Her om dagen så jeg en uttalelse fra en kvinnelig norsk artist, som det er like greit å la forbli navnløs her. Det gjaldt en fersk låt, der temaet visstnok var nytt, progressivt og moderne: en klassisk låt om livet på veien som musiker, og omkostningene dette har for private relasjoner av alle slag. Det banebrytende med denne låta, skulle være at det for en gangs skyld ble skildret fra et kvinnelig perspektiv.
Joni Mitchell-arkivserien har nådd en eksplosivt kreativ men også krevende fase i karrieren. Gevinsten ved et dypdykk er like fullt enorm.
Ut på tur
