I god tro

Øredøvende stillhet

Vi trenger ikke flere fellesuttalelser om «dialog og fred». Vi trenger en ærlig diskusjon om krigens kostnader.

FATTIG TRØST: At trossamfunn står sammen i Norge, hjelper ikke akkurat barna i Gaza, skriver forfatteren. Her krater etter israelsk bombing av Gaza i september. FOTO: ABDEL KAREEM HANA, NTB/APFATTIG TRØST: At trossamfunn står sammen i Norge, hjelper ikke akkurat barna i Gaza, skriver forfatteren. Her krater etter israelsk bombing av Gaza i september. FOTO: ABDEL KAREEM HANA, NTB/AP

Jeg er lei. Jeg er lei av å høre de samme flosklene om «dialog» og «fred» hver gang en bombe faller over et palestinsk nabolag eller når sivile i Libanon rives i stykker av israelske missiler. Jeg er lei av de evige debattene om hijab og muslimer i Norge som aldri klarer å integrere seg. Mens barn ligger døde i ruinene, hele familier blir utslettet i sitt eget hjem, diskuterer vi nok en gang «islam i Norge», eller sender ut platte uttalelser om fred og forsoning.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

I god tro

Religion og ideologi blir til skylapper i møte med sannheten om Israels folkemord i Palestina.

Den finnes en indre spenning i Pride. Det er den samme spenningen som folke­kir­ken alltid har stått i.

Irans vei mot demokrati har i et århundre blitt sabotert av vestlig inn­blan­ding.