DebattEu

Virkelig, Osvold?

Jan Erik Grindheim (Professor ved USN og tilknyttet tankesmien Civita)

Cand.philol. Leif Osvold skriver 2. oktober i en kommentar til Klassekampens intervju med Aftenpostens politiske redaktør Kjetil Alstadheim at tittelen på hans siste bok «Alle tok feil» er fullstendig feil. Boken handler om EU og at Norge kunne ha fått innflytelse på beslutningene i EU dersom vi var medlem. Noe Osvold er svært uenig i, siden vi bare «ville ha fått 13–14 medlemmer av EU-Parlamentets 720». Vel, det er ni land av de 27 som i dag er medlemmer av EU som er mindre enn Norge, og to, Danmark og Finland, som er jevnstore med Norge. De 11 landene skjønner åpenbart ikke sitt eget beste, skal vi tro Osvold.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag brukerLogg inn

Debatt

Israel

Takk til Halvor Fosli

Takk til Halvor Fosli for hans innlegg i Klassekampen 3. mai. Jeg har lenge undret meg på hvordan man kan forsvare grusomhetene i Gaza. Fosli ga meg svaret. Det er jo selvsagt enkelt. Det er bare å gjengi alle Israel sine kulepunkter.

Arne Birger Heli
Usa

Styrker DEI viten­skapen?

Min kritikk av DEI-ideologien ved amerikanske universiteter har falt Ronny Kjelsberg tungt for brystet. I et innlegg 29. april hevder han uriktig at «Frøland tilsynelatende ensidig støtter seg på informasjon fra den stadig mer ytterliggående høyresiden». Harvard-universitetet har nettopp offentliggjort to rapporter som beskriver et miljø preget av frykt, fiendtlighet og eksklusjon, som svekker ytringsfriheten. De konkluderer med at det er behov for omfattende endringer. Så mye for Kjelsbergs påstand om at jeg sprer «ytre høyre»-propaganda. Kjelsberg hevder at DEI-ideologien er i tråd med «rådende vitenskapsfilosofiske erkjennelser». Han henviser til «postpositivisme» som han mener gir støtte for dette.

Stig S. Frøland
Israel

Et spørsmål om moral

Halvor Fosli (Klassekampen 2. mai) påstår at jeg «stryker i induktiv metode» fordi jeg – i likhet med en rekke menneskerettighetsorganisasjoner og FN-organer – trekker slutninger om Israels krigføring ut fra veldokumenterte mønstre. Når en stat systematisk angriper sykehus, FN-skoler, ambulanser og hjelpekolonner, er det vel nettopp induktiv metode som tilsier at vi må spørre: Er dette tilfeldigheter eller en villet strategi? Det eneste gyldige beviset for Fosli synes å være en ren tilståelse: «Vår strategi: å henrette barn.» Men vi trenger ikke lese tankene til israelske generaler, det holder å se hva de gjør – igjen og igjen. Tilfellene jeg nevnte i innlegget, var bare de siste i en lang rekke. Vi kan også se på drapet på Hind Rajab – den seks år gamle jenta som tryglet om hjelp via telefon fra en bil full av døde slektninger. Røde Halvmåne fikk koordinatene, avklarte med IDF og sendte et redningsteam. Både Hind og de to ambulansearbeiderne ble drept.

Shoaib Sultan