å være enige for å anerkjenne hverandre, sier hun.
– Dialogen fordrer at du anerkjenner dem som sitter rundt bordet. Akkurat som den de er. De skal ikke representere noen andre enn seg selv. De skal ikke stå til ansvar for andres overgrep, sier hun.
Ble sitert av Støre
Den bilaterale religionsdialogen mellom Det Mosaiske Trossamfund og Muslimsk Dialognettverk er satt på pause. Det opplyste styreleder i DMT Ronen Bahar til Utrop denne uka.
Men den felles dialogen mellom alle de 15 medlemssamfunnene har fortsatt. I september hadde STL sitt ordinære rådsmøte i synagogen Muslimsk Dialognettverk var representert. Deres leder Senaid Kobilica var også med på en felles uttalelse fra STL lederforum i september i år.
Da statsminister Jonas Gahr Støre talte på minnemarkeringen i synagogen 7. oktober denne uka, siterte han fra den:
«Sammen insisterer vi på retten til alle menneskers liv og trygghet. Sammen fordømmer vi jødehat. Sammen fordømmer vi muslimhat. Sammen forfekter vi nulltoleranse for vold. Vi ønsker fred og frihet for både palestinere og israelere i Midtøsten, uten at det går på bekostning av den andre part»
– Dette er mektig og modig, sa Støre.
Torsdag denne uka besøkte statsminister Støre og statsråd for tros- og livssyn Kjersti Toppe (Sp) Rabita-moskeen der enkeltmedlemmer har mistet så mange som 54 slektninger i Gaza. Birte Nordahl og STL fasiliterte møtet.
– Jeg ser at det er tøft, og jeg ser at folk er slitne av krig, konflikt og av å frykte for sine kjære, sa Jonas Gahr Støre til de frammøtte.
Vil vise vei
En ny Amnesty-rapport har dokumentert at antall språklige angrep i sosiale medier har økt mot jøder og muslimer som deltar i debatten etter krigen i Gaza. Unge rammes særlig hardt.
På halvannet år har nordmenn etterlatt over 300.000 kommentarer under innlegg om Midtøsten-konflikten på Facebook, med en gjennomsnittlig økning i språklige angrep fra 2,2 til 4,9 prosent.
– Jeg tror vi er bakpå når det gjelder å forstå hva slags avtrykk det siste året i Midtøsten har på Norge, sier Nordahl.
Selv om dialogpartnere er uenige er det en moralsk konsensus, legger hun til.
– Vi spytter ikke etter hverandre, vi slår ikke, vi baktaler ikke hverandre, vi snakker sammen.
Tirsdag deltok Nordahl i et panel ved Universitetet i Oslo. En muslimsk gutt kom bort til henne etter arrangementet. Han hadde behov for å kritisere Israel, si at det var folkemord. Samtidig ville han ikke gjøre norske jøder vondt. Han ville ha hjelp til å bruke riktige ord og til å snakke sant, uten å såre.
– Det er det som er utfordringen. Der vil vi vise vei, sier Nordahl